Lovsyng nå Herren! For Herren å love.
Dette er en av de få originale sangene vi har etter den svenske pedagogen og forfatteren Katarina Elisabet Ehrenborg. Sangen er skrevet i 1856 og den ble oversatt til norsk av Erik Hoff i 1877. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 101 med fire strofer.
Vi siterer strofe en (SaB):
Lovsyng nå Herren! For Herren å love,
Det er så herlig, den lovsang er skjønn.
Herren Jerusalem bygger, og samler
Bortdrevne skarer av sitt Israel.
Katarina Elisabet (Betty) Ehrenborg ble født på godset Råbäck i Kinnekulle i Sverige 22. juli 1818. Hun var av adelig ætt, men hennes barndom var likevel ikke så lys. Betty mistet sin far allerede da hun var fem år gammel. Morens sorg og tungsinn etter dette, førte til at hun i flere år helt forsømte sine fire små barn. Dette lå som en mørk sky over hjemmet og merket Bettys sinn for livet. Hun ble stille, sky og innadvendt. Men etter hvert lysnet det og tonen i hjemmet ble lysere. Moren fant trøst i den kristne tro og det ble også viktig for henne å gi barna en religiøs oppdragelse.
Vi siterer strofe to (SaB):
Herren forbinder dem i deres smerte,
Herren helbreder en sønderbrutt ånd.
Stjernene teller han, nevner dem alle,
Stor er hans visdom, og stor er hans makt.
Betty var litterært begavet og som ung pike tilbrakte hun en tid i Uppsala hvor hun fulgte forelesninger på universitetet. Fra 1846-1848 var hun guvernante hos grev Lewenhaupt på Hellefors. Det var mens hun var huslærer her at hun fikk sitt kristelige gjennombrudd. Da datteren i huset skulle konfirmeres, gikk også Betty til alters sammen med resten av familien. «Det var en herlig dag. Få sådanne har jeg opplevd. Ser du, jeg har aldri riktig kjent syndenes forlatelse før», skrev hun til en venn.
Vi siterer strofe tre (SaB):
De som fornedrer seg, Herren opphøyer,
De som opphøyer seg, slår han til jord.
De som han frykter, sin nåde han skjenker,
Stol kun på Herren, du miskunnhet får!
Året 1851 satte Betty i gang med søndagsskolearbeid i Stockholms fattigkvarter. For å få bedre grunnlag for sin gjerning, reiste hun i 1852 på en studietur til England. Hun var her et års tid og studerte skolearbeidet forskjellige steder. Da hun kom hjem, ble hun forstander for et seminar som tilhørte diakonissehjemmet. Hun utdannet også unge håndverkere som skulle bli lærere i søndagsskolen. Arbeidet ga Betty mange gleder, men også skuffelser. Hun besøkte barnas hjem og noen steder ble hun godt mottatt. I andre hjem ble hun hånet og utskjelt. Men Betty fortsatte sin gjerning og regnes som en av grunnleggerne av søndagsskolen i Sverige. Hun har skrevet både fortellinger og sanger til bruk blant barna. Men i Norge er bare to av hennes sanger kjent. Det er «Lovsyng nå Herren! For Herren å love» (Lover nå Herren, for Herren å love) og «Om noen til ondt meg lokke vil» (Om nogen til ondt mig lokke vil, LR 681).
Vi siterer en strofe av den siste sangen:
Men spørger Guds Lam: Vil du følge min vei?
Da svarer jeg: Ja!-Ja!-Ja!
Og spørger meg Herren: Si, elsker du meg?
Da sukker jeg: Ja, akk ja!
Ei at jeg til fulle har nådd det ennu,
Men til det står min hu.
Katarina Elisabet Ehrenborg ble gift med friherre og arkivar Johan August Posse i 1856. Han redigerte det lutherske vekkelsesbladet Väktarenå. Snart deltok også hun aktivt i arbeidet med bladet. Men helsen var ikke god og etter få års ekteskap døde også hennes mann i 1865. Året etter, i 1866, fikk Betty en kraftig blodstyrtning, men hun kom etter hvert litt på bedringens vei. Etter en lengre utenlandsreise, kom hun i 1878 tilbake til Sverige og bosatte seg i Uppsala hvor hennes sønn studerte. Men hennes helse var knekket. Betty måtte legge ned alt sitt arbeid og etter lang, smertefull sykdom døde hun i Södertälje, på sin egen fødselsdag, 22. juli 1880, 62 år gammel. Katarina Elisabet Ehrenborg-Posse sovnet stille inn mens hennes sønn leste for henne fra Salme 40. Vi siterer Sal 40, 1-4:
«Til korlederen. En Davids-salme.
Jeg ventet og håpet på Herren,
han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
Han drog meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og lot meg gå med faste skritt.
Han la i min munn en ny sang,
en lovsang for vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.»
Betty Posse har utgitt en rekke åndelige sanger bl. a. tre hefter med Andelige sånger för barn i 1852 og 1856. Mest kjent er hun likevel som oversetter. Tre av hennes svenske oversettelser ligger til grunn for sangene som på norsk heter «Klippe, du som brast for meg», «Her en kilde rinner» og «Just som jeg er».
Vi siterer strofe fire (SaB):
Pris da, Jerusalem, pris din gjenløser,
Lovsyng, o Sion, ja, lovsyng din Gud!
Syng med hverandre og tilbed vår Frelser.
Kom, la oss synge og leke for ham.
Kilder:
Bibelen (2005)
Sangboken (1983)
Harald Stene Dehlin (1960), s. 91 – 101
Ivar Holsvik (1950), s. 111 – 114
Tobias Salmelid (1997), s. 321 – 322
Lars Aanestad (1962), sp. 682 – 683