Nå la oss takke Gud

Nå la oss takke Gud.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salmedikteren Martin Rinkart i 1630. Salmen Nå la oss takke Gud, som på tysk heter Nun danket alle Gott, er en av hans aller mest kjente salmer og den eneste vi finner av ham i Norsk Salmebok (NoS). Salmen står her som nummer 299. Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1917. Vi finner den som nummer 42 i Nynorsk Salmebok. Her heter salmen No takka alle Gud. I NoS står Støylens oversettelse som nummer 300. Magnus Brostrup Landstad tok salmen med i sin salmebok som Nu takker alle Gud. Den stod som nummer 76 i gamle Landstad. Salmen ble senere revidert av Gustav Jensen i 1915 og vi finner den som nummer 51 i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå la oss takke Gud
med hjerte, munn og hender,
som overflødig godt
så uforskyldt oss sender,
som helt fra moders liv
på oss har nådig tenkt
og alt hva tjenlig er,
så rikelig oss skjenkt.

En alminnelig antagelse er at salmen er skrevet ved 30-årskrigens slutt og at Rinkart skrev salmen som en takk til Gud for at krigens redsler og gru endelig var over. I Landstads Kirkesalmebog er denne opplysningen tatt inn som kommentar til salmen. Salmen dateres da til 1648, året før Martin Rinkart døde. Senere hymnologer har imidlertid datert den til 1636 og mange er faktisk ganske sikre på at den er skrevet allerede i 1630 (Nelle, Lövgren). Det er sterke grunner som taler for at salmen ble forfattet i jubileumsåret for den Augsburgske trosbekjennelsen i 1630. Salmen er første gang funnet på trykk i 1636, men en håndskrift av salmen er datert til 1630. Dette er imidlertid gått tapt. Mange holder likevel fast på 1630 på grunn av salmens lovprisning av den treenige Gud i den siste strofe.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du evig rike Gud,
han oss fremdeles unne
sin glede og sin fred!
Han give at vi kunne
i nåden alltid stå,
og hva oss enn skal skje,
få hjelp i nød og død,
til sist hans åsyn se!

Vi merker sterke toner fra bekjennelsen til den treenige Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd i denne siste strofen som vi har i salmeboken vår. Gud er verdig lov og pris og ære. Han er den som var og er og blir til evig tid. Vi bøyer oss for hans åsyn i ydmykhet og gir ham vår takk og gir ham all vår takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud Fader og Guds Sønn
og deg, Guds Ånd, skje ære!
Din skapnings lov og pris
skal vi for tronen bære!
Velsignet Guddom, du
som var og er og blir,
vi deg i ydmykhet
vårt takkeoffer gir.

Salmen er gjengitt i en rekke språk. I tillegg til originalsalmen på tysk er salmen bl. a. oversatt til norsk, dansk, svensk og engelsk. Den kalles ofte «The Lutheran Te Deum». Catherine Winkworth (CaW) oversatte salmen til engelsk i 1856 med tittelen Now tank all our God.

Vi siterer strofe en på engelsk (CaW):

Now thank we all our God,
with heart and hands and voices,
who wondrous things has done,
in whom this world rejoices;
who from our mothers’ arms
has blessed us on our way
with countless gifts of love,
and still is ours today.

Salmen bygger på Siraks bok 50, 29-32. Den er opprinnelig skrevet som et bordvers, men skulle etter hvert vinne innpass som en av den lutherske kirkes grunnsalmer. Den er brukt ved mange kirkelige anledninger og den benyttes både i fred og i krig. Aanestad skriver at den bl. a. ble sunget til slagene ved Sedan og ved Wateloo. Salmen ble også brukt da negerslaveriet ble opphevet ved de engelske koloniene i Vestindia. I nyere tid ble salmen Nun danket alle Gott sunget da Berlinmuren falt i 1989. Hjemme hos oss i Norge benyttes også salmen i vielser.

Vi siterer strofe to på engelsk (CaW):

O may this bounteous God
through all our life be near us,
with ever joyful hearts
and blessed peace to cheer us;
and keep us still in grace,
and guide us when perplexed;
and free us from all ills,
in this world and the next.

Men hvem var så Martin Rinkart. Han ble født i Eilenburg i Saschen, 23. april 1586. Martin Rinkart (eller Rinckart som navnet også skrives), vokste opp i trange kår. Men han ble tatt opp i skolen da han var 5 år og allerede som 8 åring kom han inn på latinskole. Rinkart begynte å studere teologi i 1602 og i 1610 ble han tilsatt som lærer ved gymnaset og som kantor i St. Nickolas-kirken i Eisleben. Han tok magistergraden i Leipzig i 1616 og i hele 37 år, fra 1617 og frem til sin død 8. desember 1649, var Martin Rinkart sogneprest i hjembyen Eilenburg i Tyskland.

Vi siterer strofe tre på engelsk (CaW):

All praise and thanks to God
the Father now be given;
the Son, and him who reigns
with them in highest heaven;
the one eternal God,
whom earth and heaven adore;
for thus it was, is now,
and shall be evermore.

Men livet til Martin Rinkart var så visst ikke noen dans på roser. Hans prestetid i Eilenburg falt sammen med 30-årskrigens grusomheter. Byen var godt befestet og måtte ta imot mange flyktninger som søkte ly bak byens murer. Men det førte også til matmangel for innbyggerne. I tillegg var det mange krigsherrer som truet med å ødelegge byen om de ikke fikk store løsepenger. Og som oftest var det Martin Rinkart som måtte forhandle. To ganger ble Eilenburg reddet fra svenske armeer gjennom Rinkarts bønner, først i 1637 and så igjen i 1639. En svensk general forlangte at byen skulle betale 30.000 daler. Rinkart besøkte den svenske leiren og bad for byen, men hans forbønn ble avvist. Så vender han seg mot dem som var med ham og sier: «Kom, mine barn, vi finner ingen nåde med mann, la oss ta tilflukt til Gud.» Rinkart knelte ned i bønn og etter bønnen sang han den kjente salmen av Paul Ebner som på norsk heter: Når i vår største nød vi ser / At ingen utvei finnes mer / Når vi står uten hjelp og råd / Når dag og natt er fylt av gråt. Det fortelles at generalen ble så beveget at han reduserte kravet til 2.000 daler.

Vi siterer strofe en på dansk (Dansk Salmebog 2002):

Nu takker alle Gud
med hjerte, mund og hænder,
som overflødigt godt
os uforskyldt tilsender,
som os fra moders liv
og første barndomsstund
i alt vort levneds tid
velsigned mangelund!

Pest, sult og krigshandlinger tok livet av svært mange mennesker. Folk måtte spise hva de fant, både hunder, katter og døde fugler ble benyttet som føde i de dager. På det verste hadde Rinkart 50 begravelser pr dag. Pesten som hjemsøkte Eilenburg i 1637, drepte 8.000 mennesker bare på ett år. Også Rinkarts kone var blant de døde og han måtte selv begrave henne da de andre prestene i byen var døde. Bare to av deres barn overlevde Rinkart selv. Martin Rinkart døde i 1649, 63 år gammel. Hans signetring bar inskripsjonen MVSICA som på tysk står for: «Mein Vertrauen steht in Christo allein.» På norsk kan vi oversette initialene fra ringen med: «Min tillit er i Kristus alene.»

Vi siterer strofe en på svensk (1937 års psalmbok):

Nu tacker Gud, allt folk,
med hjärtans fröjd och gamman
för stora ting, dem han gör
med oss allesamman,
den från vårt modersliv
av nåd och stor miskund
så mycket gott oss gjort
och än gör varje stund.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 19-20
Oscar Lövgren (1964), sp. 563-564
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 538-539, sp. 747-749

Martin Rinkart på Wikipedia
Martin Rinkart på Cyberhymnal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.