Nå bør ei synden mere

Nå bør ei synden mere.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1699. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 407 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 511 med tre strofer under «6. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå bør ei synden mere
med makt og herredom
i kropp og sjel regjere,
men daglig kastes om!
For jeg i dåpen er
av Gud til nåde taget,
har djevelen forsaget
og hele helveds hær.

Salmen er spesiell både rent historisk og saklig i sitt innhold. For det første så er ikke dette en salme som er typisk for Kingos samtid. Han er forut for sin tid på mange måter. Salmen kan etter sitt innhold snarere knyttes fremover til pietismen enn bakover til ortodoksien. Den understreker at troen også må få konsekvenser i den enkeltes liv: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!». Som kristne er vi «korsfestet med Kristus». Det livet vi lever her, lever vi ikke for oss selv, men i troen på ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vil jeg på dåpen lite
og på min Jesu død,
da må jeg også vite
hva Jesus Kristus bød:
Å kaste bolt og bånd
på synden når den fødes,
så den må daglig dødes
ved Herrens Hellig Ånd!

For det andre: Også Hans Nielsen Hauge var glad i denne salmen. Han kom i store vekkelser rundt om i landet og understreket nettopp dette med kristen liv og vandel. Men det var ikke lov for lekfolk å forkynne Guds Ord på grunn av den såkalte konventikkelplakaten. Loven ble innført i 1741 og forbød legpredikanter «å avholde gudelige forsamlinger» (konventikler) uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble arrestert i Ål i Hallingdal og ført til arresten. Men de verdslige ønsket å holde moro med ham og lensmannskonen bød ham opp til dans. Hauge sa ja til dansen på en betingelse, at spillemannen tok felen sin og akkompagnerte Hauge når hans sang. Det var nettopp Kingo-salmen som Hauge hadde i tankene. Med klar stemme fremførte han: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!» Lensmannsfruen slapp Hauges hånd og det ble stille i forsamlingen. Så talte Hauge Guds Ord til dem.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva trøst er det å lære
at Jesus Krist oppstod,
om stadig jeg vil være
en synder uten bot,
om jeg ei selv oppstår
og med all hjertens glede
vil synden undertrede
ved ham som alt formår.

For det tredje: Dette er den eneste Kingo-salmen som vi finner i 1819-års psalmbok. Johan Olof Wallin oversatte salmen til svensk og tok den inn i sin svenske salmebok. Tittelen på salmen er Nu skall ej synden mere. Salmen har ellers vært publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker og er fremdeles like aktuell i dag.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ja, hjelp at jeg korsfester
den gamle Adam så
at aldri han blir mester,
og hjelp meg at jeg må
i live være død
fra synd, fra skam, fra laster,
som meg i døden kaster,
hjelp, Jesus, av den nød!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 204
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *