Herre Jesus gledens kilde

Herre Jesus gledens kilde.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 414 med fem strofer. Salmen er plassert under «Troens strid». Melodien er «Naglet til et kors på jorden».

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Herre Jesus, gledens kilde,
Du som vil min angst formilde,
Alt mitt håp i verdens sorg,
Du min trøster fremfor alle,
Du min stav når jeg vil falle,
Du min tilflukt, skjold og borg!

Her er både angst, hjerte og smerte. Men også tilflukt, skjold og borg. Salmen ser ut til å ha blitt skrevet i et lykkelig øyeblikk. Herre Jesus gledes kilde: Han er mitt håp i verdens sorg. Jesus er min trøster fremfor andre. Og han er min stav når jeg vil falle. Det er en salme som både er poetisk og trosstyrkende.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Du vet best hvor det meg gremner
Når du dine øyne gjemmer,
Og ei mere til meg ser.
Men skjønt du en stund deg dølger
Jeg deg dog i troen følger
Og om nåde, nåde ber.

Strofe to toner forventningen litt ned. Her er også motgang. Gud skjuler seg. Kingo følger ham likevel i troen: «Men skjønt du en stund deg dølger / Jeg deg dog i troen følger.» Salmen ble for øvrig første gang publisert i Aandelig Siunge-Koor II i 1681. Senere kom salmen med både i Pontoppidans, Jensens, Wexels, Hauge og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

For du kan i all min smerte
Glede mitt forsagte hjerte;
Når du unner meg et blikk
Av ditt nådefulle øye,
Det meg liflig kan fornøye
Under korsets tornestikk.

Originalen er trolig Søde Jesu! glædens kilde. Men Landstads reviderte salmebok har publisert salmen som Herre Jesus, gledens kilde. Vi finner den som nummer 92 med fem strofer. Salmen står plassert under «3. søndag i advent», men med en annen tone. Salmeboken har oppgitt «Dyre blod som Jesus dekker».

Vi siterer strofe fire  (ÆvG):

Ja, jeg vet at du meg prøver
Og en liten stund bedrøver
For å skjenke meg en strøm
Ut av livets kildes årer
For de her utøste tårer,
I det ny Jerusalem.

Temaet bygges videre ut i strofe tre til fem. Kingo øyner håp og lys i strofe tre selv om han må leve under korsets tornestikk. I strofe fire er han kommet så langt at han skjønner at prøvelsene også fører noe godt med seg. Gud skjenker ham en strøm av livets kildes årer. Kingo avslutter dermed salmen sin like godt med å si at han må slutte å klage. Først kommer strid, så blir det fred. Vi må bære tornekransen, før vi vinner livets krans. Så kommer den evige glede.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Hold, min sjel, da opp å klage,
La Guds vlije deg behage,
Først til strid og så til fred!
Tornekransen må du bære,
Siden livets krans og ære
Evig skal du gledes ved.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 347-3480
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Opp gledes alle gledes nu

Opp, gledes alle, gledes nu.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1689. Vi finner salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 100 med tre strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1890. Melodien er ved J. Chr. Fr. Hæffner fra 1820. Salmen er en av våre kjæreste salmer som vil synges så lenge det finnes en kristen menighet, skriver Stene. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Opp, gledes alle, gledes nu,
Med fryd la fylles sinn og hu,
I Herren, eders glede!
For Jesus han er nu så nær
Og vil fordi han har oss kjær,
Nu i vårt kjød seg klede.

Vi finner salmen i de fleste eldre og nyere salmebøkene. Den har vært med uavbrutt i alle våre norske salmebøker fra og med Landstad. I tillegg finner vi blant annet salmen publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Hauges og Wexels salmebøker. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen på bokmål som nummer 127 med tittelen Op, glædes alle, glædes nu og på nynorsk i Blix-tillegget som nummer 643 med tittelen Upp, gledjest alle, gledjest no. Den danske originaltittelen er Op, glædes alle, glædes nu og salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Bort sorg, og krenk ei mer vårt sinn,
Guds glede lukker vi nu inn,
At vi kan Jesus favne
Med bønn og hjertens takk og tro;
I ham vi skal vår sjelero
Og glede aldri savne.

Denne adventsalmen har fått en renessanse i og med utgaven vi finner i Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 7 med tre strofer til en ny og vakker melodi av Odd Nordstoga. Salmen ble innspilt på plate i 2009. Den ble utgitt på nynorsk med tittelen Upp, gledjest alle. Juleplaten inneholder sanger både med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din fred, o Gud, som overgår
Alt det som sinn og sans formår,
Vårt hjerte vel bevare
I Kristus Jesus, at vi må
Så stor en juleglede få,
Som aldri bort skal fare!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P.E. Rynning (1967), s. 244
Tobias Salmelid (1997), s. 314
John Stene (1933), s. 39

Rinn nå opp i Jesu navn

Rinn nå opp i Jesu navn.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1674. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 775 med fire strofer. I den nyeste salmeboken vår fra 2013 står salmen som nummer 791 med samme antall strofer. Melodien er ved Jean Baptiste Lully fra 1661.

Vi siterer strofe en (NoS):

Rinn nå opp i Jesu navn,
underfulle morgenrøde!
Jeg med sang vil dagen møte,
ta dens nye håp i favn.
Halleluja, evig ære
være deg, treeing Gud,
som på hender ville bære
meg fra mørkets fengsel ut!

Salmen er sammen med Nå rinner solen opp av østerlide er av våre mest kjente morgensalmer. Begge to er skrevet av Thomas Kingo og vi finner dem plassert under temaet ”Dagens tider / Morgen” i salmeboken. Dagen kommer med nytt håp og Kingo vil gå morgenen i møte med sang og lovprisning til Gud som har bevart ham gjennom nattens mørke. Det beste møtet med den nye dagen er å begynne den i Jesu navn.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi det, Gud, jeg kunne så
dagen i din frykt begynne
at jeg ikke skulle synde
og på onde veier gå!
Herre Jesus, du opprinne
over meg som sol og skjold,
så jeg kunne overvinne
kjød og blod og Satans vold!

I Landstatds Kirkesalmebog hadde salmen tittelen Rind nu op i Jesu Navn. Her finner vi salmen som nummer 608. Dessverre ble den ikke tatt inn igjen i Landstads reviderte salmenbok, men salmen har vært sentral også i våre norsk og danske sangbøker. Den danske Hjemlandstoner fra 1989 har f. eks. salmen som nummer 72 med hele åtte strofer. Dansk Salmebog har den for øvrig som nummer 739 med syv strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mine dager, mine år,
lykke, velferd, liv og ære,
hvordan de skal skiftet være,
i din gode vilje står.
Før meg, Herre, alle dager,
bland du selv mitt levnets skål,
ikke slik som det meg smaker –
men så som det er ditt mål.

Det kan koste å be denne salmen med et helt og udelt hjerte: ”Før meg, Herre, alle dager / bland du selv mitt levnets skål / ikke slik som det meg smaker / men så som det er ditt mål.” Det er ikke alltid slik at våre veier også er Guds veier. Men han er vår gode og kjærlige far som leder sine barn på de rette veier for sitt navns skyld. Og når døden en dag kommer, er det bare en ting som gjelder: Å få se Guds ”åsyns skinn”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud, min Herre, hjelp meg da
når de slokner, mine sanser,
når mitt hjul fullstendig stanser
og mitt åk skal løftes av!
La meg uten tid og dager
da får se ditt åsyns skinn,
og la synd og sorg og plager
smuldre med mitt jordelin!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), s. 332

Salmen på Den danske Salmebog Online

Hør en lovsang høye himler

Hør en lovsang, høye himler.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 142 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 304 med to strofer. Her er tittelen Jesus, stem mitt svake hjerte. I Norsk Salmebok (2013) finner vi salmen som nummer 157.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hør en lovsang, høye himler,
lytt til sangen, englekor!
Hør en lovsang, folkevrimler,
alle som på jorden bor!
Jesus, fylt av tro og trøst,
løfter høyt i sang sin røst
før han går fra nattverdssalen
for å krysse Kedron-dalen.

Bakgrunnen for salmen er Jesu samling med apostlene i nattverdsalen kvelden før han gikk inn i Getsemanehagen. Det er med andre ord en salme som hører hjemme på ”Skjærtorsdag”. Jesus innstifter nattverden. Det er Herrens siste måltid med sine venner før han går døden i møte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus – hør vår Jesus sjunger!
Det er mer enn englesang!
Stille, alle engletunger!
Lytt til denne rene klang!
Himlens hele harmoni
settes nå i melodi
ved vår Jesu munn og hjerte
før ham døden skulle smerte.

Vi tenker vel kanskje først og fremst på bønnen, fotvaskingen, brødet og vinen når vi snakker om kvelden før det store påskedrama på Golgata. Jesus visste hva som ville komme. Han kjente til hvem som ville forråde ham. Men det ble også sunget. Jesu egen sang. Overskriften på Kingos salme var Om JEsu Lovsang. ”Tittelen refererer til at Jesus sang den store lovsangen (Hallel) sammen med disiplene ved avslutningen av påskemåltidet på skjærtorsdag”, skriver Stig Wernø Holter i en kommentar til salmen. I forbindelse med påskemåltidet ble Hallel-salmene fra Salme 113-118 i Bibelen sunget. ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.” (Matt 26, 30).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, du Guds apostelskare,
hvilken kjær og salig stund
da med sang du fikk besvare
sang av Jesu egen munn,
i et stort Halleluja
prise Gud for frelse fra
hint Egyptens tunge plager
og for Kanaans frydedager.

Påsken på Jesu tid ble feiret til minne om jødefolkets utgang fra Egypt. Det er ikke ofte vi finner Exodus-motivet benyttet i salmene. Flere har kalt det for det tapte motiv i kirkens salmesang. Men en bedehussang der motivet er brukt, finner vi i Da Jesus satt sjelen fri: ”Da Jesus satte sjelen fri / brøt lyset frem på livets sti / og da jeg fikk ham selv å se jeg glemte jordens sorg og ve. Halleluja min sjel er fri / Min trellestand er nå forbi / På land og hav min sak er klar / Hvor Jesus er jeg himlen har.” Her blir livet i synden sammenlignet med israelsfolkets slavekår i Egypt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvilke klare himmeltoner,
Jesus, deg på tungen lå!
Du som verdens synd forsoner,
sang da dødens ve du så!
Adam gikk av Paradis,
gråt for Herrens vredes ris,
du igjen med sang opplukker
himlens dør, og slangen sukker.

Originaltittelen er Hører til I høye Himle. Salmen ble første gang publisert i Kingos Vinterparten og kom senere med i Kingos, Pontoppidans, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på åtte strofer, men Landstads reviderte salmebok tok bare med strofe syv og åtte. Våre to nyeste salmebøker utelater strofe fire.

Vi siterer strofe fem (NoS):

At du slik med sang begynner,
full av glede, full av ro,
Herre Jesus, det forkynner
lindring for min svake tro,
at når jeg skal dødens ve
engang for mitt øye se,
jeg i deg kan trøstig blive
og i sang min død fordrive.

Til forskjell fra nyere salmebøker har også Landstads Kirkesalmebog med strofe fire. Salmeboken gjengir dermed hele salmen. Strofen går da slik i svakt normalisert form: ”Men, o søte himmelsanger / Du har vel opplatt din røst / For all verdens folk og fanger / Takket Gud for denne trøst / At de skulle frihet få / Og uti Guds rike gå / Ved ditt fengsel, død og smerte / Og ved blodet av ditt hjerte.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Jesus, stem mitt svake hjerte,
stem min tunge, sjel og ånd,
så jeg synger om din smerte,
stem meg med din egen hånd,
så din død den være må
alt hva sjelen nynner på,
og jeg dødens velde tvinger
mens jeg om din seier synger.

Salmen forteller oss noe om sangens betydning i den kristne menighet. Landstad har tatt konsekvensen av dette og plasserte salmen i et eget kapittel i salmeboken sin mellom skjærtorsdagssalmene og langfredagssalmene. Til overskrift på salmen står ”Om Jesu Lovsang”. Han oppgir melodien som Jesus, dine dype vunder. I Norsk Salmebok er tonen en melodi fra 1400-tallet gjengitt etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Syng, min sjel, og la deg høre,
om din sang har sorgens røst.
Syng, la Jesu Ånd deg røre,
om hans nådes rike trøst.
Syng så om det Jesus led,
om hans kors og kjærlighet,
syng og tro, så skal du stige
syngende til himmerike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967) s. 129
Tobias Salmelid (1997), s. 185
Vigdis Berland Øystese (2012), bd 2, s. 141-147

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Skriv deg Jesus på mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den danske biskopen Thomas Kingo i 1689. Han tilhører barokkens tidsalder på samme måte som vår egen Petter Dass. Men på mange måter foregriper han både ortodoksien og pietismen. Kingo følger ortodoksiens omvendelsesskjema, men han er pietist i sin inderlighet og sin Kristus-sentrerte tro.

Vi siterer salmen som i våre norske sang- og salmebøker kun har en strofe:

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
Du min konge og min Gud!
At ei lyst ei heller smerte
Deg formår å slette ut;
Denne innskrift på meg sett:
Jesus utav Nasaret,
Den korsfestede, min ære
Og min salighet skal være!

Norsk Salmeleksikon, samt Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen opprinnelig er på 29 strofer. Skriv deg Jesus på mitt hjerte er strofe nummer 15.

Vi siterer strofen ut fra originalteksten slik vi finner den i Arkiv for Dansk Litteratur:

Skriv dig JEsu paa mit hierte,
O min Konge og min Gud!
At ey Vellyst eller smerte
Dig fomaar at slette ud;
Denne Opskrifft paa mig sæt:
JEsus udaff Nazareth
Dend Korsfæste, er min Ære,
Og min Salighed skal være.

Den norske teksten ligger her så nær opp til den danske som overhodet mulig. Men siden salmen bare har en strofe i den norske sangbøkene fra 1962 og 1983, er den plassert under temaet Avslutning. Landstads reviderte salmebok tar også bare med en strofe, men salmen står her under «Jesu lidelse». Norsk Salmebok (NoS) har derimot strofen under overskriften «Til slutning». Her finner vi salmen som 597 med en strofe.

Salmen Skriv deg Jesus på mitt hjerte er med andre ord en pasjonssalme og det er som «påskens dikter» at Thomas Kingo er mest kjent. Salmene Se nu hvor Jesus treder, Som den gylne sol frembryter og Opp sjel, bryt søvnen av er alle eksempler på lidelsessalmer, plassert under temaet «Påske» i Sangboken (1962). I den gamle danske salmeboken var alle strofene i salmen Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte tatt med. Men i den nye utgaven fra 2003 er salmen beskåret til en strofe og salmen har fått samme tittel som i Norge: Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte. Den er salme nummer 208 og står oppført under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Men hvordan lød egentlig salmens første strofe?

Vi siterer fra Arkiv for Dansk Litteratur igjen:

BRyder frem I hule Sukke
Af mit dybe hiertes Grund,
Ingen kand min sorrig slukke,
Ingen holde for min Mund!
Thi min Sorg som Hiertet bær,
Og min Indvold i mig skiær,
Skal aff mine Øyne flyde,
Og ud fra min Tunge bryde.

Det skulle ikke være nødvendig å oversette noe av teksten. Den taler for seg selv. Men vi gjør selvfølgelig Kingo mye urett ved å la dette stå uten noen videre kommentar. Salmen er et hele og den kan ikke forståes med løsrevne sitater. Og leser vi igjennom alle strofene i salmen, ser vi at det er Jesu lidelseshistorie som står i fokus i denne salmen også. Danskene hadde salmen nesten uavkortet i salmeboken av 1954, men i den nyeste danske salmeboken har den fått en beskjeden plass. I Norge var salmen glemt i mange år, før presten, forfatteren og salmebokutgiveren Wilhelm Wexels gjenoppdaget denne perlen av Thomas Kingo og hentet den frem fra glemselens land igjen.

Bakgrunnen for vår strofe er innskriften som Pilatus lar skrive på korset «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Så fortsetter Kingo med å anvende dette ordet på seg selv, Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Det er i denne sammenhengen vi må lese strofen (NoS):

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
du min konge og min Gud!
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

For Kingo blir Pilatus sin innskrift på korset, Jesu innskrift på hans hjerte. Det er dette Kingo kan rose seg av: ”Den korsfestede, min ære / Og min salighet skal være! ”Jesus er hans ære og hans salighet. Ingen ting er større enn dette. Men det stopper ikke her. I salmens tre siste strofer har vi kommet frem til Jesu fullbyrdelse og seier på korset. Kingo trekker her linjene tilbake til syndefallet. Mennesket spiste av den forbudte frukt: ”For den slemme lyste-tann / Der i eplet turde bite.” Det er fallet som er selve årsaken til at Jesus går i døden.

Salmens tredje siste strofe lyder slik i varsom fornorskning:

Jesus dør og jorden ryster,
O mitt hjerte skjelv du da!
Dør da dere slemme lyster,
Dør og driver langt her fra!
For nå døde Gud og mann,
For den slemme lyste-tann,
Der i eplet turde bite,
Hvorfor han led dødsens kvide.

At Kingos pasjonssalmer ender med Jesu død, kan nok for noen virke tungt og dystert. Men Kingos langfredagssalme slutter ikke med sorgen over Jesu lidelse og død. Kingo kan glede seg i Jesu død, fordi han ser forbi død og grav. Han ser allerede et glimt av oppstandelsens morgen: «For mitt liv er i din død / Og der han ditt hjerte brød / Da din søte nådekilde / Meg til liv oppreise ville»:

Jesus, jeg din død begreder,
For jeg der til årsak gav;
I din død jeg meg dog gleder,
Ja mitt støv uti min grav!
For mitt liv er i din død,
Og der han ditt hjerte brød,
Da din søte nådekilde
Meg til liv oppreise ville.

Salmens siste vers er også er avslutningen på Kingos 17 pasjonssalmer. På samme måte som de to foregående strofene, munner det hele ut i en personlig bønn: ”O min Jesus, gid jeg kunne / Jesus, gid jeg kunne dog / Dø med samme ord i munne / Hvor med du din avskjed tog!” Det er trolig Jesu siste ord på korset Kingo har i tankene her: «Det er fullbrakt!» Kingo ønsker å gjøre Jesu siste ord til sine egne når han selv en gang skal dø. «Det at Jesus bøyer sitt hode, blir for Kingo en handling der Jesus bøyer seg ned mot ham, og skjenker ham det evige liv,» skriver J.E. Aamundtveit.

Vi siterer fra salmens siste strofe:

O min Jesus, gid jeg kunne,
Jesus, gid jeg kunne dog
Dø med samme ord i munne,
Hvor med du din avskjed tog!
Bøy, O bøy ditt hoved ned
Til meg uti dødsens sved,
At min sjel ditt kyss må nyte
Når jeg skal min ånd utgyte.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)

Jan Endre Aamundtveit: Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Nå bør ei synden mere

Nå bør ei synden mere.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1699. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 407 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 511 med tre strofer under «6. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå bør ei synden mere
med makt og herredom
i kropp og sjel regjere,
men daglig kastes om!
For jeg i dåpen er
av Gud til nåde taget,
har djevelen forsaget
og hele helveds hær.

Salmen er spesiell både rent historisk og saklig i sitt innhold. For det første så er ikke dette en salme som er typisk for Kingos samtid. Han er forut for sin tid på mange måter. Salmen kan etter sitt innhold snarere knyttes fremover til pietismen enn bakover til ortodoksien. Den understreker at troen også må få konsekvenser i den enkeltes liv: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!». Som kristne er vi «korsfestet med Kristus». Det livet vi lever her, lever vi ikke for oss selv, men i troen på ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vil jeg på dåpen lite
og på min Jesu død,
da må jeg også vite
hva Jesus Kristus bød:
Å kaste bolt og bånd
på synden når den fødes,
så den må daglig dødes
ved Herrens Hellig Ånd!

For det andre: Også Hans Nielsen Hauge var glad i denne salmen. Han kom i store vekkelser rundt om i landet og understreket nettopp dette med kristen liv og vandel. Men det var ikke lov for lekfolk å forkynne Guds Ord på grunn av den såkalte konventikkelplakaten. Loven ble innført i 1741 og forbød legpredikanter «å avholde gudelige forsamlinger» (konventikler) uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble arrestert i Ål i Hallingdal og ført til arresten. Men de verdslige ønsket å holde moro med ham og lensmannskonen bød ham opp til dans. Hauge sa ja til dansen på en betingelse, at spillemannen tok felen sin og akkompagnerte Hauge når hans sang. Det var nettopp Kingo-salmen som Hauge hadde i tankene. Med klar stemme fremførte han: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!» Lensmannsfruen slapp Hauges hånd og det ble stille i forsamlingen. Så talte Hauge Guds Ord til dem.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva trøst er det å lære
at Jesus Krist oppstod,
om stadig jeg vil være
en synder uten bot,
om jeg ei selv oppstår
og med all hjertens glede
vil synden undertrede
ved ham som alt formår.

For det tredje: Dette er den eneste Kingo-salmen som vi finner i 1819-års psalmbok. Johan Olof Wallin oversatte salmen til svensk og tok den inn i sin svenske salmebok. Tittelen på salmen er Nu skall ej synden mere. Salmen har ellers vært publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker og er fremdeles like aktuell i dag.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ja, hjelp at jeg korsfester
den gamle Adam så
at aldri han blir mester,
og hjelp meg at jeg må
i live være død
fra synd, fra skam, fra laster,
som meg i døden kaster,
hjelp, Jesus, av den nød!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 204
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Aldri er jeg uten våde

Aldri er jeg uten våde.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1681. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 432 med fem strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871. Salmen er plassert under ”Tvil og anfektelse” i salmeboken. Vår nyeste salmebok fra 2013 har salmen som nummer 465 med fem strofer plassert under temaet ”Trengsel og trøst”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Aldri er jeg uten våde,
aldri dog foruten nåde,
alltid har jeg sukk og ve,
alltid kan jeg Jesus se.

Teksten til salmen er hentet fra Aandelige Siunge-Kors, Anden Part, fra 1681. Thomas Kingo har skrevet Hierte-Suk som tittel på salmen. I originalversjonen begynner salmen med ordene Aldrig er jeg uden Vaade. Salmen ble tatt inn i den danske salmeboken i 1855, mens Landstad for første gang i Norge publiserte den i sin salmebok i 1861 med en del endringer. Salmen inneholder helt sentrale tanker for vår tro, men regnes samtidig som en av Kingos mest personlige salmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Alltid trykker mine synder,
alltid Jesus hjelp forkynner,
alltid står jeg under tvang,
alltid er jeg full av sang.

Det som er mest iøynefallende for salmen, er dens oppstilling av ordparene «aldri» og «alltid». Samtidig danner annenhver verselinje en motsats til det foregående: ”Aldri er jeg uten våde / aldri dog foruten nåde.” Disse kontrastene var for øvrig en svært vanlig måte å skrive på i barokken, men hos Kingo blir det en ekstra virkningsfull måte å få frem det sentrale ved troens vesen. Jeg er fremdeles en kristen selv om jeg opplever tunge tider. Troens øye kan likevel se ham: ”Alltid har jeg sukk og ve / alltid kan jeg Jesus se”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Snart i sorg, snart vel til mote,
snart i fall og snart på fote,
ofte uten sinnets ro,
alltid fylt av Jesu tro.

Mange har også understreket at dualismen i Kingos salmer trolig også har noe med hans temperament å gjøre. Det var ofte voldsomme svingninger i hans liv og han møtte i rikelig monn både motgang og medgang på sin jordiske vandring. At det er sentralt tankestoff hos ham, ser vi også av salmen Sorgen og gleden de vandrer til hope som delvis bygger på det sammen tema. Spesielt i strofe tre ser vi klare paralleller mellom disse to salmene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så er sorg til glede lenket,
så er drikken for meg skjenket,
besk og søt i livets skål,
dette er mitt levnets mål.

Ser vi bort fra påskesalmene til Thomas Kingo, finner vi likevel at det er noe uforløst over diktningen hans. Det er liksom de mørkeste sidene ved livet ikke helt vil slippe taket. Flere ganger ser vi at angst og uro, sorg og synd, sukk og ve nesten er i ferd med å få overtaket. Derfor munner også salmen ut i en bønn om at Gud vil gi ham styrke slik at troens glede må få overtaket i hans liv.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, jeg med gråt vil bede:
Hjelp du til at troens glede
fremfor synd og sorger må
alltid overvekten få!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 20
Tobias Salmelid (1997), s. 12
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 47
Anne Kristin Asmundtveit (1995), s. 47-48

Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Gud Faders navn og ære

Gud Faders navn og ære.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Norsk Salmebok (NoS) har den som nummer 688. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 171 med syv strofer. Den er plassert under «1. søndag etter Kristi åpenbarings dag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud Faders navn og ære,
hans hus og helligdom
skal Jesu omsorg være;
derfor til oss han kom.

Originaltittelen er O Himle, hvad for Vaade. Salmen ble publisert i Vinterparten i 1689 med 26 strofer. Landstad oversatte de syv siste strofene og kalte salmen for Gud Faders Navn og Ære. Salmen ble for øvrig tatt med både i Wexels og i Hauges salmebøker.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fra alle jordens ender
han dem forsamle skal
som Herrens ære kjenner,
ja, et utallig tall!

Salmen er utformet som en samtale mellom Maria og Jesus hvor Maria bebreider seg selv for at hun ikke bedre tok vare på Jesus da han som liten gutt ble vekke fra foreldrene. Hennes del av dialogen er strofe 1-17, men dette avsnittet er utelatt i Landstads utgave av salmen. Jesu svar finner vi i strofe 18-26. Her forklarer han hvorfor det var viktig for ham å være i Herrens hus (tempelet). Bakgrunnen for salmen finner vi hos evangelisten Lukas, kapittel 2.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Et tempel har han bygget
og grunnet med sitt blod.
Det får ei Satan rygget,
det står på klippen god.

Landstad har omdiktet salmen og gjort den noe mer generell. Det ser vi blant annet når vi sammenligner med originalen: «Et Tempel skal Jeg bygge / Og grunde med mit Blood / Som Satan ey skal rygge / Det faar saa sterk en Food.» Dansk Salmebog har for øvrig Kingosalmen Hvor stor er dog den glæde fra Jesu tempelbesøk. Denne salmen finner vi i Landstads reviderte salmebok som nummer 170 med seks strofer. Salmen bygger på det samme skriftgrunnlaget i Bibelen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hver sjel som ham mon savne,
skal i Guds kirkes bo
ham søke og omfavne
og finne trøst og ro.

Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 197 under «Første Søndag etter hellig Tre-Kongers Dag». Her står salmen under «Til Høimesse». Salmeboken oppgir at en av evangelietekstene for denne søndagen var hentet fra Luk 2. Prekenteksten handler om Jesus som tolvåring i tempelet: “Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.” (Luk 2, 42- 52).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Der vil han alltid blive
forklaret i sitt ord
og sakramenter give
av nådens rike bord.

Det er ikke uvanlig at en salme blir forandret i bruk og plassering i salmebøkene over tid. Slik er det også med salmen Gud Faders navn og ære. Norsk Salmebok har plassert salmen tematisk som første salmen under «Kirkevigsel og kirkejubileum». Det er sikkert en klok beslutning. Tempelet står da som et bilde på kirken eller den kristne menighet.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Der vil han sjeler løse
av alle syndens bånd,
der vil han trøst utøse
i hver bekymret ånd.

Gudshuset er viktig i den troendes liv. Her hører vi Guds Ord forkynt og her møter vi andre mennesker i et kristent fellesskap: «Der vil han sjeler løse / av alle syndens bånd / der vil han trøst utøse / i hver bekymret ånd.» Vi trenger dette på vår vandring. Jesus møter oss i bønnen, Ordet og sakramentet. Det er næring for sjelen på vei mot det himmelske hjem.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Der, Jesus, vil du finnes.
Vel dem som søker deg!
Av dem skal kronen vinnes –
o, Herre, hjelp du meg!

Kilder:

Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
P. E. Rynning (1967), s. 230

Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Far verden farvel

Far, verden, far vel.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1681 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 406 med ni strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 463 med syv strofer. Landstad har salmen under «1. søndag etter trefoldighet» mens Norsk Salmebok (NoS) har plassert den under «Lydighet og etterfølgelse».

Vi siterer strofe en (NoS):

Far, verden, far vel!
Jeg vil ikke lenger være din trell.
De byrder du byltet og lesset meg på,
dem kaster jeg fra meg og vil dem forsmå.
Jeg river meg løs for jeg kjeder meg ved
forfengelighet,
forfengelighet!

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 614. Her finner vi den også med ni strofer. Salmen er opprinnelig på 15 strofer og den danske salmeboken har ikke mindre enn 82 originale salmer av Thomas Kingo. Han regnes som en av Danmarks aller største salmediktere. I Norsk Salmebok finner vi 24 salmer av Thomas Kingo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva er det vel alt,
som verden så listig har sminket og malt?
Det er bare skygger og drivende sky,
det er bare bobler som brister på ny,
det er bare gynge-is, svik og fortred,
forfengelighet,
forfengelighet!

Verden med alt dens vesen og forfengelighet er ikke varige verdier. Det ser fint ut, men når det kommer til stykket, er det bare bedrag. Sminken dekker over alle rynker og pletter. Men under fasaden, er huden den samme. Verden er som såpebobler som før eller siden brister og forsvinner. Far, verden, far vel. Kingo kaster det fra seg som skrap. Denne verdens glans er bare forfengelighet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva er mine år,
som smygende svinner og snikende går?
Hva er min bekymring, mitt tyngende sinn,
min sorg og min glede og tankens spinn?
Hva er vel mitt arbeid, min møye, min sved?
Forfengelighet!
Forfengelighet!

Og hvilken forskjell gjør vel all min bekymring for timelige ting. Det fører ikke noe sted hen. Men det er menneskelig. Jesus vet om det også: «Kom til meg alle dere som strever og har tunge byrder å bære. Hos meg skal dere finne hvile.» Andre ganger refser han oss: «Hvem kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslenge.» Men i neste nu er han der med trøsten igjen: «Bekymre dere ikke for den dagen i morgen. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å rikdom og gull,
du jorderiks avgud i skinnende muld!
Du er dog av verdens mest skuffende ting,
som vokser og minker og veksles omkring,
Hva er du når man deg i solen har sett?
Forfengelighet!
Forfengelighet!

Det mangler ikke på advarsler mot rikdom og penger i Bibelen. Ofte blir den omtalt som mammon. Den er denne verdens gud fremfor noen. Mange setter all sin lit til rikdom og gull. Men Kingo har nok rett: «Du er dog av verdens mest skuffende ting.» Det har også Skriften mange eksempler på: «Skaff dere ikke venner ved den urettferdige mammon.» Når pengene er borte, forsvinner også vennene. Jesus viser en ny og bedre vei: «Samle dere skatter i himmelen hvor verken tyver eller røvere bryter seg inn og stjeler.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Akk, ære og glans,
hva er vel din blendende krone og krans?
Misunnelse sitter deg alltid på rygg,
du hemmelig støttes og sjelden er trygg,
Så ofte du snubler hvor andre de gled –
forfengelighet,
forfengelighet!

Flere har pekt på at strofen minner om hva som skjedde med Griffenfeldt. Kingos gode venn, Peder Schumacher, eller Griffenfeldt som han kalte seg, var falt i unåde hos kongen. Han hadde jobbet seg oppover i systemet og var blitt kabinettsekretær. Griffenfeldt var blitt en av rikets ledende menn. Men så blir han anklaget for landsforræderi og dømt til døden. Rett før Griffenfeldt skulle henrettes, kommer det bud om at han var benådet. Straffen ble omgjort til livsvarig fengsel. Hans tragiske skjebne skal ha sjokkert Kingo. Vi finner tydelige spor av Griffenfeldts skjebne i strofen. Rikdom og berømmelse er kortvarige gleder. Bak en vellykket fasade sitter misunnelsen. Den har ført mange ut i ulykke. Salmen er derfor en advarsel om å sette sin lit til det forgjengelige her i denne verden.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Akk, kjødelig lyst,
din giftige leppe så mange har kyst!
Ditt fengende knusk og din flyvende gnist
ble mange til evige luer til sist.
Din skål ligner honning, men drikken er led –
forfengelighet,
forfengelighet!

Kingo er Danmarks største barokkdikter. Samtidig har han beholdt sin meget sterke posisjon i dag fordi han fremdeles virker aktuell og fremtrer mer folkelig enn mye av den barokke diktningen. Det er en fin balansegang. Danmark har modernisert ham mer forsiktig enn her i Norge. Språklige hensyn gjør at vi på norsk ikke får frem hele storheten i Kingos salme. Men utgaven i Norsk Salmebok ligger likevel nærmere opp til originalen enn i Landstads reviderte salmebok hvor enda større deler av salmen var skrevet om. I forhold til den danske teksten, har den norske versjonen litt andre strofer. Rekkefølgen på flere av strofene er også byttet om sammenlignet med originalen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så far da, far vel!
du skal ikke lenger forføre min sjel.
Du dårende verden, jeg sier deg av
og senker deg ned i forglemmelsens hav.
Jeg lengter mot dagen da sorg blir til sang
i Abrahams fang,
i Abrahams fang.

Aanestad påpeker også flere andre mulige påvirkningskilder for salmen. Han nevner en tysk salme med omtrent samme navn som trolig Kingo må ha kjent til. Det er en viss likhet, men samtidig skriver han at det ikke var uvanlig i tiden å skrive nye salmer med utgangspunkt i en kjent salmetittel. Og vi vil legge til at et slikt utgangspunkt ikke gjør salmen mindre. Poetisk regnes salmen Far, verden, far vel! som en av Thomas Kingos aller beste salmer. Innholdsmessig står den heller ikke tilbake for noen. Men det er ikke til å stikke under en stol at salmen har mistet noe av sin poetiske kraft i den norske oversettelsen fra dansk. Landstad har likevel klart å beholde enderimene og rimmøsteret (aa-bb-ccc) i salmen og det er ellers godt gjort.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Der skal mine år
begynne i evighets deilige vår.
Der skal ikke dagen ved solrenning gry
og månen formørkes i ne og i ny.
Min Jesus er solen, og sæl er min sang
i Abrahams fang,
i Abrahams fang.

Den aller viktigste inspirasjonskilden for Kingos salme er trolig Bibelen selv. Ordene om forfengelighet er hentet fra Predikerens Bok. Bedre enn å stole på egen makt og rikdom, er det å sette sin lit til Herren: «Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den. Alt er tomhet, sier Forkynneren. Ja, alt er bare tomhet.» Forkynneren 12, 6-8. Her hadde eldre bibelutgaver forfænglighed i stedet for tomhet som de nyere bibeloversettelsene har: «Det er idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, det er altsammen Forfængelighed«. (Pred 12, 8 – 1853 utg). Uttrykket Abrahams fang finner vi i beretningen om den rike mann og Lasarus i Luk 16: «Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.» (Luk 16, 19-22)

Vi siterer strofe ni (NoS):

Min glede og fryd
forfriskes av englebasunenes lyd.
Ja, Gud han er gleden for meg og for dem.
Far opp da, min sjel, og all verdslighet glem!
Men glem ei at gleden er lykkelig lang
i Abrahams fang,
i Abrahams fang!

De gamle prekentekstene for 1. søndag etter trefoldighet er hentet fra Luk 16, Luk 12 og Matt 16. Alle stedene advarer Jesus mot rikdom og havesyke. Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Luk 16, 24-28 taler om å følge etter Jesus: «Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler og skal da gi enhver igjen etter det han har gjort. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»»

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 108
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp 594
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 215-216

Thomas Kingo på NetHymnal
Thomas Kingo på Store Norske Leksikon
Thomas Kingo på Wikipedia

Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Sorgen og gleden de vandrer

Sorgen og gleden de vandrer til hope.

Denne Kingo-salmen ble utgitt i 1674 i Thomas Kingos samling av salmer med tittelen Aandelige Siunge-Koor, I. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 181 med syv strofer. Den står plassert under «2. søndag etter Kristi åpenbarings dag». I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 463. Her er den plassert under temaet «Trengsel og trøst» med syv strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Sorgen og gleden de vandrer til hope,
Lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull
Er prektig muld,
Himlen er ene av salighet full.

Tiden rundt denne publiseringen var full av dramatikk i Kingos liv. Prosten i Kirkehelsinge, Peder Jakobsen Worm dør, og Kingo som var hans kapellan, kunne arve stillingen etter ham. Prost Worm var gift for tredje gang og hadde mange barn. Overtok han embetet, måtte han også gifte seg med enken etter prosten, Sille Balkenborg. Dette tiltalte ham vel egentlig for hun var relativ ung, bare fem år eldre enn ham.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sorgen og gleden de vandrer til hope,
lykke og ulykke kommer på rad.
Medgang så ofte på motgang vil rope,
solskinn og skyer de følges òg ad.
Jorderiks gull
er prektig muld.
Himlen er ene av salighet full.

Men allerede måneden etter, i 1668, dør også sognepresten i Slangerup. Søren Poulsen var prest på Kingos hjemsted. Kingo hadde tidligere, i et personlig brev til kongen, bedt om å få sogneprestembetet i Slangerup når det måtte bli ledig. Og kongen hadde svart ja på hans anmodning. Problemet var bare de to enkene. Men etter forhandlinger med enken etter Poulsen, ble hennes krav på pensjon løst.

Vi siterer strofe to (LR):

Alle ting har sin foranderlig lykke,
Alle kan finne en sorg i sin barm.
Ofte er bryst under dyrebart smykke
Fulle av sorger og hemmelig harm.
Alle har sitt,
Stort eller litt,
Himlen alene for sorgen er kvitt.

Kingo overtok embetet i Slangerup og fridde til enken etter Worm. Han fikk ja fra henne og etter at hennes sørgeår var omme, giftet de seg. Sille Balkenborg fikk en forsørger og Thomas Kingo fikk seg en kone. Men Sille hadde imidlertid også en stesønn etter Worms første kone. Han het Jakob Worm og var nå rektor ved latinskolen i Slangerup. Det skulle snart vise seg at han skulle bli en pest og en plage for Kingo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Alle ting har en foranderlig lykke,
alle kan finne en sorg i sin barm.
Ofte er bryst under dyrebart smykke
tynget av sorger og hemmelig harm.
Alle har sitt,
stort eller litt,
himlen alene for sorgen er kvitt.

Bare et halvt års tid etter at Kingo hadde giftet seg, ble livet hans imidlertid snudd opp ned enda en gang. Sille Balkenborg dør fra ham. Og Kingo stod alene tilbake med en stor barneflokk. Han klarte å komme igjennom et år som enkemann. Da gifter han seg på nytt med en 16 år eldre enke. De fleste mener det var et gammeldags fornuftsekteskap. Hun trengte en forsørger og Kingo hadde bruk for noen til å ta seg av hans mor og den store barneflokken.

Vi siterer strofe tre (LR):

Velde og visdom og timelig ære,
Styrke og ungdom i blomstrende år
Høyt over andre kan hovedet bære,
Faller dog av og i tiden forgår,
Alle ting må
Enden oppnå,
Himmelens salighet ene skal stå.

Kingo hadde ellers også sitt å stri med på det indre plan. «Hele sitt liv måtte han kjempe med sitt temperament og sterke lidenskaper,» skriver Eivind Brager om Kingo i sin bok. Ikke minst i Worm-saken kom dette klart til syne. Han besvarte Worms spotteviser med å slå tilbake med samme mynt. Også i hans bispetid i Odense var Worm der med sine skandaledikt. Men da Jakob Worm også skrev bespottelig om kongen, var hans dager talte. Worm ble dømt til døden. Kingo gikk imidlertid i forbønn for sin gamle fiende. Straffen ble omgjort til livsvarig fengsel og Jakob Worm ble sendt til Trankebar. Kingo var endelig kvitt sin plageånd gjennom 20 år.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velde og visdom og timelig ære,
styrke og ungdom i blomstrende vår
høyt over andre sitt hode kan bære,
Faller dog sammen i alderdoms år.
Alle ting må
en gang forgå,
himmelens salighet, den skal bestå.

Men feil var det nok på begge sider. «Alle har sitt / Stort eller litt / Himlen alene for sorger er kvitt». Livet går opp og ned her i verden. Og også store åndshøvdinger her på denne jorden, har sine feil og syndige tilbøyeligheter. «Sorgen og gleden de vandrer til hope / Lykke og ulykke kommer på rad» viser også med tydelighet at livet til Kingo ikke alltid var noen dans på roser.

Vi siterer strofe fire (LR):

Deiligste roser på tornebusk gløder,
Skjønneste blomster har tærende gift,
Titt under rosenkinn hjertene bløder
For at dog skjebnen så selsomt er skift.
Ulykkers vann
Bruser om strand,
Himlen alene er salighets land.

Her finner vi igjen rosemotivet. Det er ellers Brorson som gjør den til hovedmotiv i sine salmer. Hos ham står rosen som et bilde på Kristus, som f. eks. i salmen Den yndigste rose er funnet. Men noen ganger kan rosen få en dobbel betydning. Rosen blant tornene kan også stå for alt som er vakkert her på jorden. Men dypest sett er den Jesus selv: «La verden kun alt fra meg tage / La tornene rive og nage / La hjertet kun beve og briste / Min rose jeg aldri vil miste».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Deiligste roser på tornebusk gløder,
skjønneste blomster har tærende gift.
Titt under rosenkinn hjertene bløder
over at skjebnen så selsomt er skift.
Ulykkers vann
bruser mot strand,
himlen alene er salighets land.

Men hos Kingo får rosen en annen betydning. Den kan bedra i all sin prakt og skjønnhet. «Deiligste roser på tornebusk gløder / Skjønneste blomster har tærende gift». Livet er ikke som rosen. Den skjuler mye lidelse. Og derved overfører han rosemotivet til mennesket: Titt under rosekinn hjertene bløder. Kingo klarer ikke helt å slippe gleden løs. Han strider med seg selv og andre. Etter lykke kommer sorg. Bare et sted er han løst, fri og glad: «Ulykkens vann / Bruser om strand / Himlen alene er salighets land».

Vi siterer strofe fem (LR):

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye
Om ikke verden går etter min akt,
Ingen bekymring skal kunne meg bøye,
Intet skal gjøre mitt hjerte forsakt.
Sorgen skal dø,
Gledenes frø
Blomstre på himlelyksalighets ø.

Vi har ellers ikke funnet noen spesiell bakgrunn for denne salmen. Men Kingo har trolig brukt et gammelt svensk ordspråk sitert i Swenska Ordseeder och Lährespråk fra 1665. Der heter ordspråket: «Glädien och Sorgen dhe fölias giärna ath.» Når vi i vår tid bruker ordspråket, er det nok takket være Kingos salme Sorgen og gleden de vandrer til hope.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye
om ikke verden går etter min akt.
Ingen bekymring skal kunne meg bøye,
intet skal gjøre mitt hjerte forsakt.
Sorgen skal dø,
gledenes frø
blomstre på himlens lykksalige ø.

I selve diktningen viser den barokke stilen seg med kontrastene og de voldsomme virkemidlene. Det passer som hånd i hanske på nettopp Kingo. Han så det nok allerede nå, men det skulle bli enda klarere i Aandelige Siunge-Koor, II. Kingo hadde bruk for nåden i Herren. Hans senere diktning hadde en dypere klang. Men allerede i Sorgen og gleden de vandrer til hope, ser vi en Kingo som innser jordelivets ufullkommenhet.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Angsten skal vendes til varende glede,
smerten skal vinne så salig en fred,
armod bli kledd i det rikeste klede,
styrke skal komme i svakhetens sted,
sorgen forgå,
gleden bestå –
himlen kan ene alt dette formå.

Det ser ut for at Kingo drar med seg dualismen og dobbeltheten mellom tvil og tro gjennom hele sitt liv. I en av sine senere salmer kommer denne spenningen enda klarere frem: «Snart i sorg, snart på fote / Snart i fall og snart på fote / Ofte uten sinnets ro / Alltid fylt av Jesu tro». En bevende tro er også en tro. Den som tar sin tilflukt til Jesus, skal bli frelst. Det er Kingos vitnesbyrd inn i vår tid: «Aldri er jeg uten våde / Aldri dog foruten nåde».

Vi siterer strofe syv (NoS):

La da min lodd og min lykke kun falle
slik som min Gud og min Herre det vil!
La kun misunnelse øse sin galle,
la også verden få drive sitt spill!
Tidsvevens bom
løper deg tom,
himlen skal vende det alt sammen om.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Til paradis med sang (1985)
Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Snorre Evensberget/Dag Gundersen: Bevingede ord (1963)

Thomas Kingo på Wikipedia