Jeg har en engel som passer på meg

Jeg har en engel som passer på meg.

Denne enkle sangen ble skrevet i 2004. Bakgrunnen var en leggesituasjon. Vi sang og bad til Jesus før vi skulle gå til ro for natten. Det er da min sønn, som den gang var tre år, sier til meg: «Jeg har en engel som passer på meg!» Men vi har ingen sang om engler. Vi nynnet på noen toner og så ble det til en liten strofe som vi laget der og da.

Vi siterer strofe en:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hver en dag, hver en stund
Med et ord fra Guds munn
Jeg har en engel som passer på meg.

Etter at vi var ferdig med kveldsbønnen, gikk jeg ut av rommet for skrive ferdig den nye sangen vår. Det ble tre strofer og sangen fulgte oss hver eneste kveld i mange år.

Vi siterer strofe to:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
For alltid, og nå
Med Jesus jeg vil gå
Jeg har en engel som passer på meg.

Tanken var at vi skulle skrive en sang som også tok med de tre personene i treeingheten i hver sin strofe. Samtidig skulle det være en sang om engler. Siden det var en barnesang, ble det også gjentagelser. Alle de tre strofene begynner med de samme ordene: «Jeg har en engel som passer på meg!». Temaet nevnes tre ganger i hver strofe. Og vi ble veldig glad i denne lille sangen vår. Den er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe tre:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hele veien hjem til Gud
Til Guds Ånd sender bud
Jeg har en engel som passer på meg.

Kilder:

Salmebloggeren

Jeg har en engel som passer på meg (2004)
I have an Angel who cares about me (2004)

Jeg er i Herrens hender

Eg er i Herrens hender.

Salmen er skrevet av presten Erling Tobiassen i 1932 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 497. Tittelen på bokmålssalmen er Jeg er i Herrens hender. Den hører med blant våre mest kjente og kjære bedehussanger og er representert både i Sangboken (1962) og i Sangboken (1983). Salmen er på fire strofer, men er fremdeles beskyttet for sitat på bokmål. Salmeteksten ble oversatt fra bokmål til nynorsk av Salmebloggeren i 2012, men er nå under revisjon og vil bli publisert når den er ferdig.

Det er en enkel og stilren salme som følger et klassisk mønster for oppbygning og metrikk. Temaet er Guds omsorg og det understrekes med verselinjen «Eg er i Herrens hender» som gjentas i alle de fire strofene. I den første strofen er det morgenen som står i fokus. Kraften til vandringen gjennom dagen henter han gjennom bønnen og Guds Ord. Ingen vet hva dagen bringer med seg, men når alt er lagt i Herrens hånd, er salmisten trygg.

Erling Tobiassen er født i Kristiansand i 1893 og tok sin teologiske embetseksamen 1918. Sitt første virke fikk han som sekretær i Norges Kristelige Studentbevegelse fra 1919-1922. Norske Studenters Kristelige Forbund ble stiftet allerede i 1899 som en sammenslutning av fem kristelige eller misjonsrelaterte studentorganisasjoner. Men i 1909 ble Norges Kristelige Studentbevegelse stiftet som en overbyggende nasjonal organisasjon.

Organisasjonen ble splittet i 1924 da studenter som tilhørte en mer dogmatisk konservativ retning dannet Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, og er bygget opp med lokallag på universitets- og høyskolesteder over hele landet. NSF er organisert som medlem av World Student Christian Federation.

I årene fra 1923 til 1936 var Erling Tobiassen sokneprest i Ådal og det er i det første året her at salmen trolig ble skrevet. Etter sitt sogneprestembete i Ådal, ble Tobiassen residerende kapellan i Tønsberg frem til 1946, da han tok over som residerende kapellan i Frogner menighet. I 1952 ble han utnevnt til Domprost i Tønsberg.

Hovedbudskapet i salmen er at Herren går med i alle dager. Når Guds ansikt blir skjult, betyr det ikke at den troende er forlatt av Gud. Det er i vårt hjerte at det skifter. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge», leser vi i Jak 1, 17. (Bibelen 1930).

Flytter vi oss til den tredje strofen, ser vi at når solen går ned og dagen dør i vest, så er Gud også med når det blir kveld. Ingen dager er jeg alene. Gud møter meg med sitt ord hver morgen og når jeg har bedt min kveldsbønn, setter han englevakt ved mitt leie. Vi lærte det som barn, men vi skal også få tro det som voksne. Gud beskytter den troende med engler. (Hebr. 1, 14)

I senere tid ser vi at også H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Den ble sunget under hennes fars begravelse og selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: «Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger og roe meg.»

Siste og fjerde strofen handler om livskvelden. Det er ikke få salmer som gjør nettopp det. Målet for vandringen på denne jorden, er Guds evige rike. Det fortelles at sangen ble skrevet ut fra en setning ved en dødsseng. Erling Tobiassen sin svigerfar var syk og lå for døden. På en av de siste dagene før han døde hadde han sagt følgende: «Jeg er i Herrens hender». Dagen før begravelsen satte Erling Tobiassen seg ned og skrev denne salmen som trolig har vært til trøst og hjelp for mange. Salmen Jeg er i Herrens hender er også oversatt til dansk i 1989 og finnes representert i Dansk Salmebog. De er ellers oversatt til svensk med tittelen Jag är i Herrens händer og til sørsamisk som Jupmelen gieten nuelesne (NoS 2013).

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1062-1063

Salmen på YouTube

Fattig men dog rik

Fattig, men dog rik.

Sangen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) fra 1955 som nummer 557 med fire strofer. Sangen står plassert under temaet «Hvile og tillit». Strofe fem er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017. Den svenske originalen heter «Fattig med dock rik» og er på fem strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Fattig, men dog rik
Er en Kristi brud,
Fattig i seg selv,
Rik dog i sin Gud;
Fattig på alt godt,
Rik i Kristus blott.

Salmen bygger på den frie nåden i Kristus. Den gir oss arverett med ham. Den troende har intet i seg selv. Men han eier alt i Jesus Kristus. Et kjent kristen blad i vårt land heter nettopp «For fattig og rik». Vi er fattige i oss selv, men rike i Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Sorgfull, men dog glad
Gjør hun reisen her;
Ser hun på seg selv,
Full av sorg hun er,
Får hun Jesus se,
Glemmes sorg og ve.

En annen sang bygger omtrent på samme tema: «Alltid salig om ei alltid glad / går jeg hjem til Sions stad». Lina Sandell setter også opp slike tilsynelatende motsetninger: Fattig/rik, sorgfull/glad, ukjent/kjent, intet/ alt og død/levende. Det første ordet i ordparene er livet uten Kristus. Det andre ordet er i Kristus: Rik, glad, kjent, alt og levende.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Ukjent, men dog kjent
Er en Kristi brud,
Ukjent av enhver
Som ei kjenner Gud;
Kjent av ham som ser,
Hva i lønndom skjer.

Hva forteller så denne salmen oss? For det første er det ingen grunn til å være trist og mismodig. Vi har alt vi trenger i Kristus. Jesus døde for oss og har tatt oss inn i sin favn og varetekt. Han er vår brudgom og vi er hans brud. Jesus elsker oss og hans kjærlighet tar aldri slutt.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Skjønt hun intet har,
Eier hun dog enn
Hele jorden, ja,
Hele himmelen.
Snart hun hjemme står,
Hele arven får!

For det andre så er ikke livet over med dette. Vi har en evig arv i vente. Gud er vår far og vi er hans barn. Arven er imidlertid skjult i himmelen. Derfor er vi også for det tredje fremmede på denne jorden. Vi er ukjente for verden, men kjent av Gud. Uten Jesus er vi døde i våre synder. Med i ham er vi levende med Kristus. Derfor skal vi leve om vi enn dør. Vi er i troen på Jesus oppreist med Kristus til et evig liv hjemme hos ham i Guds evige himmel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Død, men levende,
Troens blikk meg giv,
Gamle mennskes død
Ble den nyes liv;
Død med Kristus,
Men levende igjen.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Sangen i original på Wikisource

Jeg vet at salig vil jeg blive

Jeg vet at salig vil jeg blive.

Salmen er skrevet av Karl Johann Philipp Spitta. Den er oversatt til dansk av Chr. B. Grev Reventlow med tittelen Jeg ved, at salig vil jeg blive og salmen er sitert på dansk som Jeg ved, på hvem jeg tror, og er sikker i min tro. Salmen finnes også på engelsk, svensk og nederlandsk. Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013. Salmen har fem strofer. På tysk heter salmen Ich weiß, ich werde selig werden.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vet at salig vil jeg blive
ved deg, min Jesus, du Guds Sønn,
som ene salighet kan give,
som hører hjertes stille bønn.
Du skjenker meg frimodighet
med håp om evig salighet.

Karl Johann Philipp Spitta ble født i Hanover 1. august 1801. Han var en tysk protestant og religiøs poet som fikk sin utdannelse i Göttingen. Fra 1824 til 1828 var han veileder nær Lüneburg og det var her at han skrev sine mest kjente og prissatte salmer. Etter dette var han sogneprest eller pastor i flere kirker, og i 1859, ble han kort tid før sin død, utnevnt til superintendent i Burgdorf.

Vi siterer strofe to (LeH):

Til deg har Faderen meg givet
og vil at du skal frelse meg,
derfor ved deg jeg vinner livet
du ærer jo hans kall til deg.
Ved deg vil hans befaling skje,
i deg skal jeg min frelse se.

Salmene til Philipp Spitta er vakre lyriske perler med en ren og fullkommen poetisk form. De er preget av høye åndelige tanker og følelser nedfelt i frisk, energisk språk. Salmene ble snart tatt i alminnelig bruk og beholdt lenge en høy hymnologisk posisjon i sin samtid.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du led for meg på korset døden,
og ved ditt blod meg gjenløst har,
men frelste du meg dyrt av nøden,
så bliver jeg deg dyrebar,
og intet rive kan min ånd,
o Herre, av din milde hånd.

Philipp Spitta var sønn av en bokholder og fransklærer. Det var opprinnelig meningen at han skulle bli urmaker. Bakgrunnen for dette var trolig delvis farens tidlige død og egen alvorlig sykdom. Philipp Spitta mistet faren da han var fire år og da han var 11 år gammel fikk han selv skrofulose (en form for tuberkulose i lymfekjertlene) og var sjuk i fire år. Men Philipp mislikte å gå i lære og han begynte å studere teologi på Universtitet i Göttingen i stedet. Philipp Spitta ble ordinert til prest i 1828 og ble hjelpeprest nær Hoya. I 1830, ble han hjelpeprest i fengelsgarnisonen i Hammeln. Han ville egentlig ha blitt fast feltprest ved garnisonen hvis det ikke hadde vært for at de militære mydighetene hadde mottatt ondsinnede rapporter om at Splitta var pietist og mystiker. Som en kompensasjon ble han prest ved Wechold nær Hoya i 1837. Philipp Spitta ble luthersk superintendt (biskop) i Wittingen ved Peine i 1847 før han avsluttet sin gjerning ved Burgdorf i 1859.

Vi siterer strofe fire (LeH):

At jeg i deg min Frelser kjenner,
at jeg i denne tro er sterk,
at jeg til deg min tanke vender,
er av den Hellig Ånd et verk.
Har den sagt ja, er svaret ditt,
jeg dens formaning følger fritt.

Noen få uker etter at han hadde flyttet til Burgdorf, ble Philipp Spitta angrepet av gastrisk feber som er en eller annen form for tyfoid feber som ødelegger magen eller fordøyelsen. Han hadde egentlig kommet seg etter dette da han en dag satt ved skrivebordet sitt og plutselig ble rammet av hjertekrampe. Karl Johann Philipp Spitta døde i løpet av en kort time 28. september 1859. Han ble bare 58 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For det er jo din Faders nåde,
det er ditt eget dyre blod
og Ånden som du lader råde,
den ga meg den fortrøstning god,
at du min Frelser er for visst,
du milde Herre, Jesus Krist.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 960-961

Karl Johann Philipp Spitta på Wikipedia
Karl Johann Philipp Spitta på CyberHymnal

Løftene kan ikke svikte

Løftene kan ikke svikte.

Salmen Løftene kan ikke svikte ble skrevet av den svenske salmedikteren og kristenlederen Lewi Petrus i 1913 og 1915. På svensk hter salmen Löftena kunna ej svika. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som 314 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 321 med fem strofer. Fem av strofene og koret er oversatt til norsk av Thomas B. Barratt i 1918. Strofe fire er ellers oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017. På svensk har salmen seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Løftene kan ikke svikte,
nei, de står evig fast!
Jesus hvert ord har beseglet
dengang hans hjerte brast.

Vi finner også sangen i Sangboken fra 1962 som nummer 291. Da jeg slo opp i den, landet jeg direkte på denne sangen. Og på andre siden står det en virkelig klassiker. Det er Navnet Jesus blekner aldri. Den er skrevet av David Welander i 1923. Sangen Løftene kan ikke svikte er en godt kjent bedehussang. Jeg kan ennå huske vi sang den på bedehuset i min barndoms dal. Egentlig var sangen litt skummel også. I koret synger vi om at jorden og himmelen skal forsvinne. Det er ikke så rart at det virker litt skremmende på et lite barn. Men de voksne sang den med tro og overbevisning. De så ikke ut til å ha noe problemer med dette.

Vi siterer koret (NoS):

Himmel og jord skal brenne,
høyder og berg forsvinne,
men den som tror, skal finne:
Løftene rokkes ei!

Det er noe som står fast. Hos Gud er det ingen skiftende skygge. Han blir ikke trett av å høre på menneskenes sukk. Bønnene når like inn til den himmelske trone. Det fikk også Levi Petrus oppleve. 72 år etter at salmen ble skrevet fikk den sin plass i den norske salmeboken. Den er blitt oppgradert fra å være en sang til å bli en salme. Og det er en høytidstemt atmosfære over Løftene kan ikke svikte. Det er en salme som sier at Guds løfter står fast selv om mye forandrer seg. Lewi Petrus opplevde en periode med mye motgang privat. Han var leder for pinsemenigheten i Stockholm, og motgangen fikk ham til å skrive disse ordene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør du som Abraham gjorde,
sku imot himlen opp!
Mens du da stjernene teller,
vokser din tro, ditt håp.

Lewi Petrus ble født i Västra Tunhem, Älvsborgs län i Sverige 11. mars 1884. Han utdannet seg til pastor og regnes som grunnlegger av den svenske pinsebevegelsen. Han var med og grunnla det svenske politiske partiet Kristen Demokratisk Samling. Lewi Petrus var også redaktør for den kristne svenske dagsavisen Dagen. Den 12. april 1913 gifter Lewi Pethrus seg med norske Lydia Josefine Danielsen fra Kragerø. Ekteparet fikk 9 barn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tro, når det mørkner på ferden:
Solen ei sloknet har!
Kun noen timer – og siden
stråler en morgen klar!

Og det er nettopp her salmens bakgrunn kommer inn. De to første versene av salmen ble skrevet i 1913 da hans hustru Lydia plutselig ble meget syk. Ekteparet Petrus ventet sitt første barn, det var rett før jul i 1913. De kunne ikke annet enn å klynge seg til Herrens løfter. Lydia var døden nær, men hun overlever hendelsen. Verre gikk det med barnet som døde. Dette satte dype spor i sinnet. I sorgen og troskampen som fulgte skrev Lewi Petrus sangen Løftene kan ikke svikte. Og to år senere fikk han ny motgang i avisene. Til og med vennene forlot ham. Da var det bare Guds løfter igjen: «Tro selv om vennene svikter / Tro når blott én står med».

Vi siterer strofe fire (LeH):

Tro, det når verden forfører —
Med deg i ovnen het
Vandrer en gudesønn herlig,
Prøvede sjel, det vet!

En flyreise blir ofte en liten tale i seg selv. Vi drar fra Bergen i pøsende regn. Men ikke så mange minutter senere er vi kommet gjennom skylagene og vi ser solen klar og skjønn. Mørke og regntunge skyer ligger under oss. Det minner meg ofte om Gud. Han svikter ikke sine løfter. Over de mørke og truende skyene er himmelen klar og solen skinner.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Tro, selv om vennene svikter,
tro, når kun én står med:
Jesus, din venn vil deg følge
daglig med all sin fred!

Petrus avbrøt sin predikantreise og dro hjem da han fikk høre at hans kone var blitt syk. De ble rådet til å søke legehjelp, men ekteparet avslo. De ble enige om at de skulle sette sin lit til Gud og bønn i stedet. Lydia frisknet til og salmens to første strofer ble skrevet under denne bønnekampen. De to siste strofene ble føyet til senere, skriver Lövgren.

Vi siterer strofe seks (NoS, str 5):

Tro under alt som deg møter,
snart du jo hjemme er!
Da skal for evig du skue
det som du trodde her.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 319-320
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 658-659

Svenske Wikipedia Lewi Pethrus
Norske Wikipedia: Lewi Pethus

Under dine vingers skygge

Under dine vingers skygge.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Andreas Timm i 1852. Vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 50 med fem strofer. Melodien er ved J. P. E. Hartmann fra 1860. Salmen står for øvrig også i en eldre utgave av Hjemlandstoner (1947) som nummer 449. Den er delvis fornorsket og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Under dine vingers skygge,
Herre la meg bo og bygge,
til du vil hjemkalle meg,
til mitt øye trett seg lukker,
til i dødens stund jeg sukker:
Herre ta min ånd til deg!

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Timm gikk syv år i Metropolitanskolen og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble han kateket ved Trinitatis kirke før Timm fra 1835–1866 arbeidet som sogneprest i Store Magleby på Amager. Han deltok ellers aktivt i arbeidet for den ytre misjonen. Herman Andreas Timm døde i Store Magleby 4. november 1866 og ligger begravet på samme sted. Timm levde for øvrig enslig hele sitt liv.

Vi siterer strofe to (LeH):

Under dine vingers skygge,
bare der er livets lykke,
Åndens barnehjem på jord,
selv om vi fra paradiset
har ved Adams fall forliset,
atter spirer frem og gror.

Timm har utgitt en rekke sang- og salmesamlinger. I året 1834 kom Aandelige Sange som er skrevet til hans prekener over søndagens evangelietekster. Videre har han publisert Aftensangs-Psalmer i 1843, Huus-Psalmer i 1845, Psalmer ved Bibellæsning i 1851 og Christelige Sange i 1852. Samlingen Bibelske Digte, om Josef og hans brødre, ble utgitt i 1859.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Under dine vingers skygge,
som i barndomshjemmet trygge,
vandrer vi tross storm og sludd;
fries vi enn ei for fare,
dog fra mørkets makt og snare
du bevarer oss, vår Gud.

Vi finner ellers at Timms salmer er preget av en enkel litterær stil med sterk åndelig appell. Han er lite original i sin diktning, men salmetekstene er inderlige og nådde inn til et stort antall mennesker blant den vanlige mann og kvinne i folket. Flere salmekjennere kritiserer imidlertid Timm for hans enkelhet og manglene forståelse av å begrense seg. De innrømmer likevel at en god del av hans diktning fortjener å bevares for ettertiden.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Under dine vingers skygge
la kun korsets byrde trykke,
klage lyde på vår gang!
Fader! dine visdomshender
kors til seier du det vender,
klagerop til jubelsang.

I Dansk Salmebog fra 1953 er Timm representeret med fem salmer som alle ble brukt til langt opp i det 20. århundret. Den nyeste danske salmeboken har imidlertid bare tre salmer av Herman Andreas Timm. Vi har ikke noen salmer av ham i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av Herman Andreas Timm i Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Under dine vingers skygge
la meg hjertets tempel smykke
med min tro, din kærlighet,
lys og renhet, kraft og varme,
at til sist i dine arme
jeg må sovne inn i fred!

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Dansk Salmebog (2003)

P. E. Rynning (1967), s. 286 og 3591

Herman Andreas Timm på Den Danske Salmebog Online
Herman Andreas Timm på Den Store Danske Encyklopædi
Herman Andreas Timm på Wikipedia

All ære til Gud for hans kjærlighet stor

All ære til Gud for hans kjærlighet stor.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875. Vi finner den i Misjonsforbundets sangbok, Nye Salmer og Sanger (SoS), fra 1984 som nummer 356 med tre strofer og refreng. Den engelske tittelen er To God be the glory. Salmebloggeren (LeH) har oversatt strofe en og koret til norsk i 2012. Sangen er ellers oversatt til norsk av Ingulf Diesen i 1955.

Vi siterer strofe en (LeH):

All ære til Gud for hans kjærlighet stor,
han elsket oss høyt, sin Sønn ga til jord.
Han ofret sitt liv slik at frelsen ble min
Og åpnet den port som til himlen går inn.

Selv om hun var blind hele sitt liv, takket Fanny Crosby Gud for alt. Hun kunne ikke tenke seg noe annet liv. Selv om hun til tider slet økonomisk, levde hun fullt og helt etter ordene i Fil 4, 4-6: ”Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse” Det gjorde Fanny. Hun la sin sak i Herrens hånd og ventet på ham. Derfor kunne hun prise Gud for alt.

Vi siterer koret (LeH):

Pris skje Gud, pris skje Gud,
syng lovsang her nede.
Pris skje Gud, pris skje Gud,
la folket seg glede
Å kom nå til Jesus, Guds Sønn og vår bror
Og gi ham all ære, hans frelse er stor.

Guds kjærlighet til oss og vår omsorg for hverandre er omtalt mange steder i Bibelen. Apostelen Peter uttrykker det slik: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfolighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!” (1. Pet 4, 8-9). Også Paulus skriver om kjærligheten: ”Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor 13, 13). Ja, kjærligheten skjuler virkelig en mangfoldighet av synder.

Vi siterer strofe to:

O perfect redemption, the purchase of blood,
To every believer the promise of God;
The vilest offender who truly believes,
That moment from Jesus a pardon receives.

Jesus frelser oss ikke bare delvis. Det er fullkommen forløsning i Jesus Kristus. Den som vender seg bort fra sin synd, får et helt nytt liv i Jesus. Store ting han har lært oss og store ting han har gjort for oss. Derfor kan også vår glede i Jesus Guds Sønn være fullkommen. Men renere, høyere og større er undringen, synger Fanny Crosby, når hun etter den siste transportetappen skal få se Jesus som han er. Da skal hun også fysisk få se ham selv om hun her på denne jorden var blind og omgitt av jordisk mørke.

Vi siterer strofe tre:

Great things He has taught us, great things He has done,
And great our rejoicing through Jesus the Son;
But purer, and higher, and greater will be
Our wonder, our transport, when Jesus we see.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Sangen på CyberHymnal

Jeg har et hjemland

Jeg har et hjemland.

Denne enkle sangen ble funnet i et liten ringperm med sanger. Det er ikke oppgitt noen forfatter til sangen. Jeg har heller ingen opplysninger om melodi. Søk på tittel og tekst gir ellers ikke noe resultat. Sangen står ikke i sangbøkene. Men jeg har gjort noen små forandringer i teksten. Salmebloggeren (LeH) står derfor oppført som kilde for sangteksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg har et hjemland, langt i det fjerne,
jeg er på vandring til hjemmet der.
Fra storm og motgang, jeg synger gjerne,
den kjære sangen som styrker meg her.

Dette er en enkel sang over pilegrimsmotivet. Vårt jordiske liv sammenlignes med en reise. Vi er på vandring til et annet land. Målet for reisen er ikke et sted på jorden. Det er langt i det fjerne og mellom linjene leser vi at det er på den andre siden og hinsides dette livet her. Reisen ender i himmelen. Siste etappe foregår til sjøs.

Vi siterer koret (LeH):

Den skjønne tonen, gir fred i hjerte,
og stiller uro og fyller savn.
Snart er jeg fremme, glemt all min smerte,
jeg ankrer trygt i den himmelske havn.

Vandreren møter som Kristen i John Bunyans bok en rekke hindringer og vansker underveis. Det beskrives som storm og motgang, uro og angst, savn og smerte med mer. Men snart er reisen over. Da skal det ikke lenger felles noen tårer. Den gjenløste vandrer får drikke av livets vann og møte den frelste skare som priser Jesus med sin himmelske sang.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der fins ei tårer, all angst må fare,
for Jesus gir meg av livets vann.
Og jeg skal skue, den frelste skare,
som priser Jesus i himmelens land.

Kilder:

Sangperm med gamle sanger
Johan Bunyan: The Pilgrim’s Progress

Se hist nu kommer den deilige morgen

Se hist! nu kommer den deilige morgen

Salmen er skrevet av den norske læreren, forfatteren og salmedikteren Thomas Falster. Han levde fra fra 1720 til 1773, men finnes ikke lengre representert i noen nyere salmebøker. Falster var likevel en meget elsket og kjær dikter i sin samtid. Hans samling av andakter og sanger for morgen- og kveldssamlinger er trolig mest kjent for ettertiden. Salmen er ellers lett bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe en (LeH):

Se hist! nu kommer den deilige morgen,
Jeg er oppvåknet, utruffet av sorgen:
Jeg kan med glede oppstå av mitt leie,
Og meg mot jorden for skaperen neie.

Thomas Falster var lærer ved friskolen til Vor Frue kirke i Trondheim. Han skulle bli en av de mest populære norske dikterne fra den pietistiske perioden. Rynning skriver at Falster var den mest evnerike og mest produktive forfatteren. Han har blant annet utgitt Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt i Sukke og Sange paa hver Dag i Ugen etc (1747) og Siungende Andagter over Søn- og Fest-Dagenes Evangelier (1750). Den første av disse bøkene kom i ikke mindre enn ni kjente opplag, skriver Rynning.

Vi siterer strofe to (LeH):

Se! så glad skal jeg av graven fremtrede,
Og inngå til de rettferdiges glede,
Inn i den himmelske konges pauluner,
Når jeg skal vekkes av englebasuner.

Vi finner ikke noen salme av Thomas Falster i våre nyere salmebøker. Men Magnus Brostrup Landstad tok bl. a. inn salmen Våkn min sjel av søvnen opp (Vaagn min Sjæl, af Søvnen op) i sin Hjertesuk etc fra 1846. Salmen ble noe bearbeidet av Landstad, men den ble ellers publisert i 1859-utgaven av Wexels Christelige Psalmer, samt i Hauges utkast fra 1863 og i hans Psalmebog for Kirke og Hus fra 1874. Her stod salmen med seks av i alt syv strofer. Rynning skriver ellers at Falster er eneste nordmann fra pietismen som har tekster til folkemelodier.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Natten tar avskjed og dagen opprinner,
Og meg om evighets dager påminner,
Som ei omveksles til netter hin sorte,
Hvor der ei lukkes til dør eller porte.

Vi har flere samlinger med salmer og andaktsbøker etter Thomas Falster. Av de som er kjent, kan vi nevne Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt etc (1747), Siungende Andagter etc (1750), Siælens hvile i Gud etc (1758) og De Troendes salige Tilstand etc (utgivelsesår ukjent).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg med så frydefult øye kan skue
Solen som stråler på himmelens bue:
Se! så skal alle rettferdige skinne,
Når de i Faderens rike skal trinne.

Mange av salmene etter Thomas Falster bærer preg av å være morgen- og kveldssalmer. Solen varsler en ny dag og er samtidig et bilde på lyset i Guds evige himmel. På samme måte varsler solnedgangen at kvelden kommer. Den står også som et bilde på døden og livsavslutningen. Dag og natt står som kontraster i salmen. Men det er solen og dagens krefter som seirer.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg hører fuglenes liflige tunger.
O! hvilken glede, hvor englene siunger!
Akk! kan dog hine sin tunge så røre,
Hvor mon da disse sin stemme skal føre?

Det er kanskje ikke så underlig at dikteren gleder seg over solen og den nye morgen. Han føler seg uthvilt og rede til å ta fatt på dagens oppgaver. Men for ham er morgenen også noe mer enn bare en ny dag. Det minner ham om Guds evige morgen. Når han hører fuglene kvitrer, synger også englene med i det himmelske kor. Dette fyller ham med overjordisk lykke og forventning. Tenk hvilken glede og herlighet den troende har i vente.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Jeg ser til linjer, som marken bekleder,
Overgår Salomo uti sin heder:
Eia! hvor hjertelig må jeg da gledes,
Som med Guds herlighet skal overkledes.

Kilder:

Hans Blom Svendsen (1935), s. 237-238
Willy Dahl (1974), s. 93

P. E. Rynning (1954), s. 146-147
P. E. Rynning (1967), s. 287-288 og s. 341

O du kjære Golgata

Å, du kjære Golgata hvor jeg min hvile fant.

Dette er en kjent sang forfattet av Aage Samuelsen. Den er av nyere dato og er ikke frigitt for sitat før i 2057. Vi har derfor sitert den på nynorsk. Sangen er oversatt og til dels fritt bearbeidet på nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å du kjære Golgata kor eg mi kvila fann!
Du som blei den offerstad kor blodet for meg rann.
Du er blitt for syndarar ein trygg og sikker stad,
Der mi sjel kan jubla fri og glad.

Både sangene og forkynnelsen til Aage Samuelsen var meget folkelig. Sangene var enkle og forståelige. Han synger ofte om frelsen og forsoningen, om blodet og Golgata. Men Aage Samuelsen fikk ikke noen enkel start på livet sitt. Han ble født med spanskesyken og kunne ikke gå før han nesten var oppe i skolealder. På grunn av en talefeil, kunne Aage heller ikke uttale navnet sitt riktig før han var i konfirmasjonsalderen. Aage Samuelsen fullførte aldri folkeskolen. Likevel ble han utnevnt til æresdoktor ved et universitet i USA.

Vi siterer refrenget (LeH):

Kom til Golgata du trøytte sjel
Der har Jesus alle ting gjort vel.
For det var til Golgata han dine synder bar
Ved hans blod du heil forløysing har.

Men Aage Samuelsen var ikke bare taler og forkynner. Han var en tusenkunstner som skrev lyrikk og sanger og han malte og komponerte selv melodier. Den mest kjente av sangene hans i dag er nok O Jesus, du som fyller alt i alle. Han har skrevet både tekst og melodi til denne sangen. Aages mor skal ha vært svært musikalsk, og når hun «tok sin harpeleik eller gamle gitar og sang for oss barna, da satt jeg henført og drømte om å bli like god som henne», har broder Aage sagt et sted.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du som inga kvila har og trøytt av børa er
Gå til Golgata og sjå kva Jesus gjorde der.
For ved foten av hans kross mi skuld er heilt betalt
Å mitt hjarta sei til Jesus alt.

Aage Samuelsen var en av de største personlighetene i Norge i sin tid. Han var nok omstridt, hatet og elsket for sin kompromissløse måte å formidle det han mente var rett. Men som musiker og komponist er han anerkjent av alle. Og musikkøret hadde han vel fra sin mor. Hun sang åndelige viser, hun gikk litt på møter og hun leste litt fra Guds Ord. Men bønnen, den lærte han hjemme. Moren bad til Gud med barna hver eneste kveld. Det er nok også bakgrunnen for at broder Aage en dag kom seg ut av rusmisbruket som ung. Aage Samuelsen ble en glødende forkynner og han var en sann menneskevenn. Han ledet mange til Jesus Kristus. Mange rusmisbrukere kan takke broder Aage for at han ga dem en hjelpende hånd og fikk dem ut av rushelvetet. Aage var på en måte arkitekten bak evangeliesentrene. Flere av dem som han ledet på veien, ble ledere for kristne menigheter rundt om i Norge.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du som tvilar i di sjel at Gud på Golgata
At din Frelsar der han dine synder ville ta.
Pris han for den siger han på krossen for deg vann
For den stad der soningsblodet rann.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 341

Aage Samuelsen på Wikipedia
Sangen på YouTube