En liten stund med Jesus

En liten stund med Jesus.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Anne Louise Ashley-Greenstreet i 1871. Den ble til dels oversatt og til dels fritt bearbeidet på svensk av Lina Sandell i 1879 og videre oversatt til norsk i 1902. Vi finner sangen i den norske Sangboken (SaB) som nummer 503 med seks strofer. Melodien er ved Oscar Ahnfelt fra 1872. Det benyttes også to andre toner. Sangen kan synges både til en tone William H. Doane og til en melodi av Christian Sinding. Den ble revidert på norsk i 1948.

Vi siterer strofe en (SaB):

En liten stund med Jesus,
å, hvor den jevner alt!
Så lyst og lett blir livet
som før var mørkt og kaldt.
Når jeg blir trett på veien
av alt som møter meg –
En liten stund med Jesus,
og alt forandrer seg.

I tillegg til engelsk finner vi sangen i alle fall både på norsk, dansk og svensk. På dansk er begynnelsesordene En liden stund med Jesus, o, hvor den jævner alt, mens de tilsvarende på svensk er En liten stund med Jesus, o, vad den jämnar allt. Vi finner også sangen på nynorsk. Her er tittelen Ei lita stund med Jesus. Og i en nyere bokmåloversettelse er tittelen forandret til En stille stund med Jesus. På engelsk er for øvrig sangtittelen A little talk with Jesus. Aadland hevder at Lina Sandells versjon både formelt og innholdsmessig er betydelig bedre enn originalutgaven.

Vi siterer strofe to (SaB):

En liten stund med Jesus
når synden volder ve,
Og vantro vil meg hindre
på Ordet blott å se –
En liten stund med Jesus,
og byrden løftes av
Og faller fra min skulder
i Kristi åpne grav.

Hver strofe innledes med de samme ordene: En liten stund med Jesus. Det viser oss noe av det som var viktig i kristenlivet til Lina Sandell, nemlig bønnen. Her søker og finner hun kraft til vandringen med Herren. I strofe to ser vi også en klar parallell til John Bunyan berømte allegori Pilgrims Progress. I denne boken leser vi om Kristen som får løftet av den tunge byrden ved korset. Den faller av ryggen hans og ruller ned i en åpen grav. Han ser den aldri mer.

Vi siterer strofe tre (SaB):

En liten stund med Jesus,
og hjertets uro flyr,
Og blikket vendes oppad
fra jordens ståk og styr
Til livets arv der oppe,
som evig skal bestå
Når himlene og jorden
i dommen skal forgå.

Sangen ble til i en vanskelig tid. Den ble skrevet i en ”trengsels- og prøvelsestid”, forteller Aadland videre. Den har derfor fått overskriften ”In Affliction”. Og det er heller ikke å komme forbi: Som livet ellers består også kristenlivet av både bølgedaler og bakketopper. Det skal vi i grunnen være glad for. Er det ikke noen kamp, er det heller ikke noe liv. Da er vi lunkne kristne som befinner oss i en situasjon av tilfredshet eller likegyldighet. Jesus oppfordrer oss i Bibelen om å kjempe for å komme inn i Guds rike: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.»” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe fire (SaB):

En liten stund med Jesus,
å hvilken fred den gir,
Når hjerteløse dommer
som salt i såret svir.
Når misforstått og motløs
jeg selv fra venner går,
En liten stund med Jesus –
den leger alle sår.

Vi finner sangen plassert under temaet ”Bibel og bønn”. Det er vel også kanskje bakgrunnen for at utgiverne av Sangboken (1983) forandret tittelen fra «en liten stund» til «en stille stund». Det personlige andaktslivet er viktig for å holde troen frisk og levende. Det fikk også Emmaus-vandrerne oppleve: ”De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24, 32). Teksten er ellers skrevet jeg-form og gir uttrykk for personlige og selvopplevde opplevelser. Lina Sandell skriver at hun både ble såret og misforstått av venner. Men hun finner trøst i alt hos Herren. En liten stund med Jesus / den leger alle sår.

Vi siterer strofe fem (SaB):

En liten stund med Jesus,
den bringer kraft med seg,
Den gir meg lyst å vandre
på Herrens viljes veg.
Den gir meg mot å leve
og lide for hans navn,
Og sjelen får en forsmak
på hvilen i hans favn.

På svensk ble denne salmen publisert for første gang i 1879 i poesikalenderen Korsblomman. Den ble snart meget populær og ble tatt inn i mange sangbøker. Melodien var skrevet 10 år tidligere og publisert i Ahnfelts sanger. I Norge var den først kjent som tonen til salmen Hos Gud er idel glede. Oversettelsen er svært fri og Lina Sandell betraktet sangen nærmest som sin egen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Så gi meg, Gud, den nåde
at ofte jeg må få
En liten stund med Jesus
i hjemmets stille vrå!
Mitt hjertes dype lengsel
er denne ene blott:
En evighet med Jesus –
og alt, ja alt er godt.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 101 og s. 130
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 775

Anne Louise Ashley-Greenstreet på Wikipedia
Salmen En liten stund med Jesus på Wikipedia
Salmen A little talk with Jesus på Wikipedia
Salmen Et lille øjeblik med Jesus på dansk

Jesus kjær vær meg nær

Jesus kjær, vær meg nær.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1852. Vi finner den i en rekke norske og svenske sang- og salmebøker. Den svenske originaltittelen er Jesus kär, var mig när og sangen er publisert i 1937 års psalmbok som nummer 520 under kapitteloverskriften ”Barn” og i 1986 års psalmbok som nummer 184 under ”Dagens och årets tider”. På norsk finner vi den blant annet i Sangboken (1983) som nummer 581 med to strofer og i Sangboken (SaB) fra 1933 som nummer 30 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus kjær,
vær meg nær
og livets vei
mitt hjerte lær,
når dagen gryr,
når natten kommer,
Jesus kjær,
vær meg nær!

I Frikirkens Salmebok står salmen som nummer 607 med to strofer og her er den plassert under temaet “Bønn og påkallelse”. Tonen som er oppgitt er en tysk melodi fra 1800-tallet som på svensk. Men 1937- års psalmbok har også en alternativ melodi til salmen ved Henry Weman.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hold du meg
tett ved deg,
og jevn du for
min fot min vei,
I gledens tid,
i sorgens dager,
hold du meg
tett ved deg!

Lina Sandel regnes som en av Sveriges største diktere av åndelige viser og sanger. Hun blir ansett for å ha den samme rang når det gjelder åndelige viser og sanger som Brorson har det i salmenes verden. En rekke av hennes sanger er oversatt til norsk og blir mye brukt både i kirke og i bedehus. Vi finner for øvrig også sangen Jesus kjær, vær meg nær i Frikirkens Salmebok fra 1955.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gi meg tro,
sterk og fro,
og senk din fred
i sjelens bo!
I trengsels og
i stridens dager
gi meg tro,
sterk og fro!

Kilder:

Sangboken (1933)
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Ære være Gud (1984)
Tobias Salmelid (1997), s. 211

Min salme
Sionstoner
Sangen på Wikipedia

Ved Jesus hjerte har jeg fred

Ved Jesu hjerte har jeg fred.

Sangen Ved Jesu hjerte har jeg fred ble skrevet av Lina Sandell i 1867. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) som Ved Jesu hjerte stille er. Her står sangen som nummer 470 med fire strofer. Den er plassert under «Vitnesbyrd og lovprisning». Det er ikke oppgitt noen oversetter til sangen. Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2010 med fem strofer som orignalen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.
Tross alt som her meg trykker ned,
Min Frelser aldri dormer.
Visst bruser det i dypet her,
Men han i nøden er meg nær.
Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.

På svensk heter sangen Vid Jesu hjärta, där är lugnt. Sangen ble første gang publisert i Ahnfelts samlinger fra 1877. Vi finner den blant annet i Sionstoner (1935) som nummer 384 under temaet «Nådens ordning: Trosliv och helgelse», i Guds lov (1935) som nr 290 under overskriften «En kristens saliga frid och trygghet», i Frälsningsarméns sangbok (1968) som nr 429 under rubrikken «Erfarenhet och vittnesbörd» og i Lova Herren (1988) som nr 532 under inndelingen «Guds barns tröst i kamp och prövning».

Vi siterer strofe to (LeH):

Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde strider,
Om kjødet seirer til min nød
Det skal dog dø omsider.
Men for en lidelse er det:
En langsom død på korsets tre!
Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde kamper.

Det er ikke kjent om sangen Ved Jesu hjerte stille er finnes i andre steder enn i Frelsesarmeens sangbok. Men det er de to første og de to siste strofene er som er oversatt til norsk her. Jeg har derfor laget min egen versjon og også oversatt strofe tre. Strofe en er oversatt litt friere enn utgaven i Frelsesarmeens sangbok (FA).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Her vil det synes mang en gang,
Som skulle alt gå under,
Her blandes sukk inn i min sang,
Å Herre, mange stunder;
Men ved ditt hjerte innen kort
Dør alle tidens mislyd bort,
Skjønt det ser ut så mang en gang
Som skulle alt gå under.

Mange av sangene til Lina Sandell er oversatt til norsk. Salmelid lister opp 35 sanger, mens Aanestad nevner ikke mindre enn 61 sanger på norsk som er skrevet av Lina Sandell. To av disse er også oversatt til nynorsk og flere er kommet til siden. Tar vi også med nyoversatte sanger, er antallet sanger på norsk av henne trolig betydelig høyere.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du, Herre, skal allikevel
Til slutt beholde seier,
Og blott i deg min arme sjel
Sin trøst og styrke eier.
Fullbyrdes skal som du har sagt;
Jeg trøster meg i nådens makt,
Du, Herre, skal allikevel
Til sist beholde seier.

Lina Sandell bruker mye natursymbolikk i sine sanger. Vi finner bilder fra naturen som omgir oss, men hun benytter også flere steder fugler i sine sanger. Kanskje klarest finner vi dette i Ingen er så trygg i fare: «Tryggare kan ingen vara / Än Guds lilla barnaskara / Stjärnan ej på himlafästet / Fågeln ej i kända nästet.» I Bred dina vida vingar, brukes også dette om Guds omsorg. I en tidlig versjon brukte hun til og med kylling i en av strofene. «Bred dina vida vingar / o Jesus, över mig / och låt din lilla kyckling / få gömma sig i dig!» I siste strofen av Ved Jesu hjerte stille er bruker Lina Sandell duen som bilde på den trette vandrer som lenger hjem til Gud: «Din trötta duva trivs ej här / I vida ødemarken / Så kom då, Herre Jesu kär / För henne hem till arken / Hon längtar från en stormig strand / Till glädjen på din högra hand / Så hämta, Herre Jesu kär, Din duva hem till arken!»

Vi siterer strofe fem (LeH):

Din trette due trivs ei her
I vide ødemarken;
Så kom da, Herre Jesus kjær,
Og før den hjem til arken!
Den lengter fra en stormfull strand
Til gleden ved din høyre hand.
Så hent da, Herre Jesus kjær,
Din due hjem til arken!

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 342-343
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 835-840

Det är fullbordat

 

Lev for Jesus for alt annet

Lev for Jesus, for alt annet.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1873 og oversatt til norsk i 1888. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 724 med åtte strofer. Den svenske originalen heter Lev för Jesus, intet annat og synges hos vårt nabofolk ofte til konfirmasjonshøytiden.

Vi siterer strofe en (SaB):

Lev for Jesus, for alt annet
Er ei verdt å kalles liv!
Til den vennen fremfor andre
Helt og fullt ditt hjerte giv!

Ifølge hymnologen Oscar Lövgren ble sangen opprinnelig skrevet som et fødselsdagsdikt en slektning og trykket i bladet Stadsmissionären 29. november 1873. Sangen synges i Sverige enten til en melodi av Theodor Söderberg fra 1877 eller til en herrnhutisk melodi fra 1735. I Norge bruker vi en melodi av Anton Christian Hall fra omkring 1890.

Vi siterer strofe to (SaB):

Lev for Jesus! Verdens ære,
Rikdom, herlighet og glans
Aldri kan ditt hjerte give
Blott en times fred som hans.

Sangen er et sterkt vitnesbyrd om å la Jesus få styre livet vårt. Den oppfordrer oss til å overgi oss helt til ham. Han skal få eie både vår ungdom, manndom og alderdom. Ingen ting kan sammenlignes med den freden som Jesus kan gi oss i vårt hjerte. Sangen har hos oss vært benyttet i utallige kristne leirsamlinger for barn og unge og har trolig ført til at mange har bestemt seg for å følge Jesus fra de var ganske unge.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Lev for Jesus, samle sjeler,
Fylk dem under korsets flagg!
Skynd deg før enn natten kommer,
Virk mens ennå det er dag!

Men det er ikke bare en sang om egen overgivelse. Sangteksten understreker også misjonsperspektivet. Oppfordringen til å samle sjeler, er et kall til alle om å forkynne evangeliet ute og hjemme slik at mange kan komme til tro før det blir for sent. Både strofe tre og fire knyttes nært opp til misjonsbefalingen i Matt 28, 16-20: «Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.«

Vi siterer strofe fire (SaB):

Tusen, tusen arme sjeler
Lengter etter liv og fred,
Si du dem et ord om Jesus,
Før enn livets sol går ned!

Sangen er også oversatt til nynorsk. Teksten er Lev for Jesus! Inkje anna. Nynorskutgaven er ved Anders Hovden fra 1927. Vi finner ellers sangen på dansk i Hjemlandstoner som nummer 655 med tittelen Lev for Jesus! Det er livet.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Si dem hva du selv har funnet,
Vitne om hva Gud deg gav!
Vis dem kjærlighetens kilde,
Nådens vell du øser av!

Oversettelsen er ganske trofast mot originalen, men vi vet ikke hvem som er forfatter av den norske utgaven. Både Ingen er så trygg i fare og O Jesus åpne du mitt øye er oversatt til norsk omtrent samtidig, men heller ikke her finner vi noe navn på oversetter. Det kan være vedkommende vil være anonym eller at utgaven er blitt til å forbindelse med utgivelse av en sangbok, men vi vet ikke.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Lev for Jesus! ham du give
Livets skjønne ungdoms vår!
Gi ham og din manndoms styrke,
Ja, og alderdommens år!

På svensk finner vi strofe seks slik: «Lev för Jesus giv åt honom / livets sköna vårdag, men / giv ock mannaålderns styrka / och den sena höstens än!». På norsk er «sköna vårdag» er oversatt med «Livets skjønne ungdoms vår», mens «den sena höstens…» er gjengitt med «alderdommens år». Det er flott og vi ser tydelig at det skjuler seg en god oversetter med sikker stilsans bak disse linjene.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Gi deg helt! han det begjærer,
Selv han gav seg helt for deg
Da han fattig og foraktet
Gikk her nede korsets vei.

Sangen avsluttes med noen linjer om saligheten hjemme hos Gud. Ingen har vel noen gang angret på at de la sitt liv i Jesu hånd. Her på jorden er vi satt til å tjene ham og sanke sjeler for Guds rike. Hjemme hos Jesus blir derfor også beskrevet som hvilen: «Giv dig helt, och vet att ingen / än förlorat däruppå / Lev för Jesus, tills du salig / in uti hans ro får gå.» Selv om himmelen ofte er skildret som den evige hvile, blir det såvisst ikke noe gamlehjem. Da skal vi få prise Gud og Lammet med en løst tunge. Det er ikke en eneste falsk tone i det himmelske kor.

Vi siterer strofe åtte (SaB):

Gi deg helt! og vit at ingen
Ennå angret har derpå!
Lev for Jesus til du salig
Får inn til hans hvile gå!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 249-250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 242-243

Sangen på Wikisorce
Salmen på Wikipedia

Er det sant at Jesus er min broder

Er det sant at Jesus er min broder.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Melodien er ved Oscar Ahnfelt og den norske teksten ved Christin Dick. På svensk heter teksten Är det sant att Jesus är min broder. På norsk finner vi salmen i Sangboken (SaB) som nummer 245 med seks strofer. Sangen står plasssert under temaet ”Tro og tillit”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Er det sant at Jesus er min broder
Og at himlens arv meg hører til?
Å, så bort med alle tårefloder,
Bort med alt som enn meg engste vil.

Salmen bygger på et kjent tema hos Lina Sandell, nemlig vårt barnekår hos Gud. Han er vår kjære far og vi er hans barn. Dette fyller salmisten både med glede og undring. Hun kan ikke la være å tro det, for hun finner det igjen i Guds Ord. Jesus er vår broder og Gud er vår far (Rom 8, 17) og (Joh 20, 17). Vi er arvinger til Guds rike. Derfor kan vi også være trygge og sikre på at Gud sørger for oss i alle ting. Han fyller alle våre behov og gir oss alt vi trenger.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gud min broder – under over under!
Å, hva større er vel sagt på jord!
Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder,
Det er dog hans eget sanne ord.

De troende omtales ofte som søsken. Det har selvfølgelig Lina Sandell funnet i Skriften selv. Hun kjenner sin Bibel. Vi er barn og arvinger til Guds rike: «Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.» (Rom 8, 17).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville,
Er dog saken derfor like sann.
Ei i tvil jeg vil min fred forspille,
For min Jesus aldri lyve kan.

Etter oppstandelsen får Maria en spesiell hilsen fra Jesus i Getsemanehagen: «Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Han har sagt: Min fader – eders fader,
Han har sagt: Min Gud og eders Gud.
Mon seg større fryd vel tenke lader
Enn at også jeg fikk sådant bud?

Til forskjell fra flere andre sanger, holder Lina Sandell seg til det samme temaet hele tiden. Hun utdyper barnekåret hos Gud gjennom hele sangen. I strofe fire ser det nesten ut til at hun setter seg i Marias plass. Hun løper med et bud fra Herren selv.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å, det broderskap, se det forjetter
Mer enn alt hva her man nevne kan,
For ved Jesu side det meg setter,
Gir meg rett til samme arv som han.

Denne jordens rikdommer er lite å akte mot det vi har i vente som kristne. Vi deler en himmelsk arv sammen med Jesus. Samme arv, samme himmel, samme Gud og far. Dette fyller dikteren med både undring og takknemlighet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Samme arv der oppe i det høye,
Samme himmel, samme Gud og far.
Herre, Herre, åpne blott mitt øye
For de skatter jeg i sannhet har!

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 103-104
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 569

Om salmen på Wikipedia

Har du mot å følge Jesus

Har du mot å følge Jesus.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1858. Den er oversatt til norsk av Lars Oftedal og publisert i Basunrøst og Harpetoner i 1871. Vi finner den i Sangboken (SaB) nummer 171 med fire strofer. Sangen er blant annet pulisert i Bernhard Wadströms Andeliga Sånger fra 1859. Originaltittelen er Har du mod att följa Jesus. Sangen er plassert under ”Vekkelse og omvendelse”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Har du mot å følge Jesus
hva det enn skal koste deg?
Har du mot når verden håner
og til motstand reiser seg?
Har du mot å bli en kristen
og ta skrittet riktig ut?
Tør du ikke nå begynne,
å, hvor går det da til slutt?

Sangen er en mye brukt bedehussang i Norge hvor nettopp dette med og omvendelsen står i fokus. Mennesket blir ikke frelst av seg selv. Og det koster å følge Jesus på troens vei. Det kan hende at den som vil være en kristen både kan bli møtt med hån og med motstand. Men troen kan ikke skjules. Det går ikke an å være en anonym kristen. Derfor følger også bekjennelsen som et naturlig resultat av troen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Byen som på berget ligger,
ingenlunde skjules kan.
Heller ei den tro kan dølges
som er levende og sann.
Å, om Jesus rett var blevet
for ditt hjerte riktig stor,
se, da må du òg bekjenne
fritt for verden hva du tror!

Den norske versjonen følger stort sett den svenske teksten, men sangen skiller seg ut ved at den har fått åtte verselinjer i hver strofe og ikke fire som på svensk. Den norske sangen er derfor på fire strofer, mens originalen er på åtte. Melodien er ellers fra Ahnfelts sånger fra 1872.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Verdens ugunst eller bifall
gjelder siden ikke mer,
Kristi ære blir det ene,
hvorpå troen alltid ser.
Prøv deg rett, det gjelder livet,
den som ei er med er mot!
Har du hittil trosset Herren,
fall i dag for korsets fot!

Lina Sandell har egentlig skrevet to sanger over det samme temaet. Den første sangen heter Har du mod att följa Jesus, vad det än må kosta dig og ble utgitt i barnebladet Dufworösten i 1858. Den andre sangen har imidlertid tittelen Har du mod att följa Jesus, ljuder frågan mången gång og ble første gang trykt i serien Fridshälsningar i 1871. Det er den første utgaven av sangen som ligger til grunn for den norske versjonen i Sangboken.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Be om nåde, be om livet,
be om frelse i hans blod!
Be om kraft å følge Jesus,
be om hellig heltemot!
Tenk dog over hva det gjelder,
nå i tide deg bered!
Korset først og siden kronen,
striden her, hist evig fred.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 150
Lars Aanestad (1962), bd 1. sp. 842

Sangen på Wikisoursce
Om sangen på Wikipedia

Gi oss nå ei nådestund

Gi oss nå ei nådestund, o Jesus.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1877. På svensk heter den Ge oss än en stund av nåd. Den opprinnelige tittelen var egentlig Giv oss än en nådestund. Dette er en bønnesalme som ofte brukes som åpningssang eller straks før predikenen i kristne møter og gudstjenester. Vi finner den på norsk i Sangboken (SaB) som nummer 9 med tre strofer. Sangen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927 og er ikke frigitt for sitat. Salmebloggeren (LeH) har derfor laget sin egen versjon av sangen ut den fra svenske utgaven i 2011. Den er kun ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Gi oss nå ei nådestund, o Jesus,
Når vi samlast i ditt dyre namn!
Gjer oss stille, stille for din Ande,
Drag oss alle til din opne famn!
Duk for oss som før ein gong i ørknen
For ditt Israel, ditt rike bord!
Gi til kvar og ein, kva han her trenger
Av det dyre kjære livets ord!

Svenske Wikipedia opplyser at melodien er den samme som til sangen Var jag går i skogar, berg ok daler. Siden skriver videre at sangen ble tatt med i Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 som nummer 101 under rubrikken ”Samlingssånger” og videre i Verbums psalmbokstillegg fra 2003 som nummer 722 under avsnittet ”Ordet”. Sangen ble ellers publisert i Sionstoner fra 1889 som nummer 104 med tittelen Ge oss än en stund av nåd med tre strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Gi oss nå ei nådestund til saman,
Slik du gjerne gir ditt folk som bed,
Og lat dine bod og kjære løfte
Trengje djupt i våre hjarto ned!
Akk, du veit, vi kan ei noko taka,
Om det Herre, ikkje blir oss gitt;
Å så gi oss meir enn det vi ber om,
All di sæle, riket det er ditt!

Anders Hovden sin utgave av salmen er en vakker poetisk og kristelig versjon av sangen Giv oss än en nådestund, o Jesus. Tittelen på den nynorske utgaven er Gi oss nå ei nådestund, vår Jesus. Min egen tekst er stort sett en ord for ord oversettelse fra svensk til nynorsk der det lar seg gjøre ut fra rim og rytme i selv originalen. Det gjelder spesielt strofe en og tre. Anders Hovden sin versjon av strofe to går ellers slik: ”Gi oss nå ei nådestund, vår Jesus / Kjærleikspassen innved barmen din / Gi oss trøyst og tukt, lat sannings-Anden / Reinsande i hjarto koma inn / Vel du veit at vi kan inkje taka / Einast får vi det som du oss giv / Å så gi oss meir enn vi kan fata / Barnekår hos Gud og evig liv!” Jeg har ellers beholdt ni stavelser i siste verselinjen slik som Anders Hovden. Lina Sandell har her bare syv.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Gi oss nå ei nådestund, o Jesus;
Lat ditt frelesord oss alle nå!
Hjelp oss alle betre å ta vare
På dei kallingar du let oss få!
Gi oss du og serskilt denne stunda
Vis oss meir kva ordet har å si!
Sjå vi legg det alt i dine hender,
Saka, Herre, kjær den er nå di!

Kilder:

Sangboken (1968)

Om salmen på Wikipedia
Salmen i original på Wikisource

Du ømme faderhjerte

Du ømme faderhjerte som våker over meg.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1859. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 305 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den ble oversatt til norsk første gang i 1878 av Marius Giverholt og senere modernisert av Trygve Bjerkrheim i 1979. Originaltittelen er Du ömma fadershjärta, som vakar över mig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du ømme faderhjerte som våker over meg.
Å, om jeg kunne elske og alltid love deg!
Du verner meg så trofast for alle skjulte garn
og gjemmer under vingen
ditt engstelige barn.

Sangen hører helt klart til Lina Sandells kjernesalmer, men den er dessverre ikke kommentert hos Aanestad. Tobias Salmelid har imidlertid noen få linjer om sangen. «På en inderlig måte aåvitner den om Guds farsomsorg», skriver han. Det som imidlertid er enda mer interessant å legge merke til, er en sammensmeltning av vingemotivet og farsmotivet i sangen. Her finner vi en kombinasjon Gud som beskytter oss med sine vinger (str 1) samtidig med at han som en god far (str 2) både gir oss mat og klær.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du føder og du kleder og vokter meg så vel.
Og sørger alle dager for legeme og sjel.
Jeg ble nok snart forkommen om du ei gjorde så.
Å, kunne jeg deg elske,
mer av din fylde få!

Igjen finner vi en helstøpt salme fra Lina Sandells hånd bygd over temaet omsorg, tillit og beskyttelse. Det er på mange måter en klassisk sang om at Gud sørger for oss og gir oss alt det vi trenger både til legeme og sjel.

Men sangen går videre enn til bare det timelige. Som mennesker har vi også åndelige behov. Også i nød og fare, kan vi i tillit gå til Herren. Han kjenner oss bedre enn oss selv og fyller alle våre behov.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Lær meg et lydig hjerte å alltid gi deg rett!
La dine bud bli kjære, din byrde god og lett!
Og når en fare truer, når nød forferder meg,
la meg i barnlig tillit
da alltid fly til deg!

Sveriges Fanny Crosby er hun blitt kalt. Lina Sandell hadde lært å gå til Gud med alt. Hans faderhjerte banker ømt for oss. Gud kjenner vår nød og vår smerte. En underlig tanke. Hans øye våker over oss. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er hans evige armer.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ditt faderhjerte banker av bare kjærlighet.
Du kjenner til min smerte, og all min nød du vet.
Om natten og om dagen ditt øye åpent står.
Din faderhånd seg strekker
så vidt som himlen når.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 342-343
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 835-840

Herre ditt åsyn

Herre, ditt åsyn for meg du ei dølge.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1857. Originaltittelen er Herre, fordølj ej ditt ansikte för mig. Sangen er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1928 med tittelen Herre, å løyn ikkje åsynet for meg. Vi finner den i Sangboken som nummer 711 med seks strofer, men da teksten fremdeles er beskyttet for sitat så siterer vi den etter en delvis fri gjendiktning og oversettelse av Salmebloggeren (LeH) fra 2013. Sangen er ellers oversatt til bokmål som Herre ditt åsyn for meg du ei dølge, men tekst og oversetter er ukjent.

Vi siterer strofe en (LeH):

Herre, ditt åsyn, å, la meg få se deg,
trøste meg atter, velsign meg og hør meg!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Det har vært hevdet at Lina Sandell skrev sangen etter at faren druknet i Vänneren sommeren 1858. Men Aanestad anfører at sangen, sammen med flere andre, ble sendt til pastor Wadström i slutten av 1857 eller begynnelsen av 1858. Derfor er det lite trolig at sangen har noe med farens død å gjøre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Jeg er en gjest og en pilgrim i verden
skuer mot himlen, men farlig er ferden.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Derimot finner vi igjen et svært kjært og ofte benyttet motiv i Lina Sandells diktning i denne sangen. Hun vender ofte tilbake til pilegrimsmotivet i det hun skriver: ”Här i det främmande landet jag skickar / Upp til din himmel så längtande blickar”, skriver hun i en av strofene i sangen.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ventende her på de fremmede steder,
lengselsfullt blikket mot himlen jeg leder.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Vi er på vandring mot himmelen. Jorden er ikke vårt endelige mål. Vi er på gjennomreise. Vårt endelige bestemmelsessted er himmelen. Derfor er vi pilegrimer her på denne jorden. Vi er gjester og fremmede i verden. Når vi kommer hjem, er vi i himmelen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Mens du enn drøyer, pass vel på mitt hjerte,
hellige gleden, og lindre min smerte.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Lina Sandell ble inspirert til å skrive sangen gjennom en svensk folkevise. Hun låner noen av dens ord, men innholdet i sangen er ellers helt hennes eget: ”Fjärran han dröjer från grönskande dalar / borta i Konungens gyllene salar / Ack, lilla fågelen, ack lilla hjärtevän / kommer du ej snart, kommer du ej snart?”

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hold meg, og hold meg blott fast ved det ene,
så jeg må frykte deg, Herre alene!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Den elskede i folkevisen er Jesus selv. Sangen handler derfor om at Jesus også må få førsteplassen i hennes hjerte. Lina Sandell var så redd for at noe skulle komme i veien og skygge for Jesus. Hun ber derfor om at Jesus vil øke hennes tro slik at hun må frykte Herren alene og til slutt motta den himmelske seierskronen hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Øk i meg, Herre, den himmelske tonen!
Gi hva du vil, blott til sist jeg få kronen!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Kilder:

Sangboken (1933)
Missionssangbog (1907)

Oscar Lövgren (1964), sp. 599-600
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 904

Gjør det lille du kan

Gjør det lille du kan.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1885 og oversatt til norsk i 1904. Melodien er Alfred Russ fra 1923. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 639 med fire strofer og i Norsk Salmebok som nummer 748 med tre strofer. Den norske Sangboken har salmen som nummer 468. I Sverige ble salmen for øvrig publisert i sangbøkene Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909. Den ble også trykket opp i Hyrden i 1904. Originaltittelen er Gør det lilla du kan.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,
stå ei ledig, mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt,
og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted,
og din gjerning skal modnes i fred.

Norsk Salmebok har utelatt strofe tre og siterer strofe 1, 2 og 4 fra den originale salmen. Vi finner også litt avvik i teksten i forhold til den svenske salmen hvor strofe en går slik: ”Gör det lilla du kan gör det villigt och glatt / Snart de dyrbara tillfällen fly / Efter vår kommer höst, och på dag följer natt / Då kanhända ej morgon skall gry / O, var flitig att så, medan ännu är tid / Att din skörd måtte mogna i frid!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på
at så ringe og lite det er!
Hvordan skulle du da med frimodighet gå
dit din mester vil sende deg her?
Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav,
vær tilfreds at til deg han det gav!

Salmen Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt er en tekst om å benytte de gylne anledninger mens det ennå er tid. Dagene flyr og det er ikke sikkert det er bedre å gjøre i morgen det vi kan gjøre i dag. Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”23. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under ”Hjem og arbeid”. Men dette er en salme som like godt kunne vært plassert under ”Vingårdssøndagen” eller ”Aposteldagen”. Den har klare paralleller til beretningen om Rut i Bibelen som går ut på åkeren og samler aks som er til overs etter skurfolkene: ”Det var en slektning av No’omis mann som hette Boas. Han var en velstående mann av Elimeleks ætt. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!» Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten. Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?» Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No’omi hit fra Moab. Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»” (Rut 2, 1-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud
bare troskap hos alle vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
for han selv vil bestandig gå med.
Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg:
Hva du gjorde, du gjorde mot meg!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)