Om redaktøren, prestdatteren og salmedikteren Lina Sandell Berg
Lina Sandell var datter av den svenske presten Jonas Sandell. En dag i 1858 fulgte hun sin far på en båttur over innsjøen Vättern til Göteborg. Faren falt over bord under overfarten og døde i denne ulykken. Lina var forskrekket vitne til det hele. Men tragedien har vært med å inspirere henne til å skrive salmer.
Lina Sandell samlet sine mest kjente sanger i et 3-bindsverk. I samlingen hadde hun tatt med ca 650 salmer og sanger. Hun er kjent som Sveriges Fanny Crosby. I 1867 giftet hun seg med en kjøpmann fra Stockholm ved navn C. O. Berg. Men hun fortsatte med å skrive sanger. Og hymnene hennes ble signert med L. S. også etter at hun var gift.
Lina Sandell ble født i Småland i det sydlige Sverige i 1832 og hennes fulle navn er Carolina Vilhelmina Sandell. Hun ble gift Berg og kom til å bo i Stockholm resten av sitt liv etter dette. Men hun hadde overtatt redaktørarbeidet for Evangeliska Fosterlans-Stiftelsens (EFS) pubikasjoner allerede i 1861. Og hun fortsatte å skrive sanger, ikke minst for søndagskolen. Fra 1889 var hun redaktør også for EFS oppbyggelses-tidskrift «Barnens vän.»
Noen oppgir at Lina Sandell skrev over 1700 dikt, men den kjente svenske hymnologen Oscar Lövgren mener at det riktige tallet ligger på ca 2000 sanger. En av grunnene til at det er vanskelig å fastslå det eksakte tallet, er at en rekke av hennes sanger ble skrevet anonymt. Men mange av Lina Sandells sanger ble satt tone til av Oscar Ahnfeldt og således sunget inn i folks hjerter.
Men Lina Sandell’s liv var også fullt av tragedier. Hennes far druknet i Vättern da hun var 26 år gammel. To år senere døde hennes mor. Hennes eneste barn døde under fødselen. Og i 1892 fikk hun tyfoidfeber. Lina Sandell-Berg døde selv 1903. Rundt et tusen personer hadde kommet til begravelsen. Bare et mindre antall av dem fikk plass i kirken. Et kor sang hennes egen: «Jag är en gäst och främling». Ute ved graven sang koret «Tryggare kan ingen vara» og hele forsamlingen sang med. På hennes gravsten på Solna kyrkogård i Stockholm står hennes egne ord «Tryggare kan ingen vara än Guds lilla barnaskara».
Hennes erfaringer er født ut av smerte og savn. Det er merkelig hvordan noen mennesker kan få nåde til å se forbi denne dødens jammerdal og formelig dra forhenget til side så vi kan se like inn i himmelen. Det er det hun gjør, Lina Sandell.
Lina Sandell skrev også vekkelsessanger. En av mange er «Deruppe ingen död skall vara». Den er kanskje enda mer kjent som «Lilla Svarta Sara». Lina Sandell fikk mot slutten av sitt liv en demens som tok språket fra henne. De siste årene av sitt liv kunne hun ikke tale. Hennes mann døde samme år som henne av sukkersyke. Et langt liv hadde lært henne å ta en dag om gangen: «Blott en dag, ett ögonblick i sänder / vilken tröst vad än som kommer på / Allt ju vilar i min Faders händer / skulle jag, som barn, väl ängslas då / Han som bär för mig en Faders hjärta / giver ju åt varje nyfödd dag / dess beskärda del av fröjd och smärta möda, vila och behag». Sangen synges ofte nettopp i begravelser. Men den gir håp utover dette korte jordelivet.