Vår Herre er ein hyrding god.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1881. Vi finner Vår Herre er ein hyrding god i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 374 med elleve strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 310 med syv strofer. Hos Landstad er salmen plassert under “2. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vår Herre er ein hyrding god,
og inkje vondt dei rører
som fylgja vil med hugheilt mod
der denne hyrding fører.

Dette er en typisk Blix-salme. Han lar flere bibelske tekster spille sammen på en scene hentet fra norsk natur, skriver Anders Aschim. Blix har selv erfaring fra liv som gjeter i barneårene. Som voksen binder han dette sammen med fortellinger fra Bibelen der Jesus blir fremstilt som den gode hyrde og fra lignelsen om den fortapte sauen. I tillegg henter Elias Blix også stoffet sitt fra Salme 23 i Bibelen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han fører dei på grøne eng,
til ljose, vene vangar,
der livsens stille kjelde gjeng,
og blomen ljuvleg angar.

Hyrdemotivet går ofte igjen mange steder i Bibelen. Men det er flere forfattere som skriver om hyrden i sin salmediktning. Elias Blix har således flere salmer som bygger på hyrdemotivet. Og på dansk finner vi salmer både hos Ingemann, Brorson, Grundtvig og Arrebo med det samme motivet. Siste navnet faller vel egentlig i en særklasse. Den første virkelige dikter på norsk grunn var ikke en nordmann, men en danske. Han heter Anders Christensen Arrebo. Salmen hans heter Gud Herren er min hyrde god.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når nokon frå hans frelste flokk
ikring på villstig vankar,
han med sin sæle hyrdinglokk
dei atter til seg sankar.

Jesus har omsorg for sine disipler i verden. Han er den gode hyrde og sauene kjenner røsten hans og følger den: “Når nokon frå hans frelste flokk / ikring på villstig vankar / han med sin sæle hyrdinglokk / dei atter til seg sankar.” Tekstene for “2. søndag etter påske“ er ellers hentet delvis fra Salme 23, Luk 15 og Joh 10.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Med namn han kallar kvar og ein,
hans røyst kan hjarta verma,
og ingen huglaus leigesvein
den røyst kan etter herma.

Vi finner også denne salmen i tillegget til Landstads Kirkesalmebog som nummer 710 med elleve strofer. Også her står salmen plassert under «2. søndag etter påske». Det er for øvrig samme antallet strofer som i originalversjonen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og når eit lam er veikt og sjukt,
han ber det heim på armen.
Han lyfter det så mildt og mjukt
og legg det lint til barmen.

En annen kjent salme hos Elias Blix som bygger på hyrdemotivet, er salmen Vår Herre Krist, du er den gode hyrde visst. Den står i Salmar og Songar fra år 1900. Jeg har ikke funnet den i andre salmebøker, men Anders Aschim har hentet den frem og publisert den elektronisk på sin Blix-blogg. Blix satte til overskrift “Den gode hyrding” og plasserte også denne salmen under “2. søndag etter påske”. En tredje salme som er bygd over hyrdemotivet, er langfredagssalmen Gode hyrding! Konungs vyrding. Den finner vi i Nokre Salmar fra 1891 som nummer 65 med ni strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 324 med åtte strofer, mens vi i Nynorsk Salmebok finner den som nummer 245 med alle ni strofene.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Min hyrding god, du fann òg meg
så arm og ille huga,
som vesle lam på utrygg veg
av varg og villdyr truga.

Vi har ellers ikke så mange salmer om hyrder på norsk. Unntaket er kanskje Skaar-salmen Herre Jesus, gode hyrde (LR 371). Denne salmen finner vi også i Norsk Salmebok med samme tittel. Vi finner den som nummer 337 med fem strofer. En annen er Hovden-salmen Den gode hyrdings milde røyst. Denne salmen finner vi i Nynorsk Salmebok som nummer 289 med fire strofer. Salmen står plassert under ”2. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe syv (LR):

Du førde meg på livsens leid
Til livd og fred og kvila,
Der eg som fuglen høgt i reid
Ned til all naud kann smila.

Salmen Vår Herre er ein hyrding god er genial i sin oppbygning. Ved første øyekast ser det ut som en parafrase over Salme 23. Men vi oppdager snart at Blix har tilført salmen nye og overraskende bilder. Ikke minst har han klart å kombinere bibeltekstene fra ”2. søndag etter påske” med sitt eget stoff. På slutten av salmen har Elias Blix ført motivet enda videre. Han ender opp i Guds paradis. Her finner vi uttrykkene “Livsens hagelende” og “livsens brunn og kjelda” som er friske og nydannede.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Der kviler eg i heilag trygd
For alle som meg trengjer.
Der er eg gøymd og yverskygd
Innunder dine venger.

Bildet med den bortkomne sauen i midtpartiet illustrerer at vi alle for vill som sauer. Men hyrden fant oss og førte oss på livsens lei. Et lite forstyrrende element er fuglen i strofe syv. Den hører liksom ikke hjemme i hyrdemotivet. Men ser vi nærmere etter i strofe åtte, oppdager vi at bildet blir ført videre med Herrens beskyttende vinger. Gud beskytter og verner oss fra all fare: “Der kviler eg i heilag trygd / For alle som meg trengjer / Der er eg gøymd og yverskygd / Innunder dine venger.”

Vi siterer strofe ni (LR):

Og um eg gjeng i myrke dal
Og dimme daudeskuggar,
Din hyrdingstav meg leida skal,
Di hyrdingrøyst meg huggar.

Selv i dødsskyggens dal, går Herren med meg. Han leder meg med sin hyrderøst og beskytter meg mot farer med sin hyrdestav. Elias Blix vet hvilke farer sauene kan bli utsatt for. I salmen hans er det både ulv og andre ville dyr. I tillegg må gjeteren passe på at sauene får nok av både hvile og mat og drikke.

Vi siterer strofe ti (NoS str 7 ):

Din Ande dagleg ut meg driv
til livsens hagelende
der kjelda spring med evig liv
i aldrar utan ende.

Livshagen dukker opp i de to siste strofene av salmen. Bildet er hentet fra Joh åp 22, 1-2: “Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.” Gud fører meg gjennom døden og inn til sitt evige paradis. Her finner vi livets vann og livets tre. Hos Elias Blix er det blitt til “livsens hagelende” med “livsens brunn og kjelda”.

Vi siterer strofe elleve (LR):

Der drikk eg liv i lange drag
Av livsens brunn og kjelda.
Der vil eg leva all min dag,
Alt til eg her skal kvelda.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)

BlixBlog: Dagens Blix for 9. januar 2004
BlixBlog: Dagens Blix for 10. april 2005
BlixBlog: Dagens Blix for 20. januar 2007