O kjærlighet som slipper ei.
.
Salmen er skrevet av den skotske presten og salmedikteren George Matheson i1 1882. Vi finner den på engelsk publisert på nettstedet CyberHymnal som O love that will not let me og med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.
Vi siterer strofe en (LeH):
O kjærlighet som slipper ei
i deg min trette sjel får fred,
mitt liv, mitt alt jeg gir til deg,
i nådens hav det senker seg,
til himlen meg bered.
Matheson forteller selv hvordan salmen ble til: ”Min hymne ble komponert i prestegården i Argyllshire i Skottland om kvelden den 6. juni 1882, da jeg var 40 år gammel. Jeg var alene i prestegården på den tiden. Det var på kvelden for min søsters bryllup og resten av familien overnattet i Glasgow. Noe skjedde med meg, som bare er kjent av meg selv, og som forårsaket alvorlige mentale plager. Salmen er en frukt av disse lidelser. Det er det raskeste arbeid jeg noen gang har utført i mitt liv. Jeg har inntrykk av at den nesten ble diktert meg av en stemme i stedet for at jeg utarbeidet salmen selv. Jeg er helt sikker på at hele arbeidet var ferdig på fem minutter. Og jeg er like sikker på at den aldri fra min hånd har blitt retusjert eller rettet på.”
Vi siterer strofe to (LeH):
Ditt lys på veien meg tilbys,
min egen fakkel slukner snart,
men strålen ifra himmellys,
som solskinn er i jordens gys,
den tenner håpet klart.
George Matheson ble født i Glasgow i Skottland 27. mars 1842. Han hadde dårlig syn fra fødselen av og det ble gradvis forverret til han var nesten helt blind. Men Matheson hadde gode evner og hans søstre lærte ham både latin, gresk og hebraisk slik at han kunne studere. George Matheson ble uteksaminert ved University of Edinburgh i 1862 og ble deretter prest i Church of Scotland. Han var pastor i Argyllshire i 18 år og fra 1886 var Matheson pastor i St. Bernard-kirken i Edinburgh hvor han gjorde tjeneste i 13 år. Han benyttet de resterende årene av livet sitt på litterær innsats. George Matheson døde i Edinburgh i Skottland 28. august 1906 og ligger begravet i Glasgow.
Vi siterer strofe tre (LeH):
Jeg glede i min smerte ser,
ei hjertet lukkes for deg kan,
igjennom tåreflod jeg ber
at løftets bue slik beter
jeg skuer Kanans land.
Dette er en salme om vårt kristne håp. George Matheson skriver om Guds kjærlighets lys som skinner som solen i jordens mørke. Den løfter salmisten opp og gir ham håp på tross av tårer, smerter og trengsler. På den andre siden av død og grav skuer han Kanans land og Guds evige, nye morgen.
Vi siterer strofe fire (LeH):
Du løfter hodet som falt ned,
jeg aldri bort fra deg kan fly,
all jordens glans i støvets sted,
jeg legger ned ved korsets tre,
din evig morgen ny.
Kilder:
Tobias Salmelid (1997), s. 270
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 349-350
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 572-573