Se hvor nu Jesus treder.
Dette er en av våre mest kjente påskesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 134 med tolv strofer. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og hadde opprinnelig fjorten strofer. Melodien er ved Anders Arrebo fra 1627 eller Kingos egen fra 1699.
Vi siterer strofe en (NoS):
Se hvor nu Jesus treder
hen til den morderstad,
enskjønt man ham bereder
så stort et blodebad,
I Norsk Salmebok står salmen plassert under «Palmesøndag». I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 285 og her er den publisert med tretten strofer under «Palmesøndag».
Vi siterer strofe to (NoS):
enskjønt med guddoms-øye
nu fengsel, kors og nød
han forut skuer nøye,
ja, ser sin visse død.
Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. Thomas Kingo hadde fått i oppdrag å utarbeide en ny salmebok for Danmark og Norge. Første del av dette verket forelå i 1689 og det var meningen å ta den i bruk med en gang. Men så ble plutselig godkjenningen trukket tilbake og arbeidet overlatt til en komite. Ikke før i 1699 ble det innført en ny salmebok i begge rikene.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Dog vil han fri i sinne
mot sine fiender gå,
han vet han skal dem binde
og evig seier få.
Salmen er en av våre kjernesalmer. Den er trykket i de aller fleste danske og norske salmebøker både i nyere og eldre tid. Vi finner salmen bl. a. i Kingo, Guldberg, Pontoppidan, Hauge, Lammers, Harpen, Landstad og Blix.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Her er han som vil løse
hver syndebunden trell,
her er han som vil øse
sin trøst i bange sjel.
Salmen er tatt med både i Nynorsk Salmebok, Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok. Den er også videreført i den nye norske salmeboken vår fra 2013. I den danske salmeboken finner vi salmen som nummer 176 med ti strofer.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Her er han som vil favne
deg med sin kjærlighet,
her er han som vil gavne
deg med sin blodig sved.
Mrn salmen Se nu hvor Jesus treder fikk en ganske hard medfart i Gustav Jensens første forslag til revidert salmebok. Han hadde rettet teksten i flere av strofene i salmen. Verst gikk det ut over strofe 7-9 i originalen. Feilene ble rettet opp i den endelige utgaven og salmen fikk samme ordlyden som i Landstads Kirkesalmebog.
Vi siterer strofe seks (NoS):
Her er han som vil bære
en tornekrans for deg,
her er han som vil være
din drott evindelig.
I Norsk Salmebok er det igjen gjort rettinger i den siste av disse strofene. Hos Landstad lyder den slik i moderne form: «Her er han, som vil gyde / For deg sitt hjerteblod / Her en han, som vil yde / Til deg en salig flod.» Norsk Salmebok har: «Her er han som vil gyde / for deg sitt hjerteblod / som deg et vell vil byde / av nådens dype flod».
Vi siterer strofe syv (NoS):
Her er han som vil gyde
for deg sitt hjerteblod,
som deg et vell vil byde
av nådens dype flod.
Skriftordet som salmen bygger på, handler og Jesu inntog i Jerusalem. Folket ventet på en konge som skulle befri Israel. Men Jesu rike var ikke av denne verden. Han kom ridende på en asenfole. Det var lite som minnet om pomp og prakt. Han ble likevel møtt palmegrener og Hosiannarop.
Vi siterer strofe åtte (NoS):
O Jesus, gid jeg kunne
som jeg så gjerne vil,
deg ære noenlunde,
hjelp du meg selv dertil!
Vi finner teksten for Palmesøndag bl. a. i Matt 21, 1-9: «Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
Vi siterer strofe ni (NoS):
Så vil jeg gjerne kaste
min kappe på din vei
og med i flokken haste
som villig følger deg.
Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som «Sorgen og gleden de vandrer til hope» og «Far verden, far vel».
Vi siterer strofe ti (NoS):
Jeg bærer mine palmer
til ærens konge frem,
jeg synger mine salmer,
o Jesus, hør dog dem!
Vi siterer strofe elleve (NoS):
Mitt Hosianna klinger
ved din den gode Ånd,
min sjel til deg seg svinger,
oppløftet ved din hånd.
Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget han seg bort fra de tyske salmene. Kingo døde i Odense i 1703. Han ligger begravet på en kirkegård utenfor byen. Men hans salmer vil bli husket. At salmen «Se hvor nu Jesus treder» også er videreført Norsk Salmebok (2013), viser hvor aktuell, felleskristelig og slitesterk den er.
Vi siterer strofe tolv (NoS):
Til lykke, ja til lykke,
min konge, gå av sted
min død å undertrykke!
Ha takk i evighet!
Kilder:
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40