Fanny Crosby.
Innhold:
1. Kort presentasjon.
2. Noen sentrale motiver.
3. Noen få linjer i forfatterskapet.
4. Andre tema hos Fanny Crosby.
Fanny Crosbys diktning er preget av bilder og uttrykk både fra naturen og Bibelen. Selv om hun var blind, kunne hun store deler av Skriften utenat. Dette preger også hennes diktning og her er hun dyktig. Fanny Crosby hadde svært god hukommelse og det ser ut til at hun kompenserte manglende syn med desto sterkere hørsel og minne.
Mormoren tok henne med ut i naturen som lite barn. De lyttet til fuglene og kunne bestemme hvilke fugler det var ut fra sangen. Dessuten fikk hun skildret alt det vakre i naturen, og kanskje spseielt blomstene, uten at hun kunne se det. Dette har satt preg på diktningen hennes.
Men kanskje enda mer betydning fikk Bibelen som inspirasjon for det Fanny Crosby skrev. Hun har ikke lest store avhandlinger om dikterkunst, men det hun skrev var selverfart. Det er sjelden vi møter en dikter som er så dypt befestet i Guds Ord og som så likevel skriver så bibelsk uten å dikte om bibeltekstene på vers.
Hyrdemotivet
Pilegrimsmotivet
Kildemotivet
Brudemotivet
Klippemotivet
Snømotivet
Fredsmotivet
Stjernemotivet
Kongemotivet
Ankermotivet
Vi møter ofte Herren som hyrde i Bibelen. Han er den som har omsorg for oss. Samtidig kan også hyrden sette sitt eget liv i fare for å redde sauene.
1. Salige visshet.
Salige visshet: Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! Allting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!
Norsk Salmebok, nummer 492, str 1
2. Jeg må ha min Frelser med meg.
Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Jeg må ha min Frelser nær meg,
Så han lede får min vei.
Jeg må ha min Frelser med meg
Midt i livets kamp og strid,
I de lyse, gode dager
Og i kors og trengsels tid.
Jeg må ha min Frelser med meg,
Selv min beste tro er svak.
Midt i mørket er han hos meg,
Vender natten om til dag.
Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Gjennom dødens kalde vanne
Skal han salig føre meg.
Sangboken, nummer 443, str 1-4
Vi er på vandring gjennom denne verden. Jorden er ikke vårt egentlige bestemmelsessted. Vi er som fremmede på jorden. Vårt endelige mål er himmelen hjemme hos Gud.
1. Frelser mer enn liv hos meg.
Gjennom dette støvets land
Led meg kjærlig, Frelsermann!
Hvis jeg skal din himmel nå,
Må du aldri fra meg gå.
Sions Harpe, nummer 98, str 2
2. Gå til Jesus hvem du er.
Trette vandrer, nøl nå ei,
Ved hans kors er rom.
Der er farer på din vei,
Ved hans kors er rom.
Er du sår og syk og trett?
Jesus gjør din byrde lett,
Hvile er for deg beredt,
Ved hans kors er rom.
Metodistenes Salmebok, nummer 141, str 2
Mange salmer og sanger handler om kilden. Så populært er det blitt at det ikke lenger bare er bedehus som har tatt navnet. I våre dager er det også kjøpesentre som bruker navnet kilden. Slik er det ikke i Bibelen. Det er Jesus som er levende vann og livets kilde.
1. Jesus hold med ved ditt kors.
Jesus, hold meg ved ditt kors,
Der er livets kilde!
Fri og åpen for enhver
Er dens strømmer milde.
Sangboken, nummer 280, str 1
Også en annen sang av Fanny Crosby handler om kilden. Salmen har et litt annet utgangspunkt enn den første. Vi finner kilden omtalt allerede i tittellinjen. Alle de tre strofene begynner med de samme ordene: «There is healing at the fountain.»
2. There is healing at the fountain,
There is healing at the fountain,
Come and find it, weary soul,
There your sins may all be covered;
Jesus waits to make you whole.
Cymber Hymnal, nummer 2225. str 1
3. Gå til Jesus hvem du er.
Thoughtless sinner, come today;
At the cross there’s room!
Hark! the Bride and Spirit say,
At the cross there’s room!
Now a living fountain see,
Opened there for you and me,
Rich and poor, for bond and free,
At the cross there’s room!
Netodistenes Salmebok, nummer 141, str 1 (original)
Dette er et velbrukt motiv i mange salmer. Bildet er hentet fra brudesalen. De troende kalles for bruden. Det er Herren selv som er brudgommen. Jesus bruker motivet selv i flere lignelser og mange kjente sanger henter bildet derfra.
1. Sikker i Jesu armer.
Jesus, min själs brudgumme,
Jesus för mig är död,
Det är min fasta klippa;
Det är min tröst i nöd,
Här vill jag tåligt bida,
Bida, tills natten flyr;
Tills på den gyllne stranden,
Morgonen härligt gryr.
Frälsningsarméns sångbok, nummer 490, str 3
2. Gå til Jesus hvem du er.
Thoughtless sinner, come today;
At the cross there’s room!
Hark! the Bride and Spirit say,
At the cross there’s room!
Now a living fountain see,
Opened there for you and me,
Rich and poor, for bond and free,
At the cross there’s room!
Netodistenes Salmebok, nummer 141, str 2 (original)
Klippen brukes i Bibelen både i GT og i NT. Det var klippen som ga Israelsfolket vann i ødemarken. Den brukes derfor som bilde på Gud. I NT bruker Jesus klippen om seg selv. Det er for øvrig også benyttet om apostelen Peter.
1. Det aldri var noen som Jesus på jord.
En evighetsklippe jeg hviler nå på,
Et verk som han selv har fullbrakt.
Ved troen på Jesus jeg salig kan gå,
Han verner meg selv ved sin makt.
Sangboken, nummer 241, str 3
2. Hele veien går han med meg.
Hele veien går han med meg,
er min hjelp i all min nød.
Gir meg nåde når jeg prøves,
Styrker meg med livets brød.
Skulle enn mitt hjerte tørste,
veien blir meg tung og lang,
Gledeskilder skal fra klippen
springe frem så mangen gang.
Gledeskilder skal fra klippen
springe frem så mangen gang.
Sangboken, nummer 324, str 2
Snø omtales i Skriften som et bilde på renselse: «Om deres synder er røde som skarlagen, skal de bli hvitere enn sne.» Det er ingen andre enn Jesus som kan tilgi synd. Snømotivet er ganske sikkert også kjent fra mange andre salmer og sanger.
1. Om din synd er som skarlagen
Om din synd er som skarlagen,
Skal den bli hvit som sne;
Om den er rød som purpur,
Skal den bli som ull.
Frelsesarmeen sangbok, nummer 110, str 1
Fred benyttes både om fred med Gud og fred mellom folkene. Forsonigen danner grunnlaget for fred mellom Gud og mennesket. Det er bare Jesus som kan forlike oss med Gud. Han er vår fred.
1. Hele veien går han med meg.
Hele veien går han med meg,
å, hva kan jeg ønske mer?
Kan jeg tvile på hans godhet
når hans ledelse jeg ser?
Himmelsk fred og salig trygghet
i min Jesus har min sjel,
for jeg vet, hva enn meg møter,
Jesus gjør dog allting vel.
For jeg vet, hva enn meg møter,
Jesus gjør dog allting vel.
Sangboken, nummer 324, str 1
2. Det aldri var noen som Jesus på jord.
Han ofret sitt liv og betalte med blod
Det skyldbrev som tynget meg ned,
Mot djevelen kjempet og seirende stod.
For meg skapte Frelseren fred –
Da korsdøden villig han led.
Sangboken, nummer 241, kor
Vi møter bildet i form av morgenstjernen blant annet hos den danske salmedikteren Peder Palladius og hos vår egen Trygve Bjerkrheim. Morgenstjernen lyser på nattehimmelen og minner oss om Betlehemsstjernen som viste de tre vise menn veien til Jesusbarnet i Betlehem. Morgenstjernen er derfor også et bilde på Jesus.
1. Jesus hold meg ved ditt kors.
Der ved korsets fot jeg fant
Balsam for min smerte.
Morgenstjernen klar opprant
For mitt arme hjerte.
Sangboken, nummer 280, str 2
Jesus som konge er kjent fra Skriften. Det var Herodes sin skrekk. Han fryktet for makten og posisjonen sin. Derfor ville han Jesus til livs og drepe ham. Men Jesu herredømme var ikke av denne verden. Hans rike er i himmelen.
1. Some day the silver cord will break.
Some day the silver cord will break,
And I no more as now shall sing;
But, O the joy when I shall wake
Within the presence of the king!
Engelsk original, str 1
Jesus som anker møter vi ofte i brevlitteraturen hos Paulus: «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget.» (Hebr 6, 18). Trolig er det flere sangforfattere enn Fanny Crosby som benytter dette. Bildet brukes om troen på Jesus.
1. Blessed rock.
Wrecked by sin, by tempest tossed,
Compass, chart and anchor lost;
He whose power alone can save,
Lulls the wind and stills the wave.
Engelsk original, str 2
2. I am anchored safe.
There is joy in my heart all the day,
And the song that I sing is ever new;
I have anchored my hope on the Rifted Rock,
And its clear flowing water I view.
I am anchored, and secure,
And I dread not the stormy waves that roll,
I am anchored firm and sure,
Safely anchored on the Rock of my soul.
Engelsk original, str 1 og kor
3. Noen få linjer i Fanny Crosbys sangforfatterskap.
Det er ikke lett å trekke noen linjer i et forfatterskap som spenner over mellom 8.000 til 9.000 salmer, sanger og åndelige viser. På spørsmål om hvor mange sanger hun har skrevet, svarer Fanny Crosby selv at det er ca 8.000 i tallet. Nyere undersøkelser viser imidlertid at hun trolig har skrevet i overkant av 9.000. Vi skal derfor bare trekke frem noen få linjer fra tre forskjellige kilder før vi til slutt avrunder dikterprofilen med noen andre tema hos Crosby.
Crosbybiografen Travena Jackson nevner fem kjennetegn ved Fanny Crosby. Vi lister opp hennes gode hukommelse, store arbeidskapasitet, hennes uselviskhet, at hun var veldig glad i barn og ”hennes trang til å trøste lidende og sørgende mennesker.” (Aadland).
Encyclopædia Britannica er ensidig kritisk til hennes forfatterskap: ”På samme måte som diktene, så lider hennes salmer generelt av klisjeen og sentimentaliteten, men de viser også et sporadisk glimt av mer enn ordinær talent”.
Aadland skriver videre at ”hovedtemaet i hennes diktning er Jesus Kristus, tolleres og synderes venn”. Det stemmer godt over ens med hennes eget vitnesbyrd: ”Ingen ting gir meg slik glede som å fortelle om min Frelsers kjærlighet”.
4. Andre tema hos Fanny Crosby.
Forsoningen, Guds omsorg og ledelse, samt bønnen og misjon vil alltid stå sentralt hos Fanny Crosby. Hun var levende opptatt av at også andre mennesker måtte finne frelse og komme til tro på Jesus. Dette ga seg blant annet utslag i at hun også skrev barnesanger.
I tillegg til frelsesvissheten, og understrekingen av frelsen i Jesus Kristus, kan vi nevne hennes himmellengsel og fremheving av det evig håp: “Han er min glede, han er min sang / ham vil jeg prise livsdagen lang / Ham skal jeg evig love hos Gud / han er min brudgom, jeg er hans brud”.
Dette siste aspektet har Fanny Crosby også fremhevet skriftlig på følgende måte: ”Det første ansikt som vil møte meg i himmelen er Han som døde for meg. Jeg tror at Gud ville at jeg skulle leve livet mitt i fysisk mørke så jeg kunne være bedre i stand til å synge Hans pris og lede andre fra åndelig mørke til evig lys. Hadde jeg vært seende ville jeg ha blitt for mye distrahert til å kunne skrive tusenvis av hymner.”