Velt alle dine veier

Velt alle dine veier.

Salmen er skrevet av den kjente tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1653. Den er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og til nynorsk av Anders Hovden i 1923. Salmen Velt alle dine veier bygger på Salme 37, 5 i Bibelen hvor det heter: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» (2011). I gammel oversettelse het det: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» (1930). Den nynorske salmeteksten er Velt all din veg og vande. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 460 med tolv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.

Allerede 250 år før Fanny Crosby, Lina Sandell og C. O. Rosenius skrev sine salmer og sanger hadde den kjente tyske presten og dikteren Paul Gerhardt skrevet om forsoningen i Jesus Kristus og om den kamp og anfektelse den kristne må regne med om han vil nå frem til den evige hvile hos Gud. Paul Gerhardt levde fra 1607 til 1676 og han regnes som en av den lutherske kirkes fremste salmediktere.

Vi siterer strofe to (NoS):

På Herren du deg støtte
om det deg vel skal gå,
hans gjerning må du nytte
om din skal kunne stå;
av sorg og selvgjort plage
det kommer intet ut;
for intet kan du tage,
alt kan du få av Gud.

Den tyske tittelen på salmen Velt alle dine veier er Befiel du deine Wege. Allerede den første strofen slår an tonen. Vi kan gå til Herren med alt. Han vet best hvilken kurs vi skal velge. Derfor kan vi hvile i Guds omsorg på tross av den sorg og fortvilelse vi eventuelt må oppleve på vår vei gjennom livet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvordan du best skal råde
med oss i alt som skjer.
Hva du har valgt å gjøre,
det står som fjell så fast,
ditt råd skal du utføre
om jord og himmel brast.

Landstad har mesterlig klart å beholde det såkalte «akrostikon» i sin norske oversettelse av den tyske salmen. Denne måten å dikte på var meget populær blant poeter på denne tiden. Det ligger da et skjult budskap i ordene utover den vanlige teksten. I denne sammenhengen danner begynnelsesordene i hver av de tolv strofene et budskap. Vi må ta med to ord i strofe to. Da får vi: «Velt på Herren din vei og håp på ham, han skal det gjør(e)» (Salme 37, 5). Tilsvarende på tysk danner det første ordet i hvert vers i salmen Befiel du deine Wege følgende: «Befiel dem Herrn dein Weg und hoff auf ihn; er wird’s wohl mach.» I Luther-Bibelen (1545) står det så godt som det samme: «Befiel dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen.» (Psalm 37, 5).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vei har du alle steder,
og hjelp i all vår trang.
Velsignelser du spreder
og lys på all din gang.
Din vilje ingen hindrer,
din omhu blir ei trett
før gledestråler tindrer
i øyne som har grett.

La oss først se hvordan det var å leve i Tyskland på denne tiden. Situasjonen var meget dyster. Paul Gerhard har nettopp gjennomlevet 30-årskrigen med all dens død og grusomheter. Krigen, som varte fra 1618 – 1648, var en religionskrig og den var en av de mest blodige krigene i Europas historie. Hele tyske landsbyer ble rasert og i tillegg til drepte i krigen, tok også pest og sykdom (tuberkulose) livet av svært mange. Spebarnsdødeligheten var meget høy og flere steder var folketilveksten i Tyskland negativ. Det døde flere mennesker enn det ble født.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og om alt Satans rike
vil stride Gud imot,
skal Herren aldri vike,
han trår det under fot.
Det gode han vil sende,
og det som er hans mål,
det skal så sikkert hende,
når bare vi gir tål.

Også Paul Gerhardt var omgitt av døden. Hans far døde da han var 12 år gammel og moren to år senere. Paul Gerhard opplevde krigen fra han var 11 år til han var blitt 41 år så det er klart det satte dype spor hos ham. Men han deltok ikke selv i krigen. Likevel fikk han merke dens følger på nært hold. «Hans eneste bror døde under krigen, barndomshjemmet ble brent av og i Wittenberg var det pest», forteller Ph. D. Kurt Ettrup Larsen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Håp da, min sjel, i faren,
til Gud din tillit sett,
han frir deg ut av snaren,
hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme,
da lysner himlens grunn,
din ventetid er omme!
Å, hvilken gledestund!

Den unge Paul Gerhardt ble sendt på kostskole og her fikk han sin skolegang. I 1628 begynte han på sin presteutdannelse og den trakk ut i langdrag på grunn av krigen. Men Paul Gerhardt klarte å ta sin teologiske embetseksamen i Wittenberg i 1642. I tidsrommet 1643 – 1651 var han huslærer i Berlin. Danske kilder oppgir at Paul Gerhardt ble ordinert til prest i 1651 og at han så flyttet til Mittenwalde for å være prest og prost. Tyske kilder sier at han var prost i Mittenwalde fra 1651 til 1657 så det ser ut til at disse opplysningene er korrekte. Salmen ble nok skrevet i Mittenwalde da.

Vi siterer strofe syv (NoS):

høyden opp! Se lenger,
gi sorgen en god dag!
Kast bort all tvil som stenger
og volder hjertenag!
Er du ei her i skolen?
Se, over himlens hvelv
er Gud på kongestolen.
La ham få råde selv!

Og Paul Gerhardt skulle smertelig få erfare ordene i sin egen salme. I 1655, to år etter at salmen ble skrevet, giftet han seg. Men ekteskapelig lykke skulle snart bli vendt til den ytterste sorg og fortvilelse. Fire av hans fem barn døde innen det første leveåret. Og som om ikke det skulle være nok, hans hustru døde i 1668 av tuberkulose etter bare 13 års samliv, vel 45 år gammel. Paul Gerhardt fikk bruk for sine egne ord.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ham kan du trygt la styre
i alt som her skal skje.
Hans dommer, de er dyre,
i undring får du se
at han vil allting vende
som fyller deg med frykt,
og føre alt til ende
så underfullt og trygt.

Det er vel 400 år siden Paul Gerhardt ble født. Jubileet ble markert mange steder rundt om i Tyskland og også her hjemme i Norge. Og Paul Gerhardt er ikke noen hvem som helst. Han regnes som Tysklands største salmedikter. Oscar Lövgren karakteriserer ham slik: «Vid sidan av Luther är han den evangeliska kristenhetens främsta psalmdiktare med sin förening av enkelhet, innerlighet och folklighet.»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? I Sangboken (1983) står salmen under temaet «Guds omsorg, tro og tillit» og det er vel liten tvil om at det nettopp er en salme til trøst og oppmuntring. Og salmen har vist seg å ha en utrolig slitestyrke. I mer enn 350 år har den talt til mennesker i forskjellige livssituasjoner. Her er det nok å leve på og til å dø på. Og bak linjene merker vi at dette er selvopplevd. Det var nok av sorg og smerte i Paul Gerhards liv. Men bitterhet fører ikke noe steds hen. Det eneste som hjelper er å sette sin vei i Herrens hånd og stole på ham.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.

Salmen vitner om sorg, tvil, lidelse, tårer og død, men også om Guds nåde og trofasthet, om hans trøst og velsignelse og om en «lykksalig ende på all vår strid og nød.» Salmen munner ut i en bønn til Herren.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Det gir deg kraft og glede
på all din pilgrimsgang,
og troens strid hernede
blir fylt av trøstesang.
Gud selv vil gi deg palmen
og seirens søte frukt.
Du synger takkesalmen,
og all din sorg er slukt!

Dette er en salme som handler om å stole på Herren. Det er ingen andre å gå til. Vi forstår stykkevis og delt. Men en dag skal vi få skue Herren slik som han er. Da skal vi forstå alle hvorfor. Så «samles våre veier til sist i himlen inn».

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Gjør en lykksalig ende
på all vår strid og nød!
Ja, Herre, ta i hende
vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier,
og led oss trinn for trinn,
så samles våre veier
til sist i himlen inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Luther-Bibelen (1545)

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Ph. D. Kurt Ettrup Larsen: Paul Gerhardt 400 år (2007)
Mitteldeutcher Rundfunk: Ich bin ein Gast auf Erden (2007)
James Kiefer: Paul Gerhardt. Hymnwriter (2006)
Carl Petter Opsahl: Hymnologi 2. Reformasjonen og salmesang (2002)
Jørund Midttun: Velt alle dine veie (2001)
Theodore Brown Hewitt: Paul Gerhardt as a Hymn Writer and his Influence on English Hymnody (1976)
Oscar Lövgren: Psalm- och sånglexikon (1964)

Kilder uten tidsangivelse:

Jørgen Ebert: Gamle danske sange – med tekst av Paul Gerhardt
Rosemarie Schröder, Reinhard Junghans: Paul Gerhard 1607-1676
Sigrid C. Hallberg Larsen: Paul Gerhardt. Biografi
Haugianeren: Paul Gerhards levnetsbeskrivelse. Hva hans familiebibel forteller oss
Haugianeren: Levnetsbeskrivelse og testamente Teologinet: Paul Gerhardt fyller 400 år

Paul Gerhardt på CyberHymnal
Paul Gerhardt på Wikipedia

Salmen spilt på YouTube

4 tanker om “Velt alle dine veier

    • Takk for din tilbakemelding. Hensikten med denne salmebloggen er ikke å publisere andres tekster. Salmebloggen er en blogg og ikke en salmebok. Det finnes ellers en rekke steder som publiserer rene tekster uten kommentarer. Og en god salmebok, både av eldre eller nyere dato, kan kjøpes for en billig penge. Rene tekstgjengivelser ligger derfor utenfor fokus for Salmebloggen.

      Mvh
      Salmebloggeren

  1. Dette gjelder melodien. Jeg blir litt forvirret her, da jeg nå i påsken har lyttet til Matteus pasion av Bach. Da kommer melodien til Velt alle dine veie. Flere ganger. Så er ikke komponisten Bach?

    • Hei.

      Takk for din kommentar. Den melodien som er mest vanlig når salmen synges på norsk, er en tone etter Hans Leo Hasler fra 1601. Det er også den som er oppgitt i Norsk Salmebok (1984).

      Mvh
      Salmebloggeren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *