Vidunderligst av alt på jord.
Salmen er skrevet av N. F. S. Grundtvig i 1829 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 535 med 11 strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 417 med 10 strofer. I Norsk Salmebok står salmen plassert under temaet «Kirken og de helliges samfunn», mens den i Landstads reviderte salmebok står under «Kristi himmelfarts dag».
Vi siterer strofe en (NoS):
Vidunderligst av alt på jord
er Jesu Kristi rike.
Dets herlighet er òg så stor
at det har ingen like.
Dette er en av Grundtvigs aller mest kjente salmer som handler om Jesus og hans rike. Første utkast til denne salmen ble forfattet i 1829. Grundtvig skrev den til sine barn slik at de kunne lære seg hva den kristne tro var, forteller Aanestad. Det er derfor grunn til å tro at dette er en meget sentral salme hvor Grundtvig forteller oss essensen i troen og dens vesen. Salmen ble diktet om i 1853 og forkortet fra 26 til 11 strofer. Av disse utelot Landstad en strofe og skrev om noen ord og uttrykk i salmen, skriver Aanestad videre. Det gjelder bl. a. «Dets glans opstår som aks i vang / som maj i bøgeskove» som i vår nyeste salmebok er blitt til: «Dets glans går opp som aks i vang / som vår i visne lunder.»
Vi siterer strofe to (NoS):
Vel er det skjult som sjel og sinn,
men det er lett å kjenne,
som byen høyt på bergetind
det ses til verdens ende.
Guds rike er vel usynlig for det menneskelige øyet. Men det finnes likevel ikke noe sidestykke til dette. Mennesket er opptatt av det synlige og følbare. Slik er det ikke med Guds rike. Det er likevel iblant oss og rekkes oss gjennom ord og sakrament. Derfor kan også Grundtvig utbryte allerede i strofe en: «Vidunderligst av alt på jord / er Jesu Kristi rike / Dets herlighet er òg så stor / at det har ingen like».
Vi siterer strofe tre (NoS):
Dets gåte er et guddomsord
som skaper hva det nevner,
som fyller dalene på jord
og høydene utjevner.
Vi finner salmen som nummer 319 i Dansk Salmebog. Her står salmen plassert under «Den hellige, almindelige kirke – Guds rige» og er sitert med 11 strofer. I sak er de tre første norske og danske strofene like. Strofe tre går slik på dansk: «Dets gåde er et Guddoms-ord / som skaber, hvad det nævner / som fylder dale trindt på jord / og klipperne udjævner».
Vi siterer strofe fire (NoS):
Med det innvies Jesu dåp,
velsignes Jesu beger,
av dåpen veller livets håp,
og kalken vederkveger.
Salmen kan leses og synges som en salme om de helliges samfunn. Slik er den også plassert i de nyeste danske og norske salmebøkene. I dette riket er forkynnelsen av ordet sentral. Men på samme måten som Guds rike er usynlig, rekker også Gud oss sin usynlige nåde gjennom synlige nådemidler, nemlig dåp og nattverd.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Med det der skapes gode kår
for Herrens kjemper lave
så de kan le av banesår
og springe over grave.
Det finnes en liten detalj i den danske utgaven. Grundtvig skriver om «barnekæmper» hvor den norske utgaven har «kjemper lave». Slik går den danske strofen: «Med ordet skabes gode kår / for barnekæmper lave / så de kan le ad banesår / og springe over grave». Her skinner den historiske bakgrunnen igjennom. Salmen er skrevet til Grundtvigs barn.
Vi siterer strofe seks (NoS):
Med det der skapes vin av vann
og paradis av ørke,
med det der skapes lys om land,
mens verden går i mørke.
Vi er i bryllup i Kanaan. Jesus gjør vann til vin. Strofe seks er et vers om glede. Med utgangspunktet var ikke så lyst. De hadde ikke nok drikke til gjestene. Skandalen var et faktum. Nå var gode råd dyre. Men så viste det seg altså at også Jesus var invitert i bryllupet. De gikk til ham og la fram problemet. Det er bønnen. Gå til Jesus og fortell ham hva du mangler. Bildene som brukes i strofen står for glede. Det skapes «vin av vann», «paradis av ørken» og «lys av mørke».
Vi siterer strofe syv (NoS):
La høres kun det rop som går,
at riket er lagt øde;
Gud kroner like fullt dets år
med fruktbarhet og grøde.
Det kan nok ofte synes smått her i verden. Ryktet går om at Guds rike er lagt øde. Men Gud er likevel den som styrer og rår. Guds rike er ikke lagt øde. Det vil fremdeles vokse og gro: «Gud kroner like fullt dets år / med fruktbarhet og grøde.»
Vi siterer strofe åtte (NoS):
Dets glans går opp som aks i vang,
som vår i visne lunder,
ja, prektig som med fuglesang
Guds sol ved morgenstunder.
Grundtvig bruker en rekke bilder fra naturen i sine salmer. Vi finner både «aks i vang», vår i visne lunder», «prektig fuglesang» og «sol ved morgenstunder». Det forteller om det gode og om livet som gror. Naturbildene understreker at Guds rike vokser.
Vi siterer strofe ni (NoS):
Det er den store konges glans,
han som på korset døde,
for at med livets rosenkrans
ham jordens barn kan møte.
Også Jesu korsdød er farget av lyse ord og bilder hos Grundtvig. Det er ingen røver som dør, men en konge i all sin glans. Dermed ser dikteren forbi død og grav. Det er friskt og levende at Grundtvig også bruker kongetittelen om «Herrens lidende tjener». Jesus rekker oss «livets rosenkrans». Den er et levende bilde for meditasjon over Jesu offer og lidelse for oss. Tornekronen peker mot Jesu død for oss, mens rosenkransen peker på livet og Jesu seier over døden.
Vi siterer strofe ti (NoS):
Og når han kommer i det blå,
er kristnes kamp til ende;
hva troende i speilet så,
de salige skal kjenne.
Det er trolig siste delen av salmen som gjør at den er plassert under Kristi himmelfarts dag i Landstads reviderte salmebok. Her finner vi den endelige fullendelsen av Guds rike. Den samme Jesus som ble tatt opp til himmelen, skal en dag komme igjen for å ta sine til seg: «Og når han kommer i det blå / er kristnes kamp til ende / hva troende i speilet så / de salige skal kjenne.
Vi siterer strofe elleve (NoS):
Da riket er med solekår
til syne og til stede
i evighetens gyllenår
med rett og fred og glede.
Kilder:
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1144
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 418
Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia