Lykksalig, lykksalig

Lykksalig, lykksalig.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1841 og var tidligere en av våre mest kjente begravelsessanger. Den brukes fremdeles mye i Danmark og vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 779 med 11 strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har den som nummer 848 med syv strofer. Salmen er litt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR + DS str. 2):

Lykksalig, lykksalig
hver sjel, som har fred!
Dog ingen kjenner dagen,
før solen går ned.

Godmorgen, godmorgen!
sang fuglen på kvist;
tit så den aftensolen
bag fængselets rist.

Dagens mennesker kjenner kanskje mest siste delen av strofe en: «Ingen kjenner dagen før solen går ned.» Livet er usikkert og vi vet ikke hva dagen bringer av sorg eller lykke. Men for den som tror på Jesus, er det kanskje første delen som taler sterkest. Lykkelig den som har fred i sjelen. Men det finnes også en fred med Gud. Eier du den, så er du også salig. Derfor kan Ingemann synge: «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred.»

Vi siterer strofe to (LR):

Titt duftet, titt nikket
småblomster ved gry,
Før aften lå de knust
under haglværets sky.

Livet skifter fort. Ingemann bruker tre bilder for å illustere dette: Blomsten på marken, barnet i solen og fuglen på grenen. Det siste finner vi ikke i vår norske versjon, men på dansk går strofe to slik: «Godmorgen, godmorgen / sang fuglen på kvist / tit så den aftensolen / bag fængselets rist».

Vi siterer strofe tre (LR):

Titt lekte småbarnet
i morgensol rød,
Ved kveld det på leiet
så stille og død.

Flere menighetsblader siterer nettopp denne salmen selv om den ikke finnes i vår nåværende salmebok. Det betyr vel at for mange er salmen vel også en del av barnelærdommen. Jeg husker salmen fra min egen skoletid selv om det et halvt århundre siden nå. Også flere begravelsesbyråer på nettet tar med denne salmen.

Vi siterer strofe fire (LR):

På jorden ei lever
så salig en sjel
At lykken ei kan skifte
fra morgen til kveld.

Salmen regnes også som en kveldssalme. Den nevner morgen og kveld, men også morgenrøden og solnedgangen. I overført betydning brukes kvelden og solnedgangen om døden og livets avslutning. Selv om det er en fortrøstningsfull salme, har den derfor også noe trist over seg.

Vi siterer strofe fem (LR):

Som barn kan jeg frydes
i morgensol rød,
Om også jeg før aften
er stille og død.

En sitter likevel igjen med et streif av lys og oppmuntring. Ikke minst avslutningen munner ut i en anbefaling om å legge livet sitt i Herrens hender. Det er en kveldssalme «om Guds fred midt i angstfølelsen som en plutselig død kan vekke», skriver Aadland. Vår Herre skal selv bevare den «flyktende sjel».

Vi siterer strofe seks (LR):

Guds fred og god aften!
vi synger ved kveld.
Vår Herre selv bevare
hver flyktende sjel!

Slik taler også Bibelen:»Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel.» (Salme 128, 1-2, 1930 oversettelsen). Alle mennesker har mulighet til å oppleve lykken. Men det er bare den som har fred med Gud, som både er salig og lykkelig. Da hviler det også et løfte over livet. Guds fred er sjelens sol. Den gir lys i mørke og trøster meg selv i dødens stund for Guds sol går aldri ned.

Vi siterer strofe syv (LR):

Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Guds fred er sjelesolen
som aldri går ned.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 263
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 307

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online
Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på CyberHymnal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *