Nå har jeg funnet

Nå har jeg funnet det jeg grunner på.

Salmen er skrevet av Johann Andreas Rothe i 1722. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 455 med åtte strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 483 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på ti strofer. NoS har salmen plassert under rubrikken ”Trygghet og glede” mens LR har plassert den under ”Trefoldighets søndag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå har jeg funnet det jeg grunner
mitt salighetens anker på;
den grunn er Jesu død og vunder,
hvor den før verdens grunnvoll lå.
Det er en grunn som evig står,
når jord og himmel selv forgår.

Johann Andreas Rothe ble født i Lizza ved Görlitz i Tyskland 12. mai 1688. Hans far var sogneprest Aegidius Rothe og Johann Andreas fikk seg en meget god utdannelse. Etter at han hadde tatt studenteksamen i Breslau i 1708, begynte Rothe å studere teologi ved Universitetet i Leipzig. Han avla eksamen allerede i 1711 og ble først medhjelper ved Trefoldighedskirken i Görlitz og fra 1718 huslærer hos familen Herr von Schweinitz i Leuba, noen få mil sør for Görlitz.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det er Guds nådes ly og varme,
som overstiger all forstand;
det er hans nådes åpne armer,
som alle hjelpe vil og kan;
hans lengsel etter alle står,
skjønt mange aldri til ham går.

Etter et par år som huslærerer ble Johann Andreas Rothe kjent med grev Zinzendorf. Det gikk imidlertid en god stund før Rothe ble ordinert og fikk seg embete i Berthelsdorf. Men Rothe ble snart kjent som en dyktig predikant og i 1724 måtte kirken utvides til dobbelt størrelse for å romme Rothes tilhørere. Det utviklet seg til et varmt vennskap mellom Rothe og Zinzendorf. De samarbeidet i 15 år. Men forskjell i kirkesyn og konfesjonelle spørsmål, førte til at Rothe i 1737 brøt med ham, og nedla sitt embete. Han ble sogneprest i Hermsdorf ved Görlitz i 1737 og fra 1742 i Thommendorf i Oberlausitz. Det var også her han døde 6. juli 1758, 70 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å avgrunns dyp, som alle synder
har slukt ved Jesu Kristi død,
som oss til daglig bot tilskynder,
og byr oss nåde i vår nød!
Her roper Jesu blod og sved:
Barmhjertighet, barmhjertighet!

Lenge var det noe usikkert hvem som egentlig hadde skrevet salmen Nå har jeg funnet det jeg grunner på. Noen mente at forfatteren var grev Zinzendorf i Herrnhut. Men da ikke alle gikk god for hans kristensyn, gikk det en stund før salmen kom med i de tyske salmebøkene. Ikke før Rothe selv satte sitt navn under salmen, ble den etter hvert godkjent. Vi finner ellers salmen hos oss både i Pontoppidan, Guldberg, Harpen, Lammers, Hauge, Wexels og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I dette dyp jeg vil meg senke
og drukne all min nød og ve;
når mine synder vil meg krenke,
da vil jeg til Guds hjerte se.
Der ser jeg i en avgrunn ned
av grenseløs barmhjertighet.

Salmen er blitt kalt for ”høysangen om den guddommelige barmhjertighet”. Strofe tre skildrer avgrunnens dyp. Dette ble av oldkirken fortolket allegorisk som at ”den menneskelige synds avgrunn roper på den guddommelige barmhjertighets avgrunn.” (Aanestad) Vi finner avsnittet i Salme 42,8: ”Havdyp roper på havdyp”. Her hadde den gamle latinske Bibelen at ”avgrunn roper på avgrunn”. Det er i dette barmhjertighets dyp Rothe vil senke seg ned: ”Der ser jeg i en avgrunn ned / av grenseløs barmhjertighet”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Skal jeg på allting skade lide
som liv og sjel fornøye kan,
og ingen ting av gleder vite
i korstes byrdefulle stand,
om jeg av ingen redning vet,
dog har jeg Guds barmhjertighet.

Tittelen på engelsk er Now I have found the ground wherein, mens den tyske origianlteklsten er Ich habe nun den Grund gefunden. Salmen ble oversatt til engelsk av John Wesley i 1740. Den svenske teksten er Jag nu den säkra grunden vunnet, mens den på dansk heter Nu har jeg fundet det, jeg grunder. Salmen ble oversatt dansk av Hans Adolph Brorson i 1735 og til svensk av Carl David af Wirsén i 1889. På nynorsk heter salmen som No har eg funne ankergrunnen. Den ble oversatt av Anders Hovden i 1918. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 350 med ti strofer.

Vi siterer strofe seks på nynorsk (NyS, str 10):

På denne grunn eg fast vil byggja
Den tid eg er på jordi her,
Det vera skal mi tru, mi tryggja
So lenge hjarta i meg slær.
Snart syng eg glad i englekor:
Guds miskunn, å, kor du er stor!

Johann Andreas Rothe er kjent for å ha utgitt den såkalte Eberdorf-utgaven av Bibelen sammen med grev Zinzendorf og for å ha vært medforfatter av den første Zinzendorf-salmeboken. Vi har ellers 40 salmer av ham. Men salmen som uten tvil har levd lengst etter Rothe er Nå har jeg funnet det, jeg grunner. På seilene til skipet «Schnau» finner vi inskripsjonen «Ich habe nun den Grund gefunden, der meinen Anker ewig hält». De to første verselinjene fra strofe en gjenfinnes også på en ny gravsten som ble reist til minne over Johann Andreas Rothe : ”Nå har jeg funnet det jeg grunner / mitt salighetens anker på”.

Vi siterer strofe seks på bokmål (NoS):

På denne grunn jeg fast vil være
så lenge jeg på jorden går,
det vil jeg tenke, tale, lære
så lenge hjertet i meg slår;
snart synger jeg i englekor:
Barmhjertighet, hvor du er stor!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 206 og 355
Tobias Salmelid (1997), s. 299 og 335-336
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 533-534 og sp. 767-769
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 60

Johann Andreas Rothe på Danske Salmebog Online
Johann Andreas Rothe på Wikipedia
Johann Andreas Rothe på CyberHymnal/NetHymnal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.