Kristus død for mine synder.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1969. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 269 med tre strofer. Melodien er ved Gunstein Draugedalen fra 1974.

Vi siterer strofe en (SaB):

Kristus død for mine synder,
oppreist ifra dødens blund,
levende for meg i himlen,
det er salighetens grunn.

Sangen er oversatt til færøysk av Olaf Rasmussen med tittelen Mina vegna Kristus doyi. Originalen ble skrevet etter et oppbyggelsesmøte i barndomshjemmet til Trygve Bjerkrheims kone. Et enkelt vitnesbyrd om «salighetens grunn» er det som danner bakgrunnen for denne sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

På hans soningsverk jeg bygger.
Blodet gjelder hver en stund.
Han har fullført frelsesverket.
Det er saligheten grunn.

Også Bibelen taler klart om frelsen i Jesus Kristus. Et av de mest sentrale og kjære skriftsteder for mange troende finner vi nettopp i Joh 3, 16: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Nesten det samme sier Jesus i Joh 11, 25-26: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den som tror på meg, skal leve!
Slik lød ordet fra hans munn.
Evig trygt er frelses-fjellet.
Det er salighetens grunn.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 234
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 45

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag