Hvem banker så sakte

Hvem banker så sakte i aftenenes fred.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1870. Vi finner den i Sangboken som nummer 206. Sangen ble oversatt til nynorsk som Kven bankar så varleg i kveldsstille fred, men siden denne er av nyere datao er den fremdeles beskyttet av åndsverksloven. Vi har derfor laget vår egen versjon. Sangen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem banker så sakte i aftenens fred
på ditt hjerte?
Hvem kommer med legedom til deg hit ned,
for sjelen som skjulte sin smerte?

I Sverige kunne en i gammel tid ikke fritt samles om Guds Ord. Det var forbudt å samles til religiøse møter utenom kirken. Sangevangelisten Oscar Ahnfelt hadde fartet land og strand med sin gitar og Bibel og sunget og preket om Herren. Det ble sendt klager på ham og de var nådd like til kongen på slottet i Stockholm.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kan hende du hørte den bankingen før
og den røsten?
Men hvorfor du drøyer å åpne din dør
for livet, den himmelske trøsten?

Ahnfelt måtte foretrede for selveste kong Karl XV og forklare seg. Det var ikke mye tid å gjøre det på, men han ba Lina Sandell om å skrive en sang. Ahnfelt satte selv melodi til sangen og med den gikk han til slottet. I Ingolf Kvammens oversettelse fra 1945 begynte sangen med «Kven bankar så varleg i kveldsstille fred på ditt hjarta?»

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du kjenner det ofte så øde og kaldt
her i verden.
Du kjenner det nesten, du her manglet alt
tross glansen du fikk deg på ferden.

På svensk heter sangen «Vem klappar så sakta i aftonens frid. På ditt hjärta?» Kongen ble tydelig dypt rørt da han hadde hørt Ahnfelts sang. Saken var klar og kongen la til: «Du får synge og spille så mye du vil i begge mine riker!» (Norge og Sverige).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hver rose på jorden en torne og bær
men den freden.
Som Jesus deg gir, fri for torner den er,
når dagen er over og gleden.

Konventikkelplakaten satte forbud mot religiøse sammenkomster uten at en prest var til stede. Den ble opphevet ved lov i 1858. Det innvarslet en helt ny tid. Arven var fri, nåden var fri og forsamlingen om Guds Ord var fri. En kunne fritt komme sammen å vitne og synge om det en hadde opplevd sammen med Herren.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hva er vel på jorden all ære og glans,
ja, all lykke.
Mot æren og lykken å helt være hans
og la seg av ham skjønt utsmykke?

Ingen kan synge om den frie nåden slik som Lina Sandell, skal C. O.Rosenius ha uttalt en gang. Midt i vår jordiske fattigdom, er vi rike. All verdens rikdom og gull blekner mot den rikdom vi har i Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Så åpne i dag for den venn som deg varmt
har i tanker!
Det fineste gullet er fattig og armt
mot skattene han til deg sanker!

Kilder:

Sangboken (1983)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Origininalen på blogspot.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *