Som en herlig guddomskilde

Som en herlig guddomskilde.

Sangen er skrevet av den svenskamerikanske pastoren og sangforfatteren Fredrik Arvid Bloom i 1917. Vi finner den på norsk i Frelsesarmeens sangbok som nummer 526 med tre strofer og i Nye Salmer og Sanger (SaS) som nummer 226 med fire strofer. Sangen har også et refreng med en åpningslinje som ofte oppgis som sangens tittel, Han skal åpne perleporten.

Vi siter strofe en (SaS):

Som en herlig guddomskilde,
Mektig, dyp og rik og stor.
Er den kjærlighet og nåde
Som i Jesu hjerte bor.

Det finnes neppe noen sang som appellerer mer til mennesker fra alle samfunnsklasser i folket enn nettopp denne sangen. Sangen er datert til 1917, men hymnologen Oscar Lövgren hevder at sangen er skrevet allerede i 1911. Sangen Han skal åpne perleporten går under flere navn i Norge. Offisielt heter den vel Som en herlig guddomskilde etter åpningsordene i første verselinjen av sangen, men på folkemunne kalles den helst Perleporten. Den svenske tittelen er Som en härlig gudomskälla.

Vi siterer refrenget (SaS):

Han skal åpne perleporten
Så at jeg får komme inn,
For med blodet har han frelst meg
Og bevaret meg som sin.

Originalen er skrevet på svensk. Opprinnelig hadde sangen fem strofer, men vi finner bare fire strofer i de fleste sangbøkene i dag. Sangen er gjengitt i flere norske sangbøker, men vi finner den ikke i den felles, lutherske sangboken Syng for Herren. Det er litt synd for den har et vakkert og velklingende refreng og en bakgrunnshistorie som også griper dagens moderne mennesker.

Vi siterer strofe to (SaS):

Engang som en jaget due,
Som en såret hjort jeg var.
Men et rent bedrøvet hjerte
Jesus aldri bortvist har.

Fredrik Arvid Bloom ble født i Bred utenfor Enköping 21. mai 1867. Familien flyttet i 1883 til Stockholm og Bloom tok her utdannelse som styrmann. Han reiste så til sjøs, men i løpet av 1890 årene forlot han sjømannslivet, emigrerte til Amerika og slo seg ned i Chicago. Her gikk han inn i Frelsesarméen og i løpet av årene 1901-1904 studerte han ved et presteseminar i Chicago. Bloom virket som pastor i Chicago frem til 1915. Dette var i gullgravertiden og noe trist må ha skjedd i Fredrik Arvid Bloom sitt liv. Han kom på kant med loven, ble dømt og måtte sone en dom i fengsel. Det er grunn til å tro at den andre strofen i sangen skildrer hans liv før han ble tatt og dømt.

Vi siterer strofen på dansk:

Engang som en jaget due
som en såret hjort jeg var.
Men et sygt fortvivlet hjerte
Jesus aldrig bortvist har.

Bloom er blitt et jaget vilt på flukt både fra Gud og fra politiet. Det er ikke mye igjen av gnisten hans. Etter 10 år som pastor, er plutselig hele livet lagt i ruiner. Men så skjer det et under igjen i livet hans. Noen vil ha det til at han satt syk og ensom i fengselet da sangen ble til, men kildene både fra Cyberhymnal og Hymn History hevder at sangen ble skrevet etter at han ble satt fri. Vi legger det til grunn her.

Vi siterer strofe tre (SaS):

Under over alle under:
Alt tilgav han meg engang.
Om hans underfulle nåde
Vil jeg synge glad min sang.

Bloom hadde ikke fått skikk på livet sitt etter fengselsoppholdet. Det var alkoholen som var herre i livet hans og ikke Kristus. Men på en eller annen måte havnet han en kveld på et Frelsesarmémøte i Chicago. Der hadde han to gamle, gode venner som nå var blitt ledere. De tok ham hjem til seg og F. A. Bloom fikk møte Herren på nytt. Igjen er vi vitner til hvor sterk omsorg og medmenneskelighet folk i denne organisasjonen kan vise andre. Der, i overgivelsen og innvielsen på nytt, ble det skapt en lovsang i takk og tilbedelse av frelseren Jesus Kristus.

Vi siterer strofen på svensk:

Under över alla under!
Allt förlät han mig en gång.
Om hans underbara godhet
glad jag sjunger nu min sång.

Sangen er oversatt til mange språk. På engelsk heter den Love divine, so great and wondrous eller He the pearly gates will open etter refrenget til sangen. Sangen synges i mange sammenhenger, alt fra begravelser til møtekampanjer. Og det er ikke alltid mors beste barn som kan sangen heller. Mange alkoholikere har nok sunget eller nynnet til nettopp disse strofene. Det er laget film og utgitt CD-plater med utgangspunkt i sangen. Kjent av mange er trolig platen med samme navn, utgitt med innslag av kjente artister til inntekt for Frelsesarméens arbeid i år 2000.

Vi siterer strofe fire (SaS):

Når engang i livets aften
Jeg for porten banker på,
Da ved Jesu store nåde
Skal den åpen for meg stå!

Bildet med perleporten er hentet fra Bibelen i Åp 21, 21: «De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass.» Perleporten er knyttet til den billedlige fremstillingen av inngangen til Det nye Jerusalem, som igjen er et bilde på Himmelen. I engelsk oversettelse brukes det flertallsformen the perly gates der hvor den svenske teksten har pärleporten. På dansk og norsk blir det perleporten. Det fortelles videre at Bloom reiste tilbake til Sverige i 1921 og at han virket som predikant i ulike forsamlinger i den svenske misjonskirken og i det svenske baptistsamfunnet. Han døde i 1927.

Vi siterer refrenget på engelsk:

He the pearly gates will open,
So that I may enter in;
For He purchased my redemption
And forgave me all my sin.

Kilder:

Bibelen (2013)

Frelsesarmeenes sangbok (1977)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Haakon Dahlstrøm (1991), s. 79-81
Oscar Lövgren (1964), sp. 69-70

Cyberhymnal: Fredrick Arvid Blom
Hymns and Hymn Stories: He the pearly gates will open
Svensk Wikipedia: Som en härlig gudomskälla
Svensk Wikipedia: Fredrik Arvid Bloom

Eg er i Herrens hender

Eg er i Herrens hender.

Salmen er skrevet av presten Erling Tobiassen i 1932 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 497. Tittelen på bokmålssalmen er Jeg er i Herrens hender. Den hører med blant våre mest kjente og kjære bedehussanger og er representert både i Sangboken (1962) og i Sangboken (1983). Salmen er på fire strofer, men er fremdeles beskyttet for sitat på bokmål. Den er derfor oversatt fra bokmål til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe (LeH):

Eg er i Herrens hender
når dagen gryr i aust.
Kvar morgon han meg sender
sitt ord så trygt og traust.
Kva dagen vil meg sende
av glede og av sakn,
Eg kan på bønnevengje
få kraft i Jesu namn.

Det er en enkel og stilren salme som følger et klassisk mønster for oppbygning og metrikk. Temaet er Guds omsorg og det understrekes med verselinjen «Eg er i Herrens hender» som gjentas i alle de fire strofene. I den første strofen er det morgenen som står i fokus: «Eg er i Herrens hender / når dagen gryr i aust / Kvar morgon han meg sender / sitt ord så trygt og traust». Kraften til vandringen gjennom dagen henter han gjennom bønnen og Guds Ord. Ingen vet hva dagen bringer med seg, men når alt er lagt i Herrens hånd, er salmisten trygg.

Erling Tobiassen er født i Kristiansand i 1893 og tok sin teologiske embetseksamen 1918. Sitt første virke fikk han som sekretær i Norges Kristelige Studentbevegelse fra 1919-1922. Norske Studenters Kristelige Forbund ble stiftet allerede i 1899 som en sammenslutning av fem kristelige eller misjonsrelaterte studentorganisasjoner. Men i 1909 ble Norges Kristelige Studentbevegelse stiftet som en overbyggende nasjonal organisasjon.

Organisasjonen ble splittet i 1924 da studenter som tilhørte en mer dogmatisk konservativ retning dannet Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, og er bygget opp med lokallag på universitets- og høyskolesteder over hele landet. NSF er organisert som medlem av World Student Christian Federation.

I årene fra 1923 til 1936 var Erling Tobiassen sokneprest i Ådal og det er i det første året her at salmen trolig ble skrevet. Etter sitt sogneprestembete i Ådal, ble Tobiassen residerende kapellan i Tønsberg frem til 1946, da han tok over som residerende kapellan i Frogner menighet. I 1952 ble han utnevnt til Domprost i Tønsberg.

Vi siterer strofe to (LeH):

Eg er i Herrens hender
kva enn som med meg skjer,
når hjarta uro kjenner
og augo vonfullt ler.
Om eg enn ofte vandrar
på mørk og vanskleg veg,
frå himlens høge salar
hans auga fylgjer meg.

Hovedbudskapet i salmen er at Herren går med i alle dager. Når Guds ansikt blir skjult, betyr det ikke at den troende er forlatt av Gud. Det er i vårt hjerte at det skifter. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge», leser vi i Jak 1, 17. (Bibelen 1930).

Flytter vi oss til den tredje strofen, ser vi at når solen går ned og dagen dør i vest, så er Gud også med når det blir kveld. Ingen dager er jeg alene. Gud møter meg med sitt ord hver morgen og når jeg har bedt min kveldsbønn, setter han englevakt ved mitt leie. Vi lærte det som barn, men vi skal også få tro det som voksne. Gud beskytter den troende med engler. (Hebr. 1, 14)

Vi siterer strofe tre (LeH):

Eg er i Herrens hender
når dagen døyr i vest.
Mi synd eg stilt vedkjenner
for han, min høge gjest.
Han gjev meg himmelnåde
og set ut englevakt,
for natta vil han råde
med heilag guddomsmakt.

I senere tid ser vi at også H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Den ble sunget under hennes fars begravelse og selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: «Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger og roe meg.»

Siste og fjerde strofen handler om livskvelden. Det er ikke få salmer som gjør nettopp det. Målet for vandringen på denne jorden, er Guds evige rike. Det fortelles at sangen ble skrevet ut fra en setning ved en dødsseng. Erling Tobiassen sin svigerfar var syk og lå for døden. På en av de siste dagene før han døde hadde han sagt følgende: «Jeg er i Herrens hender». Dagen før begravelsen satte Erling Tobiassen seg ned og skrev denne salmen som trolig har vært til trøst og hjelp for mange. Salmen Jeg er i Herrens hender er også oversatt til dansk i 1989 og finnes representert i Dansk Salmebog. De er ellers oversatt til svensk med tittelen Jag är i Herrens händer og til sørsamisk som Jupmelen gieten nuelesne (NoS 2013).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Eg er i Herrens hender,
når daudens bod meg når,
og ljoset stille brenner,
frå han eg helsing får.
Din stav gjev kraft i tide,
og kjem med trøyst i sinn,
og gløymt er all mi kvide,
på veg til himlen inn.

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1062-1063

Salmen på YouTube