Blott en dag

Blott en dag.

Denne Lina Sandell-salmen ble skrevet i 1865. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 490 med tre strofer. Her står den oppført i svensk originaltekst, mens den i Sangboken (SaB) er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim. Sammen med Ingen er så trygg i fare og Bred dina vida vingar utgjør den de mest kjente og kjære av Lina Sandell sine salmer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
hvilken trøst for min forsakte ånd!
Skulle da bekymring ta meg fangen?
Allting hviler i min faders hånd.
Han som har for meg et faderhjerte,
av sitt rike forråd vil han gi.
Hver en dag dens del av fryd og smerte,
hva jeg trenger all min tid.

Blott en dag ble publisert i kalenderen Korsblomman. Første utgaven av dette bladet var i 1865. Lina Sandell redigerte Korsblomman i hele 37 år av sitt liv og hun nedla en betydelig innsats i dette arbeidet. Bladet var på ca 70 sider og hver årgang bestod av velskrevne biografiske skisser og nyskrevne sanger fra Lina Sandells hånd. Hun var redaktør av Korsblomman helt frem til julen 1902. Lina Sandell døde sommeren 1903. Oscar Lövgren regner Korsblomman som Lina Sandells mest betydningsfulle litterære verk sammen med salmene hennes.

Vi siterer strofe to (SaB):

Selv han alle dager nær vil være,
for hver særskilt dag med særskilt trøst.
Hver en dags bekymring vil han bære,
stille stormen med sin allmakts røst.
Og sin dyre eiendom bevare,
denne omsorg har han tatt på seg.
Til din dag skal og din styrke svare,
dette løftet gav han meg.

Blott en dag har en bestemt forhistorie. Salmen var Lina Sandells sluttkommentar til en fortelling om et gammelt veggur som plutselig stoppet. Uret finnes i dag utstilt i Sandell-museet ved Fröderyd prestegård hvor Lina Sandell vokste opp. Urskiven i fortellingen, foretok en grundig undersøkelse av hva som feilet klokken, og kom frem til at det var pendelen sin skyld. Pendelen streiket, men forsvarte seg med at den ikke orket mer. Den hadde regnet ut at den i løpet av et døgn måtte svinge frem og tilbake hele 86.400 ganger og det ble for slitsomt.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hjelp meg da å hvile trygt og stille
blott i dine løfter, Herre kjær,
og ei troens rike trøst forspille,
som i livets ord meg lovet er!
Hjelp meg, Gud, å nynne på den sangen
så mitt hjerte mer og mer den kan:
Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
til jeg når ditt gode land!

Urskiven foreslo at pendelen skulle prøve å svinge frem og tilbake 6 ganger. Men etter dette forsøket forklarte pendelen at det ikke var seks eller seksti ganger den gruet seg for, men seks millioner ganger. Urskiven kom da frem til den konklusjonen at det ikke var arbeidet i seg selv som forårsaket denne uroen, men snarere bekymringen for arbeidet. Klok som den var, foreslo den at pendelen ikke skulle tenke så mye på de millioner av ganger den måtte pendle. Vi siterer:

«Det kreves ikke mer av deg enn at du tar en sving om gangen. Og hvor ofte du enn må gå samme vei frem og tilbake, vil du alltid få et øyeblikk hver gang.»

Pendelen lyttet oppmerksom på urskivens resonnement og etter en stund tok den så på nytt fatt med sitt tålmodige arbeid igjen. Vi siterer de to første verselinjene i salmen slik de forelå i 1865:

«En dag, ett ögonblick i sänder,
Vad tröst evad som kommer på!»

Noen vil kanskje legge merke til at disse verselinjene har en mindre stavelse i hver linje enn slik vi synger salmen i dag. Lina Sandell har selv en kommentar til fortellingen om pendelen og urskiven: «Det er dåraktig å la det nåværende øyeblikket tynges av det fremtidige. Vi behøve ikke gå gjennom mer enn en dag, en time om gangen, og for hver dag får vi ny nåde, ny kraft og ny hjelp.»

Oscar Ahnfelt ville sette melodi til salmen og han mente den ble lettere å synge med en stavelse til i hver linje. Lina Sandell aksepterte dette og 1872-versjonen ble da slik som vi har den i dag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.

Oscar Lövgren hevder i sin bok om Lina Sandell at fortellingen om veggklokken er oversatt til svensk fra engelsk. Han mener at bibelstitatet: «Som din dag, så skall din kraft ock vara» er oversatt fra den engelske Bibelen hvor det i 5. Mos 33, 25 står: «As thy days, so shall thy strength be.» Men Per Harling skriver i sin bok om Lina Sandell at dette kan være feil. Det forelå to alternative bibeloversettelser fra 1863: «Din ålder, vare som din ungdom» og «Ock efter dina dagar, skull din makt vara.» Denne siste oversettelsen er så godt som identisk med vår norske 1978-oversettelse: «Som dine dager er, skal din styrke være.» 5. Mos 33, 25.

Vi siterer strofe to (NoS):

Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
«Som din dag, så skall din kraft ock vara,»
detta löfte gav han mig.

Lina Sandell var også språkmektig. Hun snakket tysk og engelsk og hun hadde også studert fransk, og litt gresk, hebraisk og latin slik at det var mulig for henne å sammenligne flere oversettelser av Bibelen. Her var hun langt forut for sin tid.

Det var ikke vanlig at en kvinne på denne tiden hadde et eget arbeid utenfor hjemmet. Lina Sandell ble Sveriges første kvinnelige forlagsdirektør. Hun publiserte en rekke artikler og skrifter for Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) i tillegg til alle sangene hun skrev. Og hun giftet seg med en kristen foretningsmann. Det skulle ikke en embetsdatter gjøre. Hun skulle gifte seg med en prest slik som hennes tre søstrer.

Også på et annet felt er Lina Sandell i utakt med sin samtid. Hun bruker morsbilder for å beskrive Guds vesen. Det var det mange som ikke likte. I Oscar Ahnfelts «Andlige Sånger» fra 1872, er «modershjärta» forsvunnet og erstattet med «faders hjärta.» Opprinnelig het det: «Han, som har mer än modershjärta.» I 1872 er dett byttet ut til: «Han, som bär för mig en faders hjärta.» «Modershjärta» ble «sensurert». Men i herrnhutisk kristendomsforståelse, var bruk av morsbegrepet helt vanlig. Og vi finner det også i Bibelen i sangene om herrens lidende tjener:

«Kan en kvinne glemme sitt diende barn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.»

Lina Sandell var på trygg bibelsk grunn. Men Per Harling sier i sin bok at Lina Sandell selv trolig har byttet ut «modershjärta» med «faders hjärta.» Hun har kanskje sine grunner for å gjøre det og det kan være at Oscar Ahnfelt også hadde sagt at folk flest helst assosierer Gud med en far og ikke en mor.

Hva har så salmen å si oss i dag?

Den er først og fremst en fortrøstningssalme. Salmen forteller om Guds omsorg for oss mennesker. Men det er en meget smertefull erfaring for Lina Sandell. Hun har lært det gjennom mye lidelse. Fire i hennes nærmeste familie er allerede døde. Faren hennes omkom i en tragisk drukningsulykke og to år etter det dør også moren.

Lina var spesielt knyttet til faren og han hadde vært både hennes lærer, rådgiver og sjelesørger. Nå er han borte og savnet kjennes ekstra sterkt i og med at han forsvinner rett foran øynene på henne. Faren stod på dekk og bad Lina komme opp til ham. Idet han skal ta hennes hånd, kommer en kraftig sjø og faren forsvinner i bølgene.

Men også de to eldste søstrene er borte. Charlotte døde i 1859, bare 36 år gammel. Og Christina døde i 1863, 44 år gammel. Begge døde av tuberkulose, eller tærings som de kalte det på denne tiden. Lina Sandell hadde sittet ved tre dødsleier og hadde vært sterkt involvert i pleie og omsorg. Likevel ble ikke Lina Sandell bitter. Hun hadde funnet trøst i Guds Ord. Og Lina Sandell kjente sin Bibel. Hun siterte ofte fra den i sine sanger. Vi siterer fra Matt 6,34: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Vi får bare en dag om gangen. Det hadde Lina Sandell lært. Hun hadde vært syk fra hun var et lite barn og få trodde hun kom til å leve opp. Tidlig fikk hun diagnosen «nervefeber» som gav henne lange sykeleier. Hun var plaget med smerter i brystet, feber, kramper og kraftløshet. Og det var i perioder veldig tungt å puste. Dette slet hun med hele sitt liv.

P.O. Nissen antyder at Lina Sandell også hadde tuberkulose som sine søstrer. Det er mulig at salmen «Blott en dag» også er skrevet på bakgrunn av hennes egen sykdomshistorie. Lina Sandell visste ikke hva morgendagen ville bringe, om hun fikk leve eller om Herren ville hente henne hjem til seg. Tid og tider var i Guds hånd. Lina Sandell har selv sagt det slik: «Vi sørger for morgendagen før morgendagen har kommet. Og likevel har Herren sagt: Det er nok at hver dag har sin egen plage.» I Lina Sandells dagbok har hun skrevet et sted at det Gud ikke hjelper oss ut av, det hjelper han oss igjennom. Det er nesten blitt en talemåte her hos oss: «Vi får ta en dag om gangen.»

«Blott en dag» er blitt tittelen på Per Harlings bok om Lina Sandell i norsk oversettelse. På svensk er originaltittelen «Ett ögonblick i sänder.» Det hadde Lina Sandell fått erfart i sitt liv: «Som din dag, så skal din styrke være.» Verset stod ikke i 1930-utgaven av den norske Bibelen. Der het det: «Og din hvile så lang som dine dager!» Verset er ikke streket under i min fars Bibel. Men han kunne sangen til Lina Sandell: «Som din dag, så skal din styrke være.» Derimot var 5. Mos 33, 27 streket under: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.» «Som folkets teologi, er dets sanger», heter det. Dette gjelder i høyeste grad Lina Sandell. Salmene hennes har vært med å prege mange generasjoner av kristne. Salmen Blott en dag er også en av våre mest benyttede begravelsessanger.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

Både bønnen og det himmelske hjemland er sentrale tema i Lina Sandells sanger. Blott en dag er heller ikke noe unntak fra dette.

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)

Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Blott en dag på Cyberhymnal
Blott en dag på Wikipedia

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.