Guds salige godhet og nåde.
Salmen er skrevet av Johannes Brunsmand i 1687. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 490 med åtte strofer. Den står plassert under ”4. søndag etter trefoldighet”. Melodien som er oppgitt, er «Med sorgen og klagen hold måde».
Vi siterer strofe en (LR):
Guds salige godhet og nåde
Som ikke har mål eller måde,
Sig alle til kjenne har givet,
Innbyder oss alle til livet.
Johannes Brunsmand er en norsk-dansk prest og salmedikter, født i Trondheim 30. oktober 1637. Hans far var presten Bernhard Brunsmand. Moren het Margrethe Mogensdatter. I sin barndom ble Johannes forfulgt av uhell hvor han en gang falt ned i en kjeller og en annen gang holdt på å drukne i en elv. Etter dette måtte han leve med en svak helse livet ut.
Vi siterer strofe to (LR):
Den driver oss alle og tukter
Å bære omvendelsens frukter.
Og synden å sky og forlate,
Som helvede selv den å hate.
Johannes Brunsmand gikk på skole i Trondheim og skulle i 1658 sendes på Universitetet i København. Men på grunn av krigen, hvor Trondheim nettopp var avstått til Sverige, måtte han dra til Universitetet i Uppsala i stedet. Etter fredsslutningen reiste han i 1661 til København for å fortsette sine teologistudier. Han ble rektor ved Herlufsholm skole i 1668 og fra 1679 prest ved Vartov Hospital, samt ved Børnehuset og Pesthuset. Fra 1685-1707 var han kun prest ved Vartov.
Vi siterer strofe tre (LR):
All verdslig begjæring forsage,
At vi må vår Herre behage,
Og leve vårt høie kall verdig,
Gudfryktig og tuktig, rettferdig, –
Brunsmand giftet seg med postmesterenken Magdalene Andersen Klaumann i 1687. Hun var velstående med stor formue og flere barn. Da hun døde år 1700, gav skiftet ham store problemer. Men Johannes Brunsmand ble i sitt embete livet ut. Han døde 25. juli 1707 etter lang tids smertefull sykdom.
Vi siterer strofe fire (LR):
Og efter hans salige vilje
Og velbehag alltid oss stille,
Med sukk og med inderlig lengsel
Å løses og løftes av fengsel, –
Til de mest kjente verkene etter Johannes Brunsmand regnes Køge Huus-Kors, Aandelig Siunge-Lyst og Den siungende Himmellyst. Det siste verket er i seg selv en liten salmebok som inneholder 90 originale salmer med et tillegg på 18 salmer av andre forfattere. Kingo tok med 9 av Brunsmands salmer i Vinter-Parten i 1689, men bare en av disse ble utgitt i Kingos salmebok i 1699.
Vi siterer strofe fem (LR):
Guds komme i skyen forvente
Når han de utvalgte vil hente
Med ånder og englenes skare,
Sin herlighets kraft åpenbare.
I den danske salmeboken finner vi kun salmen Hvorfor vil du dog klage etter Johannes Brundmands oversettelse fra 1680. Salmen er opprinnelig skrevet av Johann Heermann i 1630 og bearbeidet av N.F.S. Grundtvig i 1864. Men hos Rynning er det referert til vel 60 originale og mer enn 30 oversatte og bearbeidede salmer av Johannes Brunsmand. Det var Landstad som først fant frem den gamle Brunsmand-salmen Guds Salige Godhed og Naade og tok den med i sin salmebok med ubetydelige rettelser.
Vi siterer strofe seks (LR):
For oss led han pine og smerte
At rense vårt syndige hjerte,
All ondskap fra oss at bortskjære,
At vi må hans eiendom være, –
I Landstads reviderte salmebok finner vi en salme av Johannes Brunsmand. Gamle Landstad hadde to salmer etter Johannes Brunsmand, en oversettelse og en i original. Han er ikke representert i Norsk Salmebok, men Nynorsk Salmebok tok inn ”Guds salige godhet og nåde” på bokmål under ”4. sundag etter trieining”.
Vi siterer strofe syv (LR):
I sjel og i legeme rene
Rettsindig og trolig ham tjene,
Hans Ånd ei med synder bedrøve,
I godhet oss idelig øve.
Johannes Brunsmand sine salmer er bibelske og fortrøstningsfulle. Men ganske mange av dem er omdiktninger og parafraser over de bibelske salmene. Det gjelder f. eks. ”Som en Hiort i Heden higer”. Salmen bygger på salme 42 og har tolv strofer tilsvarende antallet vers i Bibelen. Salmen ble publisert i Den sjungende Himmel-Lyst i 1687 og tatt med i En Ny og Fuldkommen Dansk Psalme-Bog inneholdendes 1010 Psalmer som kom ut i København i 1709. De fleste av Brunsmands salmer ble republisert nettopp i ”1010 Psalmer”. Salmen ”Guds salige godhet og nåde” er derimot en selvstendig salme. Den har ikke noen slik kobling til Bibelens salmer. Men Rynning oppgir likevel Tit 2, 11-14 som en bibelsk referanse til salmen: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker” (Tit 2, 11). Denne nåden rekker helt til vi står hjemme hos Gud i hans faderhus og kan prise ham med en løst tunge.
Vi siterer strofe åtte (LR):
O hellige Fader, bønnhør oss
Og hjem til ditt faderhus før oss,
At der vi for evig dig kunde
Lovsynge med hjerter og munne!
Kilder:
Hans Blom Svendsen (1959), s. 74-76, 166
P. E. Rynning (1967), s. 93
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 338-339