Innhold:
Noen sentrale motiver hos Brorson
Andre kjennetegn ved diktningen hans
Noen sentrale Brorson-motiver:
Brudemotivet
Rosemotivet
Hjertemotivet
Himmelmotivet
Ankermotivet
Kronemotivet
Dødsmotivet
Fredsmotivet
Farsmotivet
Kransmotivet
Mens vandremotivet helst går på livet her på denne jorden, utdyper brudemotivet mer livet på den andre siden. Brudemotivet brukes ofte om selve himmelfesten hvor Jesus er brudgommen og den troende menighet hans brud. Men det kan også benyttes om saligheten allerede her på denne jorden. Motivet illustrerer den nære forbindelsen mellom Jesus og de som tror på ham.
1. Midt igjennom nød og fare.
Midt igjennom nød og fare
Veien går til Paradis.
Å du Lammets brudeskare,
Du må gjennom torneris,
Du må over fjell og dal
Hjem til Sions høytidssal –
Dog det bliver lett å glemme
Første øyeblikk der hjemme.
str 1
Brorson benytter rosen som et av hovedmotivene i sine salmer. Hos ham står rosen som et bilde på Kristus, som f. eks. i salmen Den yndigste rose er funnet. Men noen ganger kan rosen få en dobbel betydning. Rosen blant tornene kan også stå for alt som er vakkert her på jorden. Men dypest sett er den Jesus selv: «La verden kun alt fra meg tage / La tornene rive og nage / La hjertet kun beve og briste / Min rose jeg aldri vil miste».
1. Den yndigste rose er funnet.
Den yndigste rose er funnet,
Blandt stiveste torner opprunnet,
Krist inn i vår ætt lot sig pode,
Blandt syndere fagert han grodde.
str 1
Hjertet står som symbolet på selve livet. Det knyttes ofte til kjærligheten, men også til andre sterke, positive følelser. Hjertet er et sentralt bibelsk motiv både i det gamle og i det nye testamentet. Salmedikterne benytter det også ofte i sine salmer. På noen kan det virke klisjeaktig særlig i sammensetning med hjerte-smerte, men hos Brorson finner det enten nye og uventende forbindelser eller faller helt naturlig inn i salmen ellers. I salmen Vær frimodig, redde hjerte står «hjerte» som et bilde for den troende:
1. Vær frimodig, redde hjerte.
Vær frimodig, redde hjerte,
dristig, du forsakte sinn!
Skynd deg nå med all din smerte
like til din Jesus inn!
Ja, jeg løper like til,
la dem spotte, hvem som vil!
Slikt jeg ei kan se og høre,
når jeg har med Gud å gjøre.
str 1
Hos Brorson er himmelen mer enn selve himmelhvelingen som vi kan se med det blotte øyet vårt. Den er bortenfor liv og død. Himmelen er der hvor Gud er. Men det er ikke noe luftslott. Himmelen er reell.
1. Mitt hjerte alltid vanker.
Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!
str 3
2. Saligheten er oss nær.
Himmelen er et sted hvor de troende møtes etter døden. Det brukes mange bilder om dette. Brorson benytter også uttrykket «herlighetens rike».
Jeg skal opp i dommen stå,
inn med fryd i himlen stige,
og i herlighetens rike
skal jeg livets krone få.
Hvite klær og palmegrene,
engledrikk av livets flod,
dette nyter jeg alene
for min Jesu navn og blod.
str. 3
Jesus som anker møter vi ofte i brevlitteraturen hos Paulus: «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget.» (Hebr 6, 18). Bildet brukes om troen på Jesus. Hos Brorson finner vi ankermotivet blant annet i salmen Saligheten er oss nær.
1. Saligheten er oss nær.
Å du kjære Jesu navn!
Min forløsnings morgenrøde,
paradisets førstegrøde,
bange sjelers trygge havn,
troens sterke seiersfane,
håpets rette ankergrunn,
lyset på min trange bane,
trøsten i min siste stund!
str 2
Kronen er et tegn på høy verdighet. Det er kongen som bærer kronen på hodet. Jesus ble hånet da de satte en tornekrone på hodet hans: «Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet«. (Joh 19, 2-3). De troende som kommer hjem til himmelen, får også en krone på hodet. Den brukes derfor som er tegn på at vi har beseiret døden og vunnet frem til den evige salighet hos Gud. I salmene finner vi ofte «kronen» sammen med «tronen».
1. Nu har jeg vunnet.
Av mine mange
Med tårer og med ve
Oppfylte gange
Jeg kan den siste se.
Jeg måtte renne
Og som på gløder gå,
Og foten brenne
Som ville stille stå –
Nu har det ende,
Nu skal jeg kronen nå.
str 2
I salmen Saligheten er oss nær møter vi «livets krone». Da er ikke døden mer. Bildet er her forsterket ved at livet er satt foran kronen.
2. Saligheten er oss nær.
Jeg skal opp i dommen stå,
inn med fryd i himlen stige,
og i herlighetens rike
skal jeg livets krone få.
Hvite klær og palmegrene,
engledrikk av livets flod,
dette nyter jeg alene
for min Jesu navn og blod.
str 5
Vi finner vel egentlig ikke noen dødsforberedelsessalme hos Brorson. Det ser ut som han er ganske sikker i døden. Vi møter ikke så mye akk og ve. Men døden er nevnt. Kanskje mest Jesu død for oss, men også litt om vår egen bortgang. Vi tar med noen strofer fra to forskjellige salmer.
1. Nu har jeg vunnet.
All pris og ære
Her ved mitt hvilested
Skal Jesus være,
Som døden for meg led!
Hans dype vunder,
Min trøst i stridens natt,
Min frelses under,
Nu evig er min skatt.
Jeg trøstig blunder
Ved Kristi kors, god natt!
str 5
2. Saligheten er oss nær.
La det navn, o Jesus, som
du for meg har villet bære,
alltid meg i tanker være
Hvor jeg går i verden om!
Og i dødens siste dvale
la det styrke sjel og sinn,
at jeg må om Jesus tale
til jeg går i himlen inn!
str 6
Fred er både fred med Gud og fred mellom mennesker. Vi møter motivet mange ganger hos Brorson. Hvordan vi får fred med Gud, er nok den siden ved fredsmotivet som ruver mest hos Brorson.
1. I denne søte juletid.
Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.
str 3
2. Fred i Jesu død vi skulle.
Fred i Jesu død vi skulle,
kunne, burde alle få.
Hvert et sår er her til fulle
pant, bevis og segl derpå.
Alle roper og forkynner:
Her er fred, beklemte synder!
str 1
Jorden er ikke vårt endelige mål. Vi er som utlendinger og fremmede på denne jorden. Vårt endelige mål er i himmelen. Derfor blir også livet på jorden beskrevet som en vandring.
1. Hvor er det godt å lande.
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn
fra verdens ville strande,
fra fremmed land og stavn!
Fra dødens kyst til livets lyst,
fra sult og savn til Faders favn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn,
i Jesu arm fra strid og harm
og alt som har av sorger navn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn!
Vi kalles Guds barn. Da er for Kristi skyld også Jesus vår bror og Gud vår far. Vi finner farsmotivet i mange salmer. Gud er vår gode far som har omsorg for oss. Og han elsker oss og vil at alle mennesker skal bli frelst.
1. Å hvilken ære.
Å hvilket smykke
jeg da fra himlen får,
å hvilken lykke
er dette barnekår!
Hva enn oss skader,
vi kan for tronen gå
og sige: Fader,
ditt barn du hjelpe må!
Min Gud, hvor lader
det deilig der å stå!
str 2
2. Nu har jeg vunnet.
Nu har jeg vunnet
Og stridt den gode strid,
Nu er opprunnet
Min avskjedstime blid.
Gå til din hvile,
Min sjel, av verden kjed,
Legg dine pile
Og skjold og bue ned,
Skynd deg å ile
Til faderhusets fred!
str 1
Brorsonsalmen Nu har jeg vunnet bygger blant annet på 2. Tim 4, 7-8: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.” Brorson er sikker på å nå frem til det endelige målet i ”faderhusets fred”. Han er stridt den gode strid og fullført løpet. Snart skal han motta ”rettferdighetens krans” eller ”troens skatt” og ”ærens krans” som han kaller det i salmen.
1. Nu har jeg vunnet.
Så er da kronen
Til meg i himlen gjemt.
Guds Sønn på tronen
Har ærens krans bestemt
Ei meg alene,
Men også hver især
Som ville tjene
Den milde Frelser her,
Og finnes rene
For ham som lyset er.
str 4
Andre kjennetegn ved diktningen hans.
Hans Adolph Brorson er kjent både som lærer, prest, salmedikter og biskop og regnes sammen med Thomas Kingo og Nikolaj Frederik Severin Grundtvig som Danmarks fremste salmedikter. Han ble inspirert av den tyske pietistiske salmesang i Tønder til å skrive danske salmer. Det var her han utga de såkalte Tønderheftene som utkom i tiden fra 1732 til 1735. Senere ble hans salmer samlet og utgitt i samlingene Troens Rare Klenodie (1739) og Svanesang (1765). Den siste salmesamlingen inneholder salmer fra hans senere år og ble først utgitt etter hans død. Opprinnelig var det ikke meningen at disse skulle publiseres da de var tenkt benyttet til privat bruk.
Brorsons diktning fikk stor betydning ikke bare i Danmark, men også i Norge. Vi finner 32 salmer av ham i Norsk Salmebok. Det er registrert over 300 religiøse folketoner til hans salmer. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.
Det er et noe mystisk drag over Brorson sine salmer. Vi kan peke på likheter og paralleller med fromhetstyper som Bernhard fra Clairvaux, Frans av Assisi og Thomas á Kempis. De var på en måte pietismens forløpere ved at de vektla det personlige i Guds-forholdet. Men Brorson har også mye til felles med herrnhuterne eller Brødremenigheten.
Brorson er også blitt kalt «julens dikter». Ingen har trolig sett dypere inn i julemysteriet enn ham. I tillegg finner vi sentrale temaer som lengsel, trøst, smerte, tro, tvil, angst, glede og kjærlighet hos ham. Mange motiver går som en rød tråd gjennom Brorsons diktning. Det gjelder kanskje spesielt brudemotivet, rosemotivet og hjertemotivet. Brorson skriver i et poetisk språk som både lek og lærd kan forstå.