Der hvor roser aldri dør.

Denne vakre hymnen er skrevet av Janie West Metzgar i 1929. Hun var en foreldreløs jente som vokste opp på et barnehjem i Dallas, Texas. Men hun kunne synge og det skulle vise seg at hun også kunne skrive sanger. Hennes første sanger ble publisert tidlig i 1920-årene, akkompagnert med piano. Sangen Der hvor roser aldri dør er for øvrig delvis oversatt fra svensk og engelsk, samt noe fritt bearbeidet på norsk av Salmebloggeren i 2006. Gater av gull (str 1) og drakt av hvite klær (str 3) er ført inn igjen i salmen som i originalen.

Vi siterer strofe en:

Til en by jeg er på vandring
Gatene av gull er lagt.
Livets tre der står i blomstring,
Der hvor roser aldri dør.

Janie West tok sin utdannelse ved Baylor Universcity i Waco, Texas og ble engelsklærer. Hun var meget musikalsk og mottok en rekke utmerkelser for sin skriving og sangproduksjon. Men det skulle vise seg at livet hennes ikke var så enkelt. Hun fikk tidlig diagnosen leukemi og blodkreften ble hun ikke helbredet fra selv om hun bad Herren ofte om det. Spesielt i disse periodene med mye smerte og lidelse, har hun skrevet noen av de vakreste baptisthymner som finnes. En av sangene hennes som ble skrevet ned på denne tiden, var Where the roses never fade.

Vi siterer refrenget:

Her de blomstrer for sesongen,
Snart de visner ned og dør.
Til en by jeg er på vandring,
Der hvor roser aldri dør.

Hun ble senere gift med William Douglas Metzgar som var pastor i en pinsemenighet. I sitt ekteskap med Mr. Metzgar fikk hun fem barn, fire sønner og en datter. En av hennes sønner ble en berømt sanger i USA og musikaliteten har han nok fra sin mor. Men når det gjaldt sykdommen, gav ikke legene henne noe håp. Sin trøst fant Janie i Herren og hans løfter. Her i verden er det mange slags prøvelser og fristelser, men i himmelen er alt dette borte.

Vi siterer strofe to:

Prøvelser vi her får møte,
Satans snarer her forfør.
Ingen fristelser i byen,
Der hvor roser aldri dør.

I tillegg til blodkreften hadde Janie også migrenehodepine og den varte livet ut. Men hun klaget aldri. Hun var sikker på at hun ville bli helbredet. Men Herren ville det annerledes. Gjennom Mrs. Metzgar og hennes lidelser, ble det skapt en sangskatt som har gitt trøst til mang en trett himmelvandrer.

Vi siterer strofe tre:

Mine kjære er hos Jesus,
I sin drakt av hvite klær.
Venter på at jeg skal komme,
Der hvor roser aldri dør.

Hun skrev daglig i dagboken sin om sangene som Gud hadde gitt henne under hennes sykdom. Av hennes mest kjente sanger kan vi nevne Jesus breaks every fetter, The old time religion og I shall not be moved. Hennes historie om hvordan hun stolte på Gud i alle forhold, skal være meget rørende lesning, men den er ikke tilgjengelig i bokform. Janie West Metzgar døde i 1977 og hennes siste ord var «Where The Roses Never Fade». På norsk er det lagt til en ekstra strofe i sangen.

Vi siterer strofe fire:

Snart jeg når den skjønne byen
All min lengsel går nå dit
Evighetens fryd meg møter
Der hvor roser aldri dør.

Kilder:

Teksten på norsk
Teksten på svensk
Teksten på engelsk

Janie Metzgar og hennes sanger
Janie Metzgar og sangen Where the roses never fade
Where the roses never fade
Janie Metzgar: Where the roses never fade
Robert Metzgar, moren og musikken