Bred dina vida vingar

Bred dina vida vingar.

Salmen ble skrevet av Lina Sandell og publisert første i Korn åt små fåglar i 1865. Dens eneståendes popularitet har nok sammenheng med at den synges ved livets inngang, så vel som ved livets utgang. Og Bred dina vida vingar brukes i tillegg også som bryllupssang her hos oss. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 816 og i Sangboken (SaB) som nummer 791 med to strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1950.

Vi siterer strofe en (SaB):

Brei dine vide venger,
Å Jesus, over meg,
Og lat meg stilt få kvila
I ve og vel hos deg!
Ver du meg råd og visdom
Og lat meg kvar ein dag
Av bare nåde leva,
Til siste andedrag!

Men Bred dina vida vingar er nok aller mest kjent som en kveldsalme. Og har en først blitt kjent med salmen som barn, følger den en livet ut. Per Harling kommenterer den slik i sin bok om Lina Sandell: «I Sverige har man alltid hatt en forkjærlighet for kveldssalmene. Det har kanskje sammenheng med den gamle, gode tradisjonen å avslutte dagen med salmesang. Kveldsalmen fremfor noen er for de fleste av oss nettopp Bred dina vida vingar. De siste hundre årene har mange barn sovnet inn mens foreldrene har sittet på sengekanten og nynnet denne salmen.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Forlat meg alle synder
Og reins meg i ditt blod!
Gjev meg eit heilagt huglag,
Ein vilje ny og god!
Tak i di rike omsorg
Oss alle, store, små,
Og lat i fred oss atter
Til nattekvila gå!

Men det som er merkelig i denne salmen, er at Jesus er utstyrt med vinger: «Bred dina vida vingar / O Jesus øver mig». Det har ingen gjort før. Vi kjenner ikke til verken i salmer eller i bildende kunst at Jesus har vinger. Engler er utstyrt med vinger, men ikke Jesus. Vi finner ham på kne med foldede hender. Og Jesus fremstilles med åpne armer, med håndflatene vendt utover. Vi kan se hans sår-merkede hender. Det forteller oss om soningen, Jesu død for våre synder. Og han er avbildet med løftede hender for å fortelle oss at han har all makt i himmelen og på jorden. Jesu hender velsigner. Han la hendene på de små barna og velsignet dem. Og Jesu hender rørte ved mennesket og helbredet fra sykdom. Han tok endog mennesker i hånden og reiste dem opp fra de døde.

Men at Jesus skulle ha vinger, det er helt unikt. Det er bare Lina Sandell som har gjort det. Men som alltid, kjenner hun sin Bibel: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.» (Matt 23, 37)

Jesus bruker bildet om hønen og kyllingen om seg selv. Og han kjente det fra Skriftene, Det gamle Testamentet. Vi finner det flere steder bl. a. i Salme 91, 4: «Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.»

Bildet av Gud som en fugl med beskyttende vinger møter vi i tidlige bønner hos kristne filosofer og munker, men aldri i noen salmer, sier Per Harling. Lina Sandell er den første. Men hun brukte faktisk bildet fra Bibelen direkte i en tidlig versjon av sangen fra 1880:

Bred dina vida vingar,
o Jesus, över mig
och låt din lilla kyckling
få gömma sig i dig!

Per Harling kommenterer sangen slik:

«Jeg synes det er litt synd at ikke Lina beholdt den første versjonen. Den er så rett på sak, og man forstår umiddelbart hva som menes med den vingekledde Jesus.»

Vi siterer strofe en (NoS):

Bred dina vida vingar,
o Jesus, över mig
och låt mig stilla vila
i ve och väl hos dig!
Bliv du mitt allt i alla,
min visdom och mitt råd,
och låt mig alla dagar
få leva blott av nåd!

Og igjen finner vi et kjent tema som går igjen i salmene til Lina Sandell: Gud har omsorg for oss. Men denne gangen er det Jesus som fremstilles med moderlige egenskaper. Mange svensker vegret seg til å begynne med å synge denne sangen. I Skåne fikk den da også tilnavnet «Hönsapsalman».

Også den andre strofen i salmen ble gjenstand for endringer. Opprinnelig var den slik:

Välsigna fader, moder,
och mina syskon små
och låt i frid oss åter
till nattens vila gå.

Strofen ble gjort mer generelt i den endelige versjonen slik at det også tar med dem som eventuelt ikke har noen mor eller far. Og så er hele salmen nærmest formet som en barnebønn. Igjen finner vi et meget sentralt tema hos Lina Sandell. Det er bønnen.

Men hva har så denne salmen å si oss i dag?

Vi har allerede vært inne på at sangen ble utformet slik at den mer ble en generell bønn. Det er en bønn om å få hvile i Gud for Jesu skyld. Og det er en bønn om å få leve slik som Jesus ville. Lina Sandell var veldig opptatt av at hun levde til Guds ære. Hun så på diktingen sin som et kall. Sangen var gitt henne fra Gud.

Så er det også en sang til helliggjørelse og etterfølgelse. Men først må vi bli renset i Jesu blod. Hun kan ikke leve et hellig liv hvis hun ikke først har mottatt syndenes forlatelse for Jesu skyld. Enda en gang møter vi et sentralt tema i sangene hennes: Jeg har fred med Gud for Jesu skyld. Min Gud han er en forsonet Gud. Lina Sandell kunne også sin teologi.

Vi siterer strofe to (NoS):

Förlåt mig alla synder
och två mig i ditt blod!
Giv mig ett heligt sinne,
en vilja ny och god!
Tag i din vård och hägnad
oss alla, stora, små,
och låt i frid oss åter
till nattens vila gå!

Først rettferdiggjørelse, så helliggjørelse. Så enkelt kan den vanskelige leksen uttrykkes. Barna skjønte det og de voksne også. Da kan jeg få hvile. Og da kan vi alle, hver eneste en, trygt gå til hvile i Jesu navn til vi en gang står frelst i det himmelske hjem for evig og alltid.

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

LinaSandell

Lina Sandell på NetHymnal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.