Påskemorgen slukker sorgen

Påskemorgen slukker sorgen.

Salmen «Påskemorgen slukker sorgen» er skrevet N. F. S. Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 184 med seks strofer. Det er Ludvig M. Lindeman som satte melodi til salmen i 1864. Salmen har opprinnelig ni strofer og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 338 med syv strofer. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 352 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet
lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Nikolai Fredrik Severin Grundtvig er en dansk prest og salmeforfatter som levde fra 1783 til 1872. I tillegg til påskesalmen Påskemorgen slukker sorgen kjenner vi ham først og fremst som mannen bak salmene Kjærlighet er lysets kilde, Deilig er den himmel blå, Vidunderligst av alt på jord, Det kimer nå til julefest, Apostlene satt i Jerusalem, Alt står i Guds faderhånd, Det er så yndig å følges ad, I all sin glans nu stråler solen, Den signede dag som vi nu ser og Kirken den er et gammelt hus. Men Grundtvig har totalt skrevet ikke mindre enn rundt 1500 salmer. Det gjør ham til en av våre aller største salmeforfattere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder,
himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!

Men Grundtvig regnes også som en av grunnleggerne av den danske folkehøgskolebevegelsen. Hans ideer fikk mye å si for skolen både i Danmark og i Norge. Hans store interesse for språket fikk også stor betydning for nynorskbevegelsen i landet vårt. Nikolai Fredrik Severin Grundtvig var levende opptatt av morsmålet, historien og det nasjonale. Han er en språkfornyer av rang og det ville vært et stort tap om vi ikke hadde hans salmer i vår norske salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris;
han ville bløde
for oss å møte,
for oss å møte i paradis.
Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris.

Jeg deler ikke den oppfattelse at Grundtvig skulle være vanskelig å forstå. Ikke minst denne salmen viser hvilket språkgeni han er. Salmen er monumental. Med enkelt språk blir påskens seierrike oppstandelsesbudskap meislet inn i stein. Det er en av våre aller mektigste påskesalmer og den som gjorde aller størst inntrykk på meg som barn. Jeg glemmer aldri mors sang ved kjøkkenbenken påskedags morgen: ”Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.”

Vi siterer strofe fire (LK, fornorsket):

Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny;
Veien de tage
frem og tilbage
til grav, til sky.
Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny.

Grundtvig var mer enn de fleste av oss en hardt prøvet mann. Men han nektet å la det negative prege livet hans på den måten at han ga opp. Grundtvig elsket livet og hatet døden. Han gikk ikke med på å resignere. Derfor kjempet han seg gjennom det vonde til han fikk seier. Han visste virkelig å sette pris på at dødens brodd var overvunnet. Derfor var han også en talsmann for det glade og frimodige kristenlivet. Det finner vi også i salmen hans: ”Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold! ”

Vi siterer strofe fem (NoS str 4):

Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold!
Nå ligger graven
midt i gudshaven,
midt i gudshaven i Jesu vold.
Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold.

Salmen har underlig nok ikke noen høy status i dikterens eget hjemland, Danmark. Men hos oss ville vel påskegudstjenesten nesten være uttenkelig uten salmen «Påskemorgen slukker sorgen». Forklaringen på salmens popularitet er trolig Lindemanns melodi. Den har gitt salmen en enestående posisjon i Norge. Melodien har lånt salmen vinger å fly på og den understreker nettopp påskemorgens jublende budskap på en glimrende måte.

Vi siterer strofe seks (LK, fornorsket):

Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!
Lyet og leet
under livstreet,
under livstreet gjør hvilen søt.
Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!

Egil Elseth har i boken «Mennesket – et guddommelig eksperiment” kommentert og delvis tolket syv av Grundtvig sine salmer. Han skriver følgende: ”Påskemorgen slukker sorgen er et overdådig gledesutbrudd. Det er som om Grundtvig mobiliserer alle sine dikteriske virkemidler og spiller på alle strenger. Det voldsomme budskap baner seg vei i innholdstunge kortsetninger. De spikrer sannheter fast med ordspråkets fynd”, skriver han videre. Det er nok å nevne ”Redningsmannen, er oppstanden”, ”Helvede greder, himlen seg gleder” og ”Bøtt er brøden, død er døden” for å understreke nettopp dette.

Vi siterer strofe syv (NoS str 5):

Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.
Om enn bedrøvet
smiler dog støvet,
smiler dog støvet ved englesyn.
Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.

«Påskemorgen slukker sorgen» er en av våre aller kjæreste påskesalmer. Den er full av jubel og glede over Jesus oppstandelse. Siste strofen i salmen bygger på Bibelens ord i 1. Tess 4, 17 hvor det står at de troende skal rykkes opp i skyen for å møte Herren: ”Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Vi siterer strofe åtte (LK str 8 / LR str 6):

Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss,
fra vår forsoner
livets gullkroner,
livets gullkroner, vår død til tross.
Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss.

Avsnittet om bortrykkelsen er ikke skrevet for at vi skal bli nedtrykte. Det er et fortrøstningsfullt budskap til troens barn. ”Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!”, står det i det påfølgende verset i Bibelen.

Vi siterer strofe ni (NoS str 6 / LR str 7):

Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.
Tungene gløder,
Herren vi møter,
Herren vi møter med lovsang ny.
Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Egil Elseth (1986), s. 96-103
P. E. Rynning (1967), s. 254 og s. 343
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 325

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *