Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå.
Salmen er skrevet av Sigvald Skavlan i 1893. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 682 med seks strofer. Salmen står plassert under temaet ”Vigsling til kirkelig tjeneste”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå.
Jeg takker for tjenesten han lot meg få.
Han førte meg bort fra min selvvalgte vei.
Jeg priser deg, Jesus, som bandt meg til deg!
Presten og salmedikteren Sigvald Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872.
Vi siterer strofe to (NoS):
Din nåde er stor, du var god mot meg Gud.
Den synd jeg bekjente, den slettet du ut.
Så la meg få vitne om alt du meg gav,
din kjærlighets fylde fra vugge til grav.
Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Ja, gi meg det stille og ofrende sinn:
Å bortviske tåren av sørgende kinn,
å tale ditt trøstende ord til en trett,
å virke og be for de fattiges rett!
En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som ”de døves mann” og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Fra lathet og hovmod meg, Herre, befri,
fra usaltet tale, fra tomt hykleri,
fra urenhets stier, fra mismot og frykt,
å Herre, gå med meg, da vander jeg trygt!
Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger. I 1885 kom samlingen Korsets Sange, mens Stav og harpe ble utgitt posthumt i 1913. Han har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter, i Kristiania, 4. november 1912.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Så vil jeg deg tjene så langt jeg formår,
til skjelvende hender, til grånende hår,
Er synden meg besk, faller veien meg tung,
da styrk meg, så sjelen lik ørnen blir ung!
”Selv om Sigvald Skavlan i sin tid markerte seg sterkt både som prest og som skoleforstander, er han i ettertid mest kjent for sine salmer og kantater, hvorav flere er å regne som klassikere”, skriver Store Norske Leksikon om ham. Vi finner tre av hans salmer i Norsk Salmebok, mens Landstads reviderte salmebok har med fem salmer av ham. Det er Min lodd falt mig liflig, han aktet mig tro, langfredagssalmen Jeg kysser din hender, misjonssalmen O gyd din Ånd over alt det kjød, den kjente salmen Å, fikk jeg kun være den minste kvist, samt Der lyser kors i Nordens flagg. I Norsk Salmeleksikon finner vi titlene på seks salmer av Sigvald Skavlan. En av disse er en oversettelse fra bokmål til nynorsk.
Vi siterer strofe seks (NoS):
Du Herre som kalte meg, gjør du meg sterk
og brennende til din barmhjertighets verk!
Mitt liv er i himlen, mitt kors det er her,
barmhjertige Frelser, din tjener jeg er.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 82
Tobias Salmelid (1999), s. 359-360
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 920-921