Det folk som frægt vil vera.
Salmen er skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 560 med syv strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds Ord”. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 233 under ”Søndag seksagesima”. Her har salmen seks strofer. Originalen har syv strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Det folk som frægt vil vera
og vinna lukka lang,
det høgt Guds ord må bera
som ljoset på sin gang.
Ved siden av Gud signe vårt dyre fedreland er det salmen Det folk som frægt vil vera som klarest kobler nasjon og religion ved hjelp av det bibelske bildet av Edens hage, skriver Anders Ashim på sin BlixBlog.
Vi siterer strofe to (NoS):
Så høyr Guds Ord med age,
å land, høyr Herrens Ord!
Så fagert som ein hage
du lysa kan i nord.
Rynning oppgir Jer 22, 29 som bibelsk referanse til salmen: ”Land, land, land, hør Herrens ord!” Vi finner det igjen i strofe to. Men som vi ser, så kobler Blix dette sammen med hagemotivet i slutten av strofen: ”So høyr Guds Ord med age / å land, høyr Herrens Ord / So fagert som ein hage / du lysa kan i nord”.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Ja, lat Guds ord få bera
si grøde i kvar grend,
så du eit land må vera
som høgt i dygder stend,
Elias Blix plasserte salmen under ”Søndag seksagesima” eller også ”Såmannssøndagen” som vi kaller den i dag. Til overskrift på salmen sin satte han ”Guds Ord gjer Lands Lukka.” Nå er det vi ikke slik å forstå at den som tror på Gud, automatisk også oppnår lykke og velstand i livet. Men vi har likevel klare skriftsteder som peker på sammenhengen mellom lykke og Guds ord: ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.” (Salme 37, 5). Det samme finner vi hos profeten Jeremia: ” Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. (Jer 17 ,7).
Vi siterer strofe fire (NoS):
eit land som Gud velsignar,
der Andens grøde gror,
ein hage der det dignar
kvar grein med frukt til jord,
Hagemotivet kommer igjen i strofe fire. Bildet går tilbake til Edens hage i Paradis. Når Guds Ord får settes høgt i et folk, skal det også bære rike frukter. Det blir nærmest som en hage hvor grenene er fulle av frukt. Hos Elias Blix er det dette som er lykke.
Vi siterer strofe fem (NoS):
der folk med kristne dygder,
med god og gudleg sed
bur sælt i sine bygder
i lukke, ljos og fred!
Bibelen er ikke fremmed for kobling mellom lykke og Guds bud. Da Gud ga Israelsfolket de ti bud, var det for å beskytte dem mot det onde. Guds bud er gode for et folk. Vi finner det også klart uttrykt i 5. Mos 15, 15-16: ”Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. Gjør du som jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går inn i og legger under deg.”
Vi sitere strofe seks (NoS):
Som sol på grøne vangar
så lyser der Guds ord:
Det gyller tind og tangar
og glitrar over fjord.
En av tekstene for denne søndagen finner vi i Luk 8: ”Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.» (Luk 8, 4-15). Når Guds Ord faller i god jord, bærer det rikelig med frukt.
Vi siterer strofe syv (NoS):
Gud, lat ditt ord då fylla
kvar heim frå fjell til strand
og med sitt ljos få gylla
vårt fagre fedreland!
Kilder:
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)