Jeg vet at salig vil jeg blive

Jeg vet at salig vil jeg blive.

Salmen er skrevet av Karl Johann Philipp Spitta. Den er oversatt til dansk av Chr. B. Grev Reventlow med tittelen Jeg ved, at salig vil jeg blive og salmen er sitert på dansk som Jeg ved, på hvem jeg tror, og er sikker i min tro. Salmen finnes også på engelsk, svensk og nederlandsk. Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013. Salmen har fem strofer. På tysk heter salmen Ich weiß, ich werde selig werden.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vet at salig vil jeg blive
ved deg, min Jesus, du Guds Sønn,
som ene salighet kan give,
som hører hjertes stille bønn.
Du skjenker meg frimodighet
med håp om evig salighet.

Karl Johann Philipp Spitta ble født i Hanover 1. august 1801. Han var en tysk protestant og religiøs poet som fikk sin utdannelse i Göttingen. Fra 1824 til 1828 var han veileder nær Lüneburg og det var her at han skrev sine mest kjente og prissatte salmer. Etter dette var han sogneprest eller pastor i flere kirker, og i 1859, ble han kort tid før sin død, utnevnt til superintendent i Burgdorf.

Vi siterer strofe to (LeH):

Til deg har Faderen meg givet
og vil at du skal frelse meg,
derfor ved deg jeg vinner livet
du ærer jo hans kall til deg.
Ved deg vil hans befaling skje,
i deg skal jeg min frelse se.

Salmene til Philipp Spitta er vakre lyriske perler med en ren og fullkommen poetisk form. De er preget av høye åndelige tanker og følelser nedfelt i frisk, energisk språk. Salmene ble snart tatt i alminnelig bruk og beholdt lenge en høy hymnologisk posisjon i sin samtid.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du led for meg på korset døden,
og ved ditt blod meg gjenløst har,
men frelste du meg dyrt av nøden,
så bliver jeg deg dyrebar,
og intet rive kan min ånd,
o Herre, av din milde hånd.

Philipp Spitta var sønn av en bokholder og fransklærer. Det var opprinnelig meningen at han skulle bli urmaker. Bakgrunnen for dette var trolig delvis farens tidlige død og egen alvorlig sykdom. Philipp Spitta mistet faren da han var fire år og da han var 11 år gammel fikk han selv skrofulose (en form for tuberkulose i lymfekjertlene) og var sjuk i fire år. Men Philipp mislikte å gå i lære og han begynte å studere teologi på Universtitet i Göttingen i stedet. Philipp Spitta ble ordinert til prest i 1828 og ble hjelpeprest nær Hoya. I 1830, ble han hjelpeprest i fengelsgarnisonen i Hammeln. Han ville egentlig ha blitt fast feltprest ved garnisonen hvis det ikke hadde vært for at de militære mydighetene hadde mottatt ondsinnede rapporter om at Splitta var pietist og mystiker. Som en kompensasjon ble han prest ved Wechold nær Hoya i 1837. Philipp Spitta ble luthersk superintendt (biskop) i Wittingen ved Peine i 1847 før han avsluttet sin gjerning ved Burgdorf i 1859.

Vi siterer strofe fire (LeH):

At jeg i deg min Frelser kjenner,
at jeg i denne tro er sterk,
at jeg til deg min tanke vender,
er av den Hellig Ånd et verk.
Har den sagt ja, er svaret ditt,
jeg dens formaning følger fritt.

Noen få uker etter at han hadde flyttet til Burgdorf, ble Philipp Spitta angrepet av gastrisk feber som er en eller annen form for tyfoid feber som ødelegger magen eller fordøyelsen. Han hadde egentlig kommet seg etter dette da han en dag satt ved skrivebordet sitt og plutselig ble rammet av hjertekrampe. Karl Johann Philipp Spitta døde i løpet av en kort time 28. september 1859. Han ble bare 58 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For det er jo din Faders nåde,
det er ditt eget dyre blod
og Ånden som du lader råde,
den ga meg den fortrøstning god,
at du min Frelser er for visst,
du milde Herre, Jesus Krist.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 960-961

Karl Johann Philipp Spitta på Wikipedia
Karl Johann Philipp Spitta på CyberHymnal

Under dine vingers skygge

Under dine vingers skygge.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Andreas Timm i 1852. Vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 50 med fem strofer. Melodien er ved J. P. E. Hartmann fra 1860. Salmen står for øvrig også i en eldre utgave av Hjemlandstoner (1947) som nummer 449. Den er delvis fornorsket og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Under dine vingers skygge,
Herre la meg bo og bygge,
til du vil hjemkalle meg,
til mitt øye trett seg lukker,
til i dødens stund jeg sukker:
Herre ta min ånd til deg!

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Timm gikk syv år i Metropolitanskolen og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble han kateket ved Trinitatis kirke før Timm fra 1835–1866 arbeidet som sogneprest i Store Magleby på Amager. Han deltok ellers aktivt i arbeidet for den ytre misjonen. Herman Andreas Timm døde i Store Magleby 4. november 1866 og ligger begravet på samme sted. Timm levde for øvrig enslig hele sitt liv.

Vi siterer strofe to (LeH):

Under dine vingers skygge,
bare der er livets lykke,
Åndens barnehjem på jord,
selv om vi fra paradiset
har ved Adams fall forliset,
atter spirer frem og gror.

Timm har utgitt en rekke sang- og salmesamlinger. I året 1834 kom Aandelige Sange som er skrevet til hans prekener over søndagens evangelietekster. Videre har han publisert Aftensangs-Psalmer i 1843, Huus-Psalmer i 1845, Psalmer ved Bibellæsning i 1851 og Christelige Sange i 1852. Samlingen Bibelske Digte, om Josef og hans brødre, ble utgitt i 1859.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Under dine vingers skygge,
som i barndomshjemmet trygge,
vandrer vi tross storm og sludd;
fries vi enn ei for fare,
dog fra mørkets makt og snare
du bevarer oss, vår Gud.

Vi finner ellers at Timms salmer er preget av en enkel litterær stil med sterk åndelig appell. Han er lite original i sin diktning, men salmetekstene er inderlige og nådde inn til et stort antall mennesker blant den vanlige mann og kvinne i folket. Flere salmekjennere kritiserer imidlertid Timm for hans enkelhet og manglene forståelse av å begrense seg. De innrømmer likevel at en god del av hans diktning fortjener å bevares for ettertiden.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Under dine vingers skygge
la kun korsets byrde trykke,
klage lyde på vår gang!
Fader! dine visdomshender
kors til seier du det vender,
klagerop til jubelsang.

I Dansk Salmebog fra 1953 er Timm representeret med fem salmer som alle ble brukt til langt opp i det 20. århundret. Den nyeste danske salmeboken har imidlertid bare tre salmer av Herman Andreas Timm. Vi har ikke noen salmer av ham i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av Herman Andreas Timm i Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Under dine vingers skygge
la meg hjertets tempel smykke
med min tro, din kærlighet,
lys og renhet, kraft og varme,
at til sist i dine arme
jeg må sovne inn i fred!

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Dansk Salmebog (2003)

P. E. Rynning (1967), s. 286 og 3591

Herman Andreas Timm på Den Danske Salmebog Online
Herman Andreas Timm på Den Store Danske Encyklopædi
Herman Andreas Timm på Wikipedia

All ære til Gud for hans kjærlighet stor

All ære til Gud for hans kjærlighet stor.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875. Vi finner den i Misjonsforbundets sangbok, Nye Salmer og Sanger (SoS), fra 1984 som nummer 356 med tre strofer og refreng. Den engelske tittelen er To God be the glory. Salmebloggeren (LeH) har oversatt strofe en og koret til norsk i 2012. Sangen er ellers oversatt til norsk av Ingulf Diesen i 1955.

Vi siterer strofe en (LeH):

All ære til Gud for hans kjærlighet stor,
han elsket oss høyt, sin Sønn ga til jord.
Han ofret sitt liv slik at frelsen ble min
Og åpnet den port som til himlen går inn.

Selv om hun var blind hele sitt liv, takket Fanny Crosby Gud for alt. Hun kunne ikke tenke seg noe annet liv. Selv om hun til tider slet økonomisk, levde hun fullt og helt etter ordene i Fil 4, 4-6: ”Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse” Det gjorde Fanny. Hun la sin sak i Herrens hånd og ventet på ham. Derfor kunne hun prise Gud for alt.

Vi siterer koret (LeH):

Pris skje Gud, pris skje Gud,
syng lovsang her nede.
Pris skje Gud, pris skje Gud,
la folket seg glede
Å kom nå til Jesus, Guds Sønn og vår bror
Og gi ham all ære, hans frelse er stor.

Guds kjærlighet til oss og vår omsorg for hverandre er omtalt mange steder i Bibelen. Apostelen Peter uttrykker det slik: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfolighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!” (1. Pet 4, 8-9). Også Paulus skriver om kjærligheten: ”Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor 13, 13). Ja, kjærligheten skjuler virkelig en mangfoldighet av synder.

Vi siterer strofe to:

O perfect redemption, the purchase of blood,
To every believer the promise of God;
The vilest offender who truly believes,
That moment from Jesus a pardon receives.

Jesus frelser oss ikke bare delvis. Det er fullkommen forløsning i Jesus Kristus. Den som vender seg bort fra sin synd, får et helt nytt liv i Jesus. Store ting han har lært oss og store ting han har gjort for oss. Derfor kan også vår glede i Jesus Guds Sønn være fullkommen. Men renere, høyere og større er undringen, synger Fanny Crosby, når hun etter den siste transportetappen skal få se Jesus som han er. Da skal hun også fysisk få se ham selv om hun her på denne jorden var blind og omgitt av jordisk mørke.

Vi siterer strofe tre:

Great things He has taught us, great things He has done,
And great our rejoicing through Jesus the Son;
But purer, and higher, and greater will be
Our wonder, our transport, when Jesus we see.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Sangen på CyberHymnal

Jeg har et hjemland

Jeg har et hjemland.

Denne enkle sangen ble funnet i et liten ringperm med sanger. Det er ikke oppgitt noen forfatter til sangen. Jeg har heller ingen opplysninger om melodi. Søk på tittel og tekst gir ellers ikke noe resultat. Sangen står ikke i sangbøkene. Men jeg har gjort noen små forandringer i teksten. Salmebloggeren (LeH) står derfor oppført som kilde for sangteksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg har et hjemland, langt i det fjerne,
jeg er på vandring til hjemmet der.
Fra storm og motgang, jeg synger gjerne,
den kjære sangen som styrker meg her.

Dette er en enkel sang over pilegrimsmotivet. Vårt jordiske liv sammenlignes med en reise. Vi er på vandring til et annet land. Målet for reisen er ikke et sted på jorden. Det er langt i det fjerne og mellom linjene leser vi at det er på den andre siden og hinsides dette livet her. Reisen ender i himmelen. Siste etappe foregår til sjøs.

Vi siterer koret (LeH):

Den skjønne tonen, gir fred i hjerte,
og stiller uro og fyller savn.
Snart er jeg fremme, glemt all min smerte,
jeg ankrer trygt i den himmelske havn.

Vandreren møter som Kristen i John Bunyans bok en rekke hindringer og vansker underveis. Det beskrives som storm og motgang, uro og angst, savn og smerte med mer. Men snart er reisen over. Da skal det ikke lenger felles noen tårer. Den gjenløste vandrer får drikke av livets vann og møte den frelste skare som priser Jesus med sin himmelske sang.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der fins ei tårer, all angst må fare,
for Jesus gir meg av livets vann.
Og jeg skal skue, den frelste skare,
som priser Jesus i himmelens land.

Kilder:

Sangperm med gamle sanger
Johan Bunyan: The Pilgrim’s Progress

Sjå det er eit lite barn som kjem her

Sjå det er eit lite barn som kjem her

Salmen er skrevet av den norske visesangeren og tekstforfatteren Kari Bremnes i 2006. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 593 med to strofer. Melodien er skrevet av tekstforfatteren samme år. Men da salmen er av nyere dato, og beskyttet for sitat etter åndsverksloven, er den oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en (LeH):

Sjå det er eit lite barn som kjem her
Ny i denne verda, mjuk og varm
Framleis ingen sumar har det sett der
Framleis kan det berast på ein arm
Framleis er det ny for sol og måne
Framleis kan det trøystast av ein song
Framleis av mysterium og under
Lite barn, i kyrkja, fyrste gong.

Eit lite barn er noe av det vakreste som finnes. Vi vil gjerne gi barnet det beste vi har. Dåpen er nettopp en slik anledning. Sangen, som i originaltittel heter Her e det et lite barn som kommer, ble skrevet da et av kronprinsparets barn skulle døpes. Vi finner den også på CD’en Sorgen og gleden som kronprinsesse Mette Marit var med på å utgi i 2008. Kari Bremnes skrev sangen til lille Magnus sin dåp, vinteren 2006 og vi lar kronprinsessen fortelle: ”Magnus gråt nesten like ille som sin søster da han ble døpt, men da sangen til Kari lød, ble han helt stille. Jeg knytter mye av identiteten min til det å være mor.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Alle lysa no er tende inne
Nektar mørkeret si makt å koma til
Måtte alltid gode lamper skinne
Slik at ingen barn kan gå seg vill
Lyse som forteljingar om nåde
Lyse klårt for miskunn og for håp
Lyse for eit lite barn som kjem her
I ei kyrkje, i ein heilag dåp.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Kommentar til dåpssalmer på klikk.no
Artikkel i VG om kronprinsessens salmecd

Vern din tro din ungdoms krefter

Vern din tro, din ungdoms krefter.

Sangen Vern din tro, din ungdoms krefter er skrevet av Christoffer Hansen i 1887. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 593 og i Sangboken som nummer 475 med fem strofer. Melodien er ved Ernst M. Arndt fra 1817. Sangens copyright blir opphevet i 2022. Sangen er derfor sitert på nynorsk etter Salmebloggeren (LeH) fra 2015. Tekstene i de to sangbøkene avviker litt fra hverandre.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vern di tru og ungdoms krefter,
Vern di tru!
Set eit mål til Herrens æra,
Lat det godt og odla vera!
:/: Vern di tru! :/:

Dette er en gammel sang som tidlig ble tatt inn i sangbøkene. Vi finner den allerede i Sangboken Syng for Herren fra 1928. Her står sangen med 5 strofer som nummer 641. Den er plassert under avsnittet ”Ungdoms-sanger”. Sangen ble videreført i Sangboken fra 1948 og her finner vi også en opplysning om forfatteren. Christoffer Hansen ble født i 1865 og var kirkeverge i Tønsberg. Han var med andre ord bare 22 år gammel da sangen ble skrevet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Stemn du fram mot målet, ungdom,
Stemn du fram!
Skjønt det i det fjerne blinkar,
Kor det herleg til deg vinkar.
:/: Stemn du fram! :/:

Tobias Salmelid opplyser at sangen Vern din tro og ungdomskrefter er skrevet for Tønsberg Ynglingeforening. Det passer i så fall godt både med sangens tema og dens plassering i sangboken. Dette er en ungdomssang som oppfordrer unge mennesker til å tro på Herren og å stole på ham livet ut.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Bli ei trøytt av fram å skunda,
Bli ei trøytt!
Om din fot mot stein du støyter,
Vonløyse og motgang møter,
:/: Bli ei trøytt! :/:

Christoffer Hansen ble født på Nøtterøy i 1865. Han kom tidlig med i det kristelige arbeidet og ble medlem av Tønsberg Ynglingeforening allerede i 20 årene. Det var for denne foreningen i Tønsberg at han skrev sin mest kjente sang. Senere drev han i mange år forretning i Tønsberg og han ble i 1914 tilsatt som kirkeverge i samme by. Christoffer Hansen døde i 1952. Originalen på bokmål er derfor fremdeles beskyttet av åndsverksloven for videre sitat.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Gå med Gud, han vil deg skjerma,
Gå med Gud!
Be at Jesus deg vil følgja
Gjennom ville motgangsbølja.
:/: Gå med Gud! :/:

Imperativene er med på å understreke temaet i sangen: Vern din tro, stevn kun fram, bli ei trett og gå med Gud. Første del av verselinjen gjentas også på slutten av hver strofe. Det er en ”sang om kamp og seier i kristenlivet” (Salmelid). Siste strofen bryter imidlertid mønsteret og snakker om lønnen. Sangen ender som så mange andre salmer og sanger med målet for vandringen, nemlig himmelen. Mange av dagens mennesker er fremmed for disse tankene og kan ikke forstå at vi skal leve for å dø. Men for den troene er det ikke slutt med døden: ”Hvilken lønn, når målet nåes, Hvilken lønn!”.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For ei løn, få målet skoda,
For ei løn!
Å få koma til Guds himmel,
Møta glade englevrimmel,
:/: For ei løn! :/:

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 149 og 414

Se hist nu kommer den deilige morgen

Se hist! nu kommer den deilige morgen

Salmen er skrevet av den norske læreren, forfatteren og salmedikteren Thomas Falster. Han levde fra fra 1720 til 1773, men finnes ikke lengre representert i noen nyere salmebøker. Falster var likevel en meget elsket og kjær dikter i sin samtid. Hans samling av andakter og sanger for morgen- og kveldssamlinger er trolig mest kjent for ettertiden. Salmen er ellers lett bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe en (LeH):

Se hist! nu kommer den deilige morgen,
Jeg er oppvåknet, utruffet av sorgen:
Jeg kan med glede oppstå av mitt leie,
Og meg mot jorden for skaperen neie.

Thomas Falster var lærer ved friskolen til Vor Frue kirke i Trondheim. Han skulle bli en av de mest populære norske dikterne fra den pietistiske perioden. Rynning skriver at Falster var den mest evnerike og mest produktive forfatteren. Han har blant annet utgitt Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt i Sukke og Sange paa hver Dag i Ugen etc (1747) og Siungende Andagter over Søn- og Fest-Dagenes Evangelier (1750). Den første av disse bøkene kom i ikke mindre enn ni kjente opplag, skriver Rynning.

Vi siterer strofe to (LeH):

Se! så glad skal jeg av graven fremtrede,
Og inngå til de rettferdiges glede,
Inn i den himmelske konges pauluner,
Når jeg skal vekkes av englebasuner.

Vi finner ikke noen salme av Thomas Falster i våre nyere salmebøker. Men Magnus Brostrup Landstad tok bl. a. inn salmen Våkn min sjel av søvnen opp (Vaagn min Sjæl, af Søvnen op) i sin Hjertesuk etc fra 1846. Salmen ble noe bearbeidet av Landstad, men den ble ellers publisert i 1859-utgaven av Wexels Christelige Psalmer, samt i Hauges utkast fra 1863 og i hans Psalmebog for Kirke og Hus fra 1874. Her stod salmen med seks av i alt syv strofer. Rynning skriver ellers at Falster er eneste nordmann fra pietismen som har tekster til folkemelodier.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Natten tar avskjed og dagen opprinner,
Og meg om evighets dager påminner,
Som ei omveksles til netter hin sorte,
Hvor der ei lukkes til dør eller porte.

Vi har flere samlinger med salmer og andaktsbøker etter Thomas Falster. Av de som er kjent, kan vi nevne Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt etc (1747), Siungende Andagter etc (1750), Siælens hvile i Gud etc (1758) og De Troendes salige Tilstand etc (utgivelsesår ukjent).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg med så frydefult øye kan skue
Solen som stråler på himmelens bue:
Se! så skal alle rettferdige skinne,
Når de i Faderens rike skal trinne.

Mange av salmene etter Thomas Falster bærer preg av å være morgen- og kveldssalmer. Solen varsler en ny dag og er samtidig et bilde på lyset i Guds evige himmel. På samme måte varsler solnedgangen at kvelden kommer. Den står også som et bilde på døden og livsavslutningen. Dag og natt står som kontraster i salmen. Men det er solen og dagens krefter som seirer.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg hører fuglenes liflige tunger.
O! hvilken glede, hvor englene siunger!
Akk! kan dog hine sin tunge så røre,
Hvor mon da disse sin stemme skal føre?

Det er kanskje ikke så underlig at dikteren gleder seg over solen og den nye morgen. Han føler seg uthvilt og rede til å ta fatt på dagens oppgaver. Men for ham er morgenen også noe mer enn bare en ny dag. Det minner ham om Guds evige morgen. Når han hører fuglene kvitrer, synger også englene med i det himmelske kor. Dette fyller ham med overjordisk lykke og forventning. Tenk hvilken glede og herlighet den troende har i vente.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Jeg ser til linjer, som marken bekleder,
Overgår Salomo uti sin heder:
Eia! hvor hjertelig må jeg da gledes,
Som med Guds herlighet skal overkledes.

Kilder:

Hans Blom Svendsen (1935), s. 237-238
Willy Dahl (1974), s. 93

P. E. Rynning (1954), s. 146-147
P. E. Rynning (1967), s. 287-288 og s. 341

O du kjære Golgata

Å, du kjære Golgata hvor jeg min hvile fant.

Dette er en kjent sang forfattet av Aage Samuelsen. Den er av nyere dato og er ikke frigitt for sitat før i 2057. Vi har derfor sitert den på nynorsk. Sangen er oversatt og til dels fritt bearbeidet på nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å du kjære Golgata kor eg mi kvila fann!
Du som blei den offerstad kor blodet for meg rann.
Du er blitt for syndarar ein trygg og sikker stad,
Der mi sjel kan jubla fri og glad.

Både sangene og forkynnelsen til Aage Samuelsen var meget folkelig. Sangene var enkle og forståelige. Han synger ofte om frelsen og forsoningen, om blodet og Golgata. Men Aage Samuelsen fikk ikke noen enkel start på livet sitt. Han ble født med spanskesyken og kunne ikke gå før han nesten var oppe i skolealder. På grunn av en talefeil, kunne Aage heller ikke uttale navnet sitt riktig før han var i konfirmasjonsalderen. Aage Samuelsen fullførte aldri folkeskolen. Likevel ble han utnevnt til æresdoktor ved et universitet i USA.

Vi siterer refrenget (LeH):

Kom til Golgata du trøytte sjel
Der har Jesus alle ting gjort vel.
For det var til Golgata han dine synder bar
Ved hans blod du heil forløysing har.

Men Aage Samuelsen var ikke bare taler og forkynner. Han var en tusenkunstner som skrev lyrikk og sanger og han malte og komponerte selv melodier. Den mest kjente av sangene hans i dag er nok O Jesus, du som fyller alt i alle. Han har skrevet både tekst og melodi til denne sangen. Aages mor skal ha vært svært musikalsk, og når hun «tok sin harpeleik eller gamle gitar og sang for oss barna, da satt jeg henført og drømte om å bli like god som henne», har broder Aage sagt et sted.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du som inga kvila har og trøytt av børa er
Gå til Golgata og sjå kva Jesus gjorde der.
For ved foten av hans kross mi skuld er heilt betalt
Å mitt hjarta sei til Jesus alt.

Aage Samuelsen var en av de største personlighetene i Norge i sin tid. Han var nok omstridt, hatet og elsket for sin kompromissløse måte å formidle det han mente var rett. Men som musiker og komponist er han anerkjent av alle. Og musikkøret hadde han vel fra sin mor. Hun sang åndelige viser, hun gikk litt på møter og hun leste litt fra Guds Ord. Men bønnen, den lærte han hjemme. Moren bad til Gud med barna hver eneste kveld. Det er nok også bakgrunnen for at broder Aage en dag kom seg ut av rusmisbruket som ung. Aage Samuelsen ble en glødende forkynner og han var en sann menneskevenn. Han ledet mange til Jesus Kristus. Mange rusmisbrukere kan takke broder Aage for at han ga dem en hjelpende hånd og fikk dem ut av rushelvetet. Aage var på en måte arkitekten bak evangeliesentrene. Flere av dem som han ledet på veien, ble ledere for kristne menigheter rundt om i Norge.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du som tvilar i di sjel at Gud på Golgata
At din Frelsar der han dine synder ville ta.
Pris han for den siger han på krossen for deg vann
For den stad der soningsblodet rann.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 341

Aage Samuelsen på Wikipedia
Sangen på YouTube

 

Jeg har en engel med meg på veien

Jeg har en engel med meg på veien.

Dette er en salme som Johannes Kleppevik skrev til minne om sin mor. Vi finner den blant annet på albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Originaltittelen til sangen er Eg har ein engel med meg på vegen. Sangen er opprinnelig på fire strofer. Da verket fremdeles er beskyttet av åndsverkloven, er strofe en fritt bearbeidet til bokmål og sangen ellers til engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014. Den er bare ment som en illustrasjon. De religiøse sporene fra barneårene bar Johannes Kleppevik med seg resten av livet. Sterk kristen påvirkning finner vi også i sangen Julehøgtid på vår jord.

Vi siterer strofe en (LeH):

I have an angel with me on the road
Forever he will be mine
From cradle to grave he lights up
Stay with me till end of time.

Johannes Kleppevik ble ellers tidlig interessert i musikk og kystkultur. Han lærte sine første grep på gitaren som seksåring, og ble snart kjent i nærmiljøet som «Johannes med gitaren». 16 år gammel startet han popgruppen The Spirits. Deretter ble det folkehøgskole, lærerskole og diverse jobber. Etter å ha vært sjømann noen år, ble han bassist og komponist i countrybandet Clive Scott & Skywegians. Men etter flere år med produksjon av tekster for andre, slo endelig Johannes Kleppevik igjennom med sin egen plate i 1977. Her finner vi blant annet kjente og kjære sanger som Ongkar og spelemann, Oldefar og visen Mitt heimstadland som Kleppevik skrev allerede som 16 åring. Debutalbumet hans var for øvrig A Little Bit of Heaven fra 1974. Første singelen til Kleppevik var Kom til Kristus fra 1967.

Vi siterer strofe to (LeH):

I have an angel with me on the road
In youth and spring and in song
And all my life he me follow
In good and hard time so long.

Johannes Kleppevik ble født i Sund på Sotra ved Bergen 10. oktober 1947. Som ung gutt ble det sjømannsliv og reiser på de mange hav. Kleppevik hadde utferdstrang. Han bodde i en kystkommune hvor mange hadde sitt utkomme fra sjøen. Var de ikke fiskere, så var det sjømenn på reise fra havn til havn. Slik var det også med Johannes. Han reiste til sjøs i to perioder. Den siste var lengst og varte fra 1980 til 1986. Navnet hans er ellers for ettertiden knyttet nært sammen med kystkulturen og dens tradisjoner. Det var også temaet i mange av sangene hans. Johannes Kleppevik var ellers en varm tilhenger for bevaring av alt det gamle knyttet til sjølivet. Men til slutt tok idealismen knekken på ham og spesielt på økonomien hans. Johannes Kleppevik gikk personlig konkurs.

Vi siterer strofe tre (LeH):

I have an angel with me on the road
When evening give pain to walk
He guide my steps in the darkness
For daylight I grateful talk.

De mange prosjektene for bevaring av kystkulturen som freding av gamle kystbåter, kampen for opprettelsen av Torgdagen i Bergen og arbeidet med Notkastet og alternativarrangementet til Melodi Grand Prix i Grieghallen i 1986 hadde satt sine spor. I 1988 hadde han en personlig gjeld på 800.000 og det var ingen annen råd enn å la slektsgarden på Sotra gå under hammeren på tvangsauksjon. Men etter mange magre og vanskelige år, var Kleppevik endelig tilbake i 1997 med utgivelsen Langs kysten. Og to år senere, i 1999, kom albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Det skulle imidlertid senere vise seg at dette ble den siste platen som Johannes Kleppevik kom til å gi ut.

Vi siterer strofe fire (LeH):

I have an angel with me on the road
When life is about to end
And he show me the golden beach
Where no one sorrow me send.

Johannes Kleppevik har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han har både fått Kulturprisen i Sund og Målprisen på Sotra og han er utnevnt til æresmedlem i Hordamuséets Venner. I 1990 fikk Kleppevik Hurtigruteprisen for sin innsats for å redde driften av den gamle kystruten. Johannes Kleppevik er ellers av mange blitt kalt for Kystkulturens far. Han døde 3. februar 2001, 53 år gammel. Sangen Eg har ein engel med meg på vegen ble sunget i hans egen begravelse.

Vi siterer strofe fire på bokmål (LeH):

Jeg har en engel med meg på vegen
Når livet mitt her tar slutt
Han viser meg reisemålet
Sorglenkene der er brutt.

Kilder:

Johannes Kleppevik på Wikipedia
Johannes Kleppevik på Store norske leksikon
Johannes Kleppevik på Facebook

Sangen på YouTube

Kom inn i mitt hjerte Jesus

Kom inn i mitt hjerte Jesus.

Sangen er skrevet av den amerikanske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Harry Clarke. Han skrev først koret i 1922 og fullførte så sangen i 1927. Det er også han som har skrevet musikken. Tonen har fått tittelen Into my heat. Salmebloggeren har oversatt og delvis gjendiktet (LeH) sangen til norsk i 2012 da den er av nyere dato og er beskyttet for sitat etter norsk lov. Sangen er tidligere oversatt til norsk av Liv Olsson med samme tittel. Vi finner den i Frelsesarmeens Sangbok (1977) som nummer 102 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
kom inn, å kom inn å bli der.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
Kom inn, kjære Jesus, så kjær.

Det var under en møteserie i USA at en ung mann trengte seg frem til talerstolen for å be om frelse. Alle som var til stede kunne se at han var alkoholiker og ikke lenger kunne ta vare på sitt liv. Men han visste hva han hadde bruk for. Ordene i sangen var hans egne: ”Kom inn i mitt hjerte Jesus / kom inn i mitt hjerte og bli”. Det dannet utgangspunktet for koret og senere sangen som på engelsk heter Come into my heart, Lord Jesus.

Vi siterer refrenget (LeH):

Bli du hos meg, bli du hos meg,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.
Kom inn i dag, til ditt behag,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.

Harry Clarke ble født i Cardiff i Wales 28. januar 1888. Senere i livet adopterte han også mellomnavnet Dudley og kalte seg ofte for Harry D. Clarke. Han er kjent både som sangforfatter og professor ved Moody Bible College. Og i fire år var han sangleder i Billy Sunday kampanjer. Harry Clarke er også grunnlegger av Billy Sunday Memorial Tabernacle i Sioux City. Han døde i Lexington i Kentucky i USA 14. oktober 1957.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
hos deg finner sjelen sin ro.
For byrden av synd, den store,
kom inn i mitt hjerte å bo.

I ganske ung alder ble Harry Clarke foreldreløs, men han rømte siden vekk fra barnehjemmet og jobbet på sjøen i nesten 10 år. Harry Clarke flyttet etter hvert til London og siden til Amerika. Han deltok på Moody Bible Institute i Chicago i Illinois, men gikk deretter inn i komponering av musikk, publisering og evangelisering. Han tjenestegjorde som sangleder for Harry vom Bruch og Billy Sunday og etablerte Billy Sunday Memorial Chapel i Sioux City hvor han tjenestegjorde som pastor inntil 1945. Clarke arbeidet også som evangelist i Garard Fort i Pennsylvania, og i South Milford i Indiana.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
ta skammen og før du meg hjem.
Snart fri jeg får stå for tronen,
din evige dag bryter frem.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1977)
Frelsesarmeens Sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 139-141
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 80-81