O du Guds Sønn der hjulpet har så mange

O du Guds Søn der hjulpet har så mange.

Salmen er skrevet av brødrene Anton og Johannes Levinsen en gang mellom 1880 og 1884. Vi finner salmen i Hjemlandstoner (HjT) under hovedavsnittet ”Syndernes forlatelse”. Sangboken har et underkapittel som heter ”Omvendelse og tro” og her finner vi salmen plassert. Hjemlandstoner (1989) har salmen som nummer 370 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (HjT):

O du Guds Søn, der hjulpet har så mange
og vendt den dybe sorg til glade sange,
hjælp også mig, du rige nådens kilde,
giv mig din fred, der gør et hjerte stille!

Kort tid etter at Johannes Levinsen ble utnevnt til prest ved De Classenske Arbejderboliger i København, flyttet også broren Anton Levinsen inn i presteboligen. Han hadde tatt utdannelse i militæret og var i 1880 blitt løytnant. Men så langt var han ikke noe troende menneske. De få årene han bodde sammen med sin bror inntil dennes død i 1884, skulle imidlertid få avgjørende betydning for hans liv. Anton Levinsen kom til bevisst liv i Jesus Kristus på denne tiden og han har selv sagt at det var broren, Johannes Levinsen, som var en direkte medvirkende årsak til dette. Som kristen offiser satte han sitt preg på hovedstaden. Han var en av stifterne av Kristelig Officerforening og Anton Levinsen var også aktiv i arbeidet rundt Magdalenahjemmet i København.

Vi siterer strofe to (HJT):

O nådedyb! et fattigt synderhjerte
er nok for dig som løn for al din smerte,
lad denne kærlighed mig synder drive
min fattigdom til dig at overgive!

Før 1880 hadde ikke Anton Levinsen skrevet en eneste strofe. Men omvendelsen ser ut til å ha forløst en rekke sanger hos ham. I tillegg til salmen O du Guds Søn der hjulpet har så mange er han kjent for å ha skrevet den vakre salmen All verdens fagre skjønnhet meg dårer ikke mer. Asbjørn Kvalbein uttrykker det slik: ”En dansk militær offiser som het Anton Levinsen hadde sikkert sett mye i livet sitt. Men etter hvert så han Jesu kjærlighet overalt, og han uttrykte det slik i en sang han skrev: «All verdens fagre skjønnhet / Meg dårer ikke mer / Jeg ser jo ikke annet / Enn ham hvor hen jeg ser.»” Ikke mindre enn sytten av hans sanger ble tatt inn i den eldre utgaven av Indre Missions Sangbog. Flere av sangene ble også publisert i Kirkeklokken, i Kristeligt Dagblad og Indre Missions Tidende.

Vi siterer strofe tre (HJT):

Og kan jeg ikke – kræfterne for svage,
så må du, Jesus, selv din løn dig tage;
thi aldrig får jeg fred på mine veje,
før du har taget hjertet helt i eje.

Den første tiden var det litt stusselig i det levinske prestehjem. Søsteren Julie sto for styre og stell, men hun trakk seg ofte tilbake når det kom fremmede på besøk. Det fortelles også at hun slet med helsen og hadde problemer med å gjøre det koselig i prestehjemmet. Men broren Anton fikk seg snart kjæreste og ble forlovet. Da hun var på besøk i hjemmet ble presteboligen fylt med sang og musikk. Hun spilte på piano og Johannes Levisnen sang. Mange av hans sanger og salmer ble første gang fremført nettopp her.

Vi siterer strofe fire (HJT):

Jeg lægger ned mig for din fod i støvet,
o Frelser, se, jeg er så dybt bedrøvet.
Min Jesus, kom, lad intet dig forhindre
i selv at bo ved troen i mit indre!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.