Her ser jeg et tålmodig lam

Her ser jeg et tålmodig lam.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 121 med fire strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1735 og den har opprinnelig 10 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her ser jeg et tålmodig lam
som seg til døden skynder,
som bærer andres sorg og skam
og hele verdens synder.
Til offerstedet står hans hu,
han sier: «Villig skal jeg nu
for Adamsætten stride.»
Når alle piner vises frem,
han svarer: «Gjerne hvert et lem
er rede til å lide.»

Salmen bygger bl. a. på Joh 1, 29 hvor Johannes peker på Jesus: «Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synder!.»» Det andre skriftavsnittet som er sentralt i salmen, er Jes 53, 4-7. Vi siterer fra Jes 53, 5: «Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Det lam er Herren stor og sterk,
til Adamsætten bundet,
som Gud til sitt forløsningsverk
har ene dyktig funnet:
«Gå hen, min kjære Sønn, og lid
for dem som inntil evig tid
i vreden skulle være;
den dom er grufull ut å stå,
men verdens frelse står derpå,
min Sønn, vil du den bære?»

Det er Jesu forsoning som er temaet i salmen. Mens strofe en og første del av strofe to skildrer Jesu lidelse, blir Jesus i siste del av strofe to spurt om han er villig til å gå inn i den. Det er den mest underlige samtale mellom far og sønn som vi noen gang kan tenke oss. Vi finner Jesu svar i første del av strofe tre. Selv om Jesus har fått innblikk i hva han skal gå igjennom av lidelse, svarer han ja.

Vi siterer strofe tre (NoS):

«Ja, kjære Far, av hjertens grunn,
la skje som du vil skikke,
la komme kun den bitre stund,
jeg dødens kalk vil drikke!»
Hvem fatter vel slik kjærlighet,
så høy, så dyp, så lang, så bred,
så ganske uten like?
O kjælighet, o himmelglød,
du fører den til kors og død
som eier himmerike.

Ingen kan fullt ut fatte dybden i Jesu kjærlighet. Den går over vår forstand. Paulus skriver også om dette. Vi siterer fra Ef 3, 18-19: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!» Denne kjærlighet er også tema i den siste strofen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet jeg natt og dag
med frydesang skal prise,
og helt til siste åndedrag
mitt hjertes takk deg vise.
Hver tanke, ord og gjerning skal
i dine fotspors dype dal
som stille bekker rinne,
og alt det du mot meg har gjort,
jeg vil i hjertet prente stort
din død til evig minne.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 123-124
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

Hjerte løft din gledes vinger

Hjerte løft din gledes vinger.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Carl Joakim Brandt i 1878. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 39 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hjerte løft din gledes vinger!
Over vang
engelsang
fra det høye klinger,
jubler over marker øde
gledens bud
fra vår Gud:
Kristus lot seg føde!

Originalen på tysk er Fröhlich soll mein Hertze springen. Salmen ble første gang publisert i Praxis pietas melica. På tysk finner vi den flere steder sitert med 15 strofer. Den danske og den norske teksten er imidlertid bare på seks strofer. Det er ellers betydelige avvik mellom den norske og den danske utgaven. Salmen er for øvrig også oversatt til engelsk av Catherine Winkworth med tittelen All my heart this night rejoices. Hennes versjon er også på 15 strofer. Nelle skriver ellers om Gerhardts salme at dette er ”den inderligste og dypeste av forfatterens julesalmer”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, han kommer med Guds rike!
Han, Guds ord,
vil vår jord
med sin far forlike.
Gud, den hellige, den ene
som er god,
med vårt blod
vil seg nå forene.

Som de fleste av Paul Gerhardts salmer, ble også salmen Hjerte løft din gledes vinger påvirket av tap og personlige opplevelser under tredveårskrigens herjinger. Gerhardt er likevel kjent for å ha diktet over 120 salmer, fulle av trøst og oppmuntring til troens barn. «Det er ganske forunderlig at Gerhardt, med alt han hadde gjennomlevd av krigens redsler og de ualminnelig tunge prøvelser, allikevel er gledens sanger. Der er sagt om ham at der er sådd solsikker i alle hans salmer. Slik som denne blomst bestandig dreier seg etter solen, slik har hele Gerhards liv og gjerning dreiet seg etter evighetens sol. Denne lykkelige evne forklarer livsjubelen i hele hans diktning. Dette kommer særlig frem i hans julesalmer. Gid Gerhards liv og salmer må tale sitt stille språk til hver enkelt av oss, slik at vi bedre kan lære å leve et harmonisk menneskeliv i barnlig tillit og lydighet mot Gud. Da skal vi gjøre den samme og lykkelige erfaring som han, at det ikke er vi som bærer korset, men korset som bærer oss», skriver Karen Kampmann Bothner om ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han tar på seg det vi gjorde,
han, Guds Lam,
tar vår skam,
taler nåde-ordet:
”Søsken, la nå sorgen fare!
For all gjeld
vil jeg selv
med mitt offer svare.”

Salmen er fremdeles mye brukt i Tyskland og finnes i Evangelisches Gesangbuch som salme nummer 36 med åtte strofer. Den er imdlertid ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013). I stedet har vi fått med julesalmen Ved krubba di der vil eg stå, oversatt av biskop Johannes Smemo i 1964. Gerhardt er ellers representert med 8 salmer både i Norsk Salmebok (2013) og Norsk Salmebok (1985).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kom, vi vil til krybben haste!
La oss så,
store, små,
ned på kne oss kaste!
Se hans kjærlighet som brenner!
Stjernens skinn
leder inn
til det lys han tenner.

I Tyskland og i Danmark synges salmen til en tone av Johann Crüger fra 1653. Salmen blir trolig fremdeles valgt ikke minst på grunn av den gleden som dikteren uttrykker i strofe en og kanskje like viktig, den friske melodien til Crüger. Men det er ellers ikke vanskelig å finner nok av berøringspunkter til julen med både engelsang, krybben og Betlehemsmarkene.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hver som nød og armod kjenner,
kom nå hit,
fyll så fritt
troens tomme hender!
Her er trøst for alle smerter,
her er gull,
favnen full,
fryd for alle hjerter!

Guds kjærlighet er sterkere enn døden. Derfor slutter også salmen med en oppfordring til å tro og takke Gud. En dag skal allting bli nytt. Da skal vi få evig lære ham å kjenne som kom til oss første gang en julenatt for over 2.000 år siden. Salmen forkynner oss en varm og levende Kristustro midt inn en gudløs og Jesusfremmed verden.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Hjelp meg så min troskap varer!
Krist, for deg
lever jeg,
og til deg jeg farer.
Når engang all tid får ende,
alt blir nytt,
fullt og fritt
skal jeg deg få kjenne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 114
Tobias Salmelid (1997), s. 170
John Stene (1933), s. 90
Karen Kampmann Bothner (1963)
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 920

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Hvorledes skal jeg møte

Hvorledes skal jeg møte.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1733 til en melodi av Johann Crüger fra 1653. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk og tok den med i sin salmebok fra 1871. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 7 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorledes skal jeg møte
og favne deg, min skatt,
du skjønne morgenrøde
mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes
mitt arme hjerte skal
rett smykkes og beredes
og bli din brudesal.

Paul Gerhardts salme Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt har en uttrykksmåte som kanskje ikke er så vanlig er vårt språk i dag, men ikke desto mindre er salmen et vakkert uttrykk for hvordan vi kan forberede oss til å ta imot Jesus i våre hjerter: ”Min Jesus, si hvorledes / mitt arme hjerte skal / rett smykkes og beredes / deg til en brudesal!” Vi finner for øvrig denne flotte salmen også i Landstads Kirkesalmebog som nummer 98 og Landstads reviderte salmebok som nummer 73. Tittelen på den tyske originalen er Wie soll ich dich empfangen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt Sion palmer svinger
til evig seiers tegn,
og frydens tone klinger
i nådens blide egn.
Mitt hjerte deg til ære
skal stå som skog i vår,
mitt liv en lovsang være
til jeg av verden går.

Salmen bygger blant annet på ordene i Matt 21, 1-9 som var en av de gamle prekentekstene for denne søndagen: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor har du, milde hjerte,
dog ingen møye spart!
Du dempet all den smerte
som klemte meg så hardt.
Jeg satt i mørket nede,
i dødens skyggers stad,
da kom du selv, min glede,
og gjorde meg så glad.

Salmen fikk tidlig er en sterk posisjon som en av de beste adventssangene i Tyskland, skriver Aanestad. Mange salmebøker beholdt alle ti versene. På norsk er det imidlertid bare Landstads Kirkesalmebog og Nynorsk Salmebok som siterer samtlige vers av salmen. Landstads reviderte salmebok har forkortet salmen til åtte strofer, mens Norsk Salmebok utelater strofe fem, syv og ni.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg lå i bånd og fengsel,
du kom med frihets bud,
jeg stod i spott og trengsel,
da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
du tok min skyld på deg,
så blir hva tungt du pløyet,
en evig høst for meg.

Brorsons oversettelse av salmen er egentlig et mesterverk i seg selv. I Brorson bearbeidelse av salmen brukes metaforen brudgommen som et symbol for Jesus. Bildene med brud og brudesal er imidlertid Brorsons egne og finnes ikke i originalen. Han tok med alle ti strofene i sin utgave. Salmen er for øvrig oversatt til nynorsk av vår egen Elias Blix. Etter ham fikk salmen tittelen Korleis skal eg møta og fagna deg Guds Son. Vi finner den i Nokre Salmar, gjengitt i Landstads Kirkesalmebog som nummer 636 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min sjel, nå kan du skrive
det dypt i hjertet inn!
La denne glede drive
igjennom sjel og sinn:
At hjelpen er til stede,
at Jesus selv er her.
Han gir deg trøst og glede!
Han har deg alltid kjær!

Den lutherske kirke har fostret en rekke fremragende sangere etter reformasjonen. Blant disse tilhører Paul Gerhardt uten tvil mestersangeren. ”Her er høyhet, majestet og kraft i uttrykket, forenet med en fattelig og folkelig tone, kristendommens hovedsannheter uttalte med overbevisnings varme og inderlighet, forenet med den dypeste og inderligste følelse. Derfor hører hans salmer til de yndigste duftende blomster i våre salmebøker, og deres kraft er ikke avtatt, deres glans ikke falmet” selv om de i mer enn 350 år ”har vært brukte i kirke og hus, av menighet og den enkelte”, skriver Olafsen i boken Livsbilleder fra Sion.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La aldri deg forskrekke
av dine synders tall!
Nei, Jesus vil dem dekke,
de deg forlates skal.
Han kommer selv, han kommer
og demper all din ve,
han gjør en liflig sommer
av all din trengsels sne.

Salmen munner ut i forventning og håp til Jesu endelige gjenkomst hvor den frelste skare blir hentet hjem til himlens brudesal. Dette danner en harmonisk avrundning av hele salmen med sjelens brudesal i strofe en og Guds evige brudesal i strofe syv. Også uttrykkene du skjønne morgenrøde og vår sol, du klare er kjente og velprøvede motiver som ofte benyttes som et bilde på Jesus.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Til sist når tiden ender,
han feller dom på jord.
De vantro bort han sender,
men frelst blir den som tror.
Ja, kom, vår sol, du klare,
og hent fra støvets dal
ditt folk, din frelste skare,
til himlens brudesal!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 716-724 og 975-976

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur
O. Olafsen: Livsbilleder fra Sion. Molde (1886)

Er Gud for meg så trede

Er Gud for meg så trede.

Dette er en salme skrevet av Paul Gerhardt i 1652. Salmen Er Gud for meg så trede ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 324 med fem strofer. Tonen er ved tyskeren Melchior Teschner fra 1615.

Vi siterer strofe en (NoS):

Er Gud for meg, så trede
meg hva der vil imot,
jeg kan i bønnens glede
det felle under fot.
Vil Gud meg gjerne høre,
har Faderen meg kjær,
hva kan meg Satan gjøre
med all sin helvedhær?

Salmen Er Gud for meg, så trede har bakgrunn i en aktuell hendelse i Paul Gerhards liv. Vennen og presten i Berlin, Johannes Beskow, falt plutselig om av slag og døde mens han var på vei hjem etter en begravelse.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det kan jeg trøstig sie,
det tror jeg fast og vet,
at Gud i himmerike
er ikke mere vred.
Hans kjærlighet meg følger
hvor jeg går ut og inn,
og demper alle bølger
som bruser mot mitt sinn.

Uken etter var Gerhardt i begravelsen og presten tok utgangspunkt i den gamle urkirkelige hymnen i Rom. 8, 31-39: «Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?» (Rom 8, 31-35). Salmen ble skrevet etter dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Min Jesus er min ære,
han gjør meg ren og fin;
men ville han ei være
den milde Frelser min,
da torde jeg og kunne
for himlen ei bestå,
jeg sank med ett til grunne
i vredens dype å.

Paul Gerhardt var i 1651 blitt kalt til å være prest og sjelesørger for menigheten i Mittenwalde. Byen var utsatt for voldsomme grusomheter under 30 årskrigen. Mittenwalde var plyndret og herjet av flere hærer og prosten ble skutt ned foran alteret da han forsøkte å berge kirkesølvet. I tillegg kom pest og ildspåsettelser så få familier slapp fri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han, han har helt utslettet
alt som imot meg stod,
min syndeskyld avtvettet
med sitt uskyldig blod.
Til ham i troen kommen
et trøstig mot jeg får
og frykter ei for dommen
som over synden går.

Byens befolkning hadde vært gjennom store lidelser og antall husstander hadde sunket fra 245 til 42 under krigen. Hvordan skulle han klare å være prest for folket her? Jo, ved å peke på Jesus. Hos Gud er det aldri skiftende skygge eller forandring. Gud er urokkelig. Alt annet omskiftes. Men Gud står fast til evig tid: «Er Gud for meg, så trede / meg hva der vil imot.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Den grunn hvorpå jeg bygger,
er Kristus og hans død;
i Kristi korses skygger
forsvinner all min nød.
Der har jeg funnet livet,
selv er jeg intet verd;
hva Jesus meg har givet,
gjør meg for Gud så kjær.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Cyberhymnal

Opp alle som på jorden bor

Opp alle som på jorden bor.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 519 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 554 med syv strofer. Danske Salmebog har salmen som nummer 30 med seks strofer, mens den norske salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 249 med seks strofer. Melodien er ved Nicolaus Herman fra 1554.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Opp, alle som på jorden bor,
og takk vår Gud med flid!
Hans pris med hellig englekor
syng ut til evig tid.

Salmen er kanskje ikke blant Paul Gerhardt mest kjente salmer og regnes heller ikke med blant hans aller ypperste salmer, men det er like fullt en fortrøstningsfull salme som forteller at Gud tar seg av oss i alle situasjoner i livet. Salmen ble første gang oversatt til dansk i 1740 og senere revidert av C.J. Brandt i 1885. Den tyske originaltittelen er Nun danket all und bringet Ehr.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Han gir oss helbred, liv og brød
så fritt og ufortjent.
I angst og uro, sorg og nød
han har oss hjelpen sendt.

Salmen bygger blant annet på Siraks bok kapittel 50 hvor det står: ”La oss prise Gud, all verdens Herre, som overalt gjør store under, som helt fra mors liv viser oss omsorg, som handler med oss i barmhjertighet. Måtte han gi oss glede i hjertet og la det råde fred i Israel i våre dager som i gammel tid. Måtte hans barmhjertighet alltid være hos oss, måtte han forløse oss i vår levetid!” (Sir 50, 22-24).

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Skjønt synden alltid for ham står,
han skuer nådig ned;
endog velgjerninger vi får
av ham i straffens sted.

Aanestad forteller at salmen er en takke- og lovsprisningsalme med klare paralleller til salmedikteren Martin Rinkart som skrev salmen Nå la oss takke Gud, eller Nun danket alle Gott som den heter på tysk, ut fra det samme avsnittet i Sirkas bok. Men mens Rinkart dikter mer ordrett ut fra teksten, gjengir Gerhardt den på en mer fri og reflektert måte. Det er likevel Rinkarts salme som kom til å slå igjennom som en av den lutheske kirkes grunnsalmer. Salmen er ofte omtalt som The Lutheran Te Deum.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Han gi en fast og stadig tro
og sann frimodighet,
så vi kan tjene ham med ro
i verdens villsomhet!

Landstad plasserte salmen under 14. søndag etter trefoldighet i sin salmebok. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den takknemlige samaritan: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»” (Luk 17, 11-19).

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så lenge her vi leve skal,
er han oss sol og skjold;
om enn vi går i dødens dal,
vi blir i god behold.

Dette er en salme om Guds allmakt og den vektlegger tryggheten og takknemligheten ved det å høre Herren til: ”Han gi en fast og stadig tro / og sann frimodighet / så vi kan tjene ham med ro / i verdens vilsomhet”. Men mange ser ikke Herrens velgjerninger og av de spedalske som ble helbredet var det bare en som vendte tilbake til Jesus for å gi ham æren. Det ser vi også i søndagens tekst om den syke ved Betesda: ”Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.” (Joh 5, 1-15). Slik er Jesus. Like inn i dødens stund har han lovet at han også vil gå med oss.

Vi siterer strofe seks (ÆvG):

Vårt øye selv han lukker til
i dødens tunge natt,
og når vårt hjerte briste vil,
er han vår del og skatt.

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Ære være Gud (1984)

P. E. Rynning (1997), s. 244
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 598

Paul Gerhardt på Wikipedia

Hjerte la deg ei innbille

Hjerte la deg ei innbille.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den på norsk som nummer 644 i Landstads reviderte salmebok med tittelen Hjerte, la dig ei innbille. Her er salmen sitert med fem strofer. Salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 468 med fire strofer mens vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 506 med syv strofer under tittelen Hjerte, lad dig ej indbilde. Salmen ble ellers opprinnelig oversatt fra tysk av Hans Adolph Brorson og publisert i Nogle Psalmer om Troens Grund i 1734. Den tyske originalen er på tolv strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Hjerte, la deg ei innbille
at du er av Gud forlatt!
Hold deg nær til ordets kilde,
grip i tro Guds godhet fatt.
Har du gjort din Gud imot?
Han sin Sønn deg sende lot.
Har du samlet deg Guds vrede?
Gled deg, nåden er jo rede!

Opprinnelig er salmen på tolv strofer og den ble oversatt fra tysk til dansk av Brorson som Hierte, lad dig ey indbilde. Vi finner også salmen publisert i uavkortet form på Arkiv for dansk litteratur. Den tyske originaltittelen er for øvrig Weg, mein Herz, mit den Gedanken.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Vel har du som andre svake,
synd og skam i overflod.
Løftets ord dog slå tilbake:
Gud er hjertemild og god.
Gå frimodig til ham hen,
ser du ei han er din venn?
La deg trøste, stans din klage,
han er med deg alle dage.

Den norske versjonen følger trofast strofe 1, 4 og 10 i den danske oversettelsen. Dette er gjengitt som strofe 1, 3 og 4 på norsk. Strofe 2 er imidlertid ganske fritt omdiktet etter strofe to i Brorsons utgave. Strofen går her slik: ”Du est vel, som andre arme / Adams sønner, synde-fuld / Men GUd strekker sine arme / Mod dig hierte-mild og huld / Vender du dig om igien / See! saa er GUd strax din ven / Vær frimodig, GUd vil tage / Mod din bedrings graad og klage”.

Vi siterer stofe tre (ÆvG):

Hør hans ord: Så sant jeg lever,
vil jeg ingen synders død.
Du som nu for vreden bever,
gled deg, det har ingen nød!
Herren kjærlig til deg ser,
ja, hans hjerte til deg ler,
mildt han møter sjeler bange.
Aldri kommer de for mange.

Gerhardt tekst er en fortrøstningsfull salme om Guds barns nådekår her i denne verden når de vender seg til Gud med sine synder. Gud vil ingen synders død. Om syndene er mange, er nåden enda større: ”Nu vel an, I bange siele / Her er naade, GUd ske lov / Hvem vil pine sig og qvæle / Da det ikke er behov / Al den synd, du mindes kand / Veyer ikke ved et grand / Mod GUds naades magt at regne / Som du kandst dig frit tilegne”.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Vær frimodig, redde sjeler,
her er nåde nok å få!
Hvorfor frykter du og træler,
du som kan i frihet gå?
All den synd du minnes kan,
er dog ei det minste grann
mot Guds nådes makt å regne,
som du kan deg fritt tilegne.

Kilder:

Ære være Gud (1984)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Den danske salmebog online

Å Jesus som har elsket meg

Å Jesus som har elsket meg.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653. Vi finner salmen O Jesus som har elsket meg i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 141 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 288 med fem strofer. Sangboken har salmen som nummer 47, mens den i Landstads Kirkesalmebog står som nummer 304. Den tyske originalen er O Jesu Christ, mein schönstes Licht og salmen er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, som har elsket meg,
ja, med så overmåte
aldeles ubegripelig
en kjærlighet og nåde,
å, tenn mitt hjerte opp igjen
med kjærlighetens iver,
så jeg giver
meg ganske til deg hen
og alltid hos deg bliver!

Originalen er opprinnelig på 16 strofer og ble oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Som tittel satte han ”Om Guds Venlighed og Kierlighed” og det angir også salmens tema. På norsk ble salmen noe forkortet og omarbeidet av Magnus Brorstrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1870. Vi finner den imidlertid ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din store kjærlighet det var
som brakte meg den nåde
at mine synders skyld du bar,
for meg tok dødens våde.
Å, måtte jeg din smertes vei,
de dype nådens grunne,
slik tilstunde
at alltid jeg til deg
min sjel oppløfte kunne!

Paul Gerhardt er blitt kalt «The sweet singer of Lutheranism». Mange av hans salmer er også godt kjent på andre språk. En vakker oversettelse av salmen O Jesu Christ, mein schönstes Licht, til engelsk, ble utført av John Wesley i 1739 med tittelen Jesus, Thy boundless love to me. I The Moravian Hymn Book fra 1754 finner vi salmen som O Christ my sweetest Life and Light.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du, Herre, er den trygge havn
mot alle motgangs vinder.
Å, ta meg i din nådes favn,
så sjelen hvile finner.
Din kjærlighet som sol i vår
den kolde is fortære,
balsam være
for mine syndesår
som jeg med sorg må bære.

Som poet har Paul Gerhardt utvilsomt en meget høy posisjon blant de tyske salmeforfatterne. Hans salmer synes å være spontan utgytelse av et hjerte som flommer over av kjærlighet, tillit og ros og hans språk kjennetegnes ved sin enkelhet og renhet. Som de gamle poetene i folket, legger han for dagen en naiv, men alvorlig fromhet uten anstrengthet eller noen form for jåleri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet er trøst i trang,
i svakhets tid min styrke.
Og når jeg så til sist en gang
skal inn i dødens mørke,
da la den stråle på min sti
og være ved min side,
med meg stride,
så går jeg frelst og fri
fra alt jeg her må lide.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Tobias Salmelid (1997), s. 123-124
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

Paul Gerhardt på Wikipedia
Paul Gerhardt på HymnTime

Velt alle dine veier

Velt alle dine veier.

Salmen er skrevet av den kjente tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1653. Den er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og til nynorsk av Anders Hovden i 1923. Salmen Velt alle dine veier bygger på Salme 37, 5 i Bibelen hvor det heter: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» (2011). I gammel oversettelse het det: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» (1930). Den nynorske salmeteksten er Velt all din veg og vande. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 460 med tolv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.

Allerede 250 år før Fanny Crosby, Lina Sandell og C. O. Rosenius skrev sine salmer og sanger hadde den kjente tyske presten og dikteren Paul Gerhardt skrevet om forsoningen i Jesus Kristus og om den kamp og anfektelse den kristne må regne med om han vil nå frem til den evige hvile hos Gud. Paul Gerhardt levde fra 1607 til 1676 og han regnes som en av den lutherske kirkes fremste salmediktere.

Vi siterer strofe to (NoS):

På Herren du deg støtte
om det deg vel skal gå,
hans gjerning må du nytte
om din skal kunne stå;
av sorg og selvgjort plage
det kommer intet ut;
for intet kan du tage,
alt kan du få av Gud.

Den tyske tittelen på salmen Velt alle dine veier er Befiel du deine Wege. Allerede den første strofen slår an tonen. Vi kan gå til Herren med alt. Han vet best hvilken kurs vi skal velge. Derfor kan vi hvile i Guds omsorg på tross av den sorg og fortvilelse vi eventuelt må oppleve på vår vei gjennom livet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvordan du best skal råde
med oss i alt som skjer.
Hva du har valgt å gjøre,
det står som fjell så fast,
ditt råd skal du utføre
om jord og himmel brast.

Landstad har mesterlig klart å beholde det såkalte «akrostikon» i sin norske oversettelse av den tyske salmen. Denne måten å dikte på var meget populær blant poeter på denne tiden. Det ligger da et skjult budskap i ordene utover den vanlige teksten. I denne sammenhengen danner begynnelsesordene i hver av de tolv strofene et budskap. Vi må ta med to ord i strofe to. Da får vi: «Velt på Herren din vei og håp på ham, han skal det gjør(e)» (Salme 37, 5). Tilsvarende på tysk danner det første ordet i hvert vers i salmen Befiel du deine Wege følgende: «Befiel dem Herrn dein Weg und hoff auf ihn; er wird’s wohl mach.» I Luther-Bibelen (1545) står det så godt som det samme: «Befiel dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen.» (Psalm 37, 5).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vei har du alle steder,
og hjelp i all vår trang.
Velsignelser du spreder
og lys på all din gang.
Din vilje ingen hindrer,
din omhu blir ei trett
før gledestråler tindrer
i øyne som har grett.

La oss først se hvordan det var å leve i Tyskland på denne tiden. Situasjonen var meget dyster. Paul Gerhard har nettopp gjennomlevet 30-årskrigen med all dens død og grusomheter. Krigen, som varte fra 1618 – 1648, var en religionskrig og den var en av de mest blodige krigene i Europas historie. Hele tyske landsbyer ble rasert og i tillegg til drepte i krigen, tok også pest og sykdom (tuberkulose) livet av svært mange. Spebarnsdødeligheten var meget høy og flere steder var folketilveksten i Tyskland negativ. Det døde flere mennesker enn det ble født.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og om alt Satans rike
vil stride Gud imot,
skal Herren aldri vike,
han trår det under fot.
Det gode han vil sende,
og det som er hans mål,
det skal så sikkert hende,
når bare vi gir tål.

Også Paul Gerhardt var omgitt av døden. Hans far døde da han var 12 år gammel og moren to år senere. Paul Gerhard opplevde krigen fra han var 11 år til han var blitt 41 år så det er klart det satte dype spor hos ham. Men han deltok ikke selv i krigen. Likevel fikk han merke dens følger på nært hold. «Hans eneste bror døde under krigen, barndomshjemmet ble brent av og i Wittenberg var det pest», forteller Ph. D. Kurt Ettrup Larsen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Håp da, min sjel, i faren,
til Gud din tillit sett,
han frir deg ut av snaren,
hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme,
da lysner himlens grunn,
din ventetid er omme!
Å, hvilken gledestund!

Den unge Paul Gerhardt ble sendt på kostskole og her fikk han sin skolegang. I 1628 begynte han på sin presteutdannelse og den trakk ut i langdrag på grunn av krigen. Men Paul Gerhardt klarte å ta sin teologiske embetseksamen i Wittenberg i 1642. I tidsrommet 1643 – 1651 var han huslærer i Berlin. Danske kilder oppgir at Paul Gerhardt ble ordinert til prest i 1651 og at han så flyttet til Mittenwalde for å være prest og prost. Tyske kilder sier at han var prost i Mittenwalde fra 1651 til 1657 så det ser ut til at disse opplysningene er korrekte. Salmen ble nok skrevet i Mittenwalde da.

Vi siterer strofe syv (NoS):

høyden opp! Se lenger,
gi sorgen en god dag!
Kast bort all tvil som stenger
og volder hjertenag!
Er du ei her i skolen?
Se, over himlens hvelv
er Gud på kongestolen.
La ham få råde selv!

Og Paul Gerhardt skulle smertelig få erfare ordene i sin egen salme. I 1655, to år etter at salmen ble skrevet, giftet han seg. Men ekteskapelig lykke skulle snart bli vendt til den ytterste sorg og fortvilelse. Fire av hans fem barn døde innen det første leveåret. Og som om ikke det skulle være nok, hans hustru døde i 1668 av tuberkulose etter bare 13 års samliv, vel 45 år gammel. Paul Gerhardt fikk bruk for sine egne ord.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ham kan du trygt la styre
i alt som her skal skje.
Hans dommer, de er dyre,
i undring får du se
at han vil allting vende
som fyller deg med frykt,
og føre alt til ende
så underfullt og trygt.

Det er vel 400 år siden Paul Gerhardt ble født. Jubileet ble markert mange steder rundt om i Tyskland og også her hjemme i Norge. Og Paul Gerhardt er ikke noen hvem som helst. Han regnes som Tysklands største salmedikter. Oscar Lövgren karakteriserer ham slik: «Vid sidan av Luther är han den evangeliska kristenhetens främsta psalmdiktare med sin förening av enkelhet, innerlighet och folklighet.»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? I Sangboken (1983) står salmen under temaet «Guds omsorg, tro og tillit» og det er vel liten tvil om at det nettopp er en salme til trøst og oppmuntring. Og salmen har vist seg å ha en utrolig slitestyrke. I mer enn 350 år har den talt til mennesker i forskjellige livssituasjoner. Her er det nok å leve på og til å dø på. Og bak linjene merker vi at dette er selvopplevd. Det var nok av sorg og smerte i Paul Gerhards liv. Men bitterhet fører ikke noe steds hen. Det eneste som hjelper er å sette sin vei i Herrens hånd og stole på ham.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.

Salmen vitner om sorg, tvil, lidelse, tårer og død, men også om Guds nåde og trofasthet, om hans trøst og velsignelse og om en «lykksalig ende på all vår strid og nød.» Salmen munner ut i en bønn til Herren.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Det gir deg kraft og glede
på all din pilgrimsgang,
og troens strid hernede
blir fylt av trøstesang.
Gud selv vil gi deg palmen
og seirens søte frukt.
Du synger takkesalmen,
og all din sorg er slukt!

Dette er en salme som handler om å stole på Herren. Det er ingen andre å gå til. Vi forstår stykkevis og delt. Men en dag skal vi få skue Herren slik som han er. Da skal vi forstå alle hvorfor. Så «samles våre veier til sist i himlen inn».

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Gjør en lykksalig ende
på all vår strid og nød!
Ja, Herre, ta i hende
vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier,
og led oss trinn for trinn,
så samles våre veier
til sist i himlen inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Luther-Bibelen (1545)

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Ph. D. Kurt Ettrup Larsen: Paul Gerhardt 400 år (2007)
Mitteldeutcher Rundfunk: Ich bin ein Gast auf Erden (2007)
James Kiefer: Paul Gerhardt. Hymnwriter (2006)
Carl Petter Opsahl: Hymnologi 2. Reformasjonen og salmesang (2002)
Jørund Midttun: Velt alle dine veie (2001)
Theodore Brown Hewitt: Paul Gerhardt as a Hymn Writer and his Influence on English Hymnody (1976)
Oscar Lövgren: Psalm- och sånglexikon (1964)

Kilder uten tidsangivelse:

Jørgen Ebert: Gamle danske sange – med tekst av Paul Gerhardt
Rosemarie Schröder, Reinhard Junghans: Paul Gerhard 1607-1676
Sigrid C. Hallberg Larsen: Paul Gerhardt. Biografi
Haugianeren: Paul Gerhards levnetsbeskrivelse. Hva hans familiebibel forteller oss
Haugianeren: Levnetsbeskrivelse og testamente Teologinet: Paul Gerhardt fyller 400 år

Paul Gerhardt på CyberHymnal
Paul Gerhardt på Wikipedia

Salmen spilt på YouTube