Fred hviler over land og by.
Denne vakre kveldssalmen er skrevet av Benhard Severin Ingemann i 1822. Vi finner den i en rekke danske sang- og salmebøker, men på norsk har vi kun funnet den i Missionssangbog (MiS) som nummer 372 med syv strofer. Melodien er ved Rudolph Bay fra 1827 eller Thomas Laub fra 1922. Tittelen er identisk på dansk og norsk.
Vi siterer strofe en (MiS):
Fred hviler over land og by,
Ei verden larmer mer,
Fro smiler månen til sin sky,
Til stjerne stjerne ser.
Salmen omtales ofte som en barnesalme. Det henger trolig sammen både med dens enkle språk og med melodien til Rudolph Bay som er lett å avsynge. Den nyere tonen til Thomas Laub oppleves noe tyngre og mer komplisert.
Vi siterer strofe to (MiS):
Og sjøen blank og rolig står
Med himlen i sin favn;
På dammen fjerne vokter går
Og lover Herrens navn.
Det ånder fred og harmoni i salmen. Månen og stjernene lyser på himmelen og damvokteren vandrer langs sjøen og priser Herren. Men det kommer et lite omslag i salmen allerede i strofe tre. Vi oppfordres til å lære av naturen og til også å bli stille. Vi er flyktninger her i denne verden.
Vi siterer strofe tre (MiS):
Det er så stille og så tyst
I himmel og på jord;
Vær også stille i mitt bryst,
Du flyktning som der bor.
Derfor skal vi også slutte fred med andre mennesker. Ikke alle forstår oss. Det kan være lett å bli utålmodig når vi blir misforstått. Men slik er denne verden. Fredens engel vandrer over by og dal og ber oss om å holde fred med hverandre.
Vi siterer strofe fire (MiS):
Slutt fred, o hjerte, med hver sjel,
Som her deg ei forstår!
Se! over by og dal i kveld
Nu fredens engel går.
Fredsmotivet gå igjen i hele salmen. Men her i strofe fem bygges også pilegrimsmotivet videre ut. Vi er flyktninger og fremmede her i denne verden. «Det er så stille og så tyst / I himmel og på jord / Vær også stille i mitt bryst / Du flyktning, som der bor!» I strofe fem møter vi også engelen som en fremmed. Det er overraskende. Som oss er han på vandring til et annet sted: «Til himlen står hans hu.» Men samtidig dveler han her os oss. Det kan bety to ting: Engelen er sendt ut som en hjelper og han er kommet for å skape fred. Vi møtte denne fredsengelen i strofe fire.
Vi siterer strofe fem (MiS):
Som du han er en fremmed her;
Til himlen står hans hu;
Dog i det stille stjerneskjær,
Han dveler her som du.
Strofe seks knyttes også til juleevangeliet. Englene sang om fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i. Det kristne evangelium er et fredens budskap. «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1. Joh 4, 10).
Vi siterer strofe seks (MiS):
O, lær av ham din aftensang:
Fred med hver sjel på jord!
Til samme himmel går vår gang,
adskilles enn vårt spor.
Vi er på vei til samme mål. Til samme himmel går vår gang. Det er Guds vilje at vi skal holde fred med hverandre. Men fredstanken utvides til å gjelde flere en de som står oss nærmest. Vi ber også om at freden må komme både til de som vi omgås daglig og til dem som bor langt unna. Dermed utvides også fredsmotivet til både å gjelde fred mellom mennesker og fred med Gud. Det er nok trolig bakgrunnen for at salmen ble tatt inn i den norske Missionssangbog til brug for indre og ytre mission i 1907.
Vi siterer strofe syv (MiS):
Fred med hvert hjerte, fjern og nær,
Som uten ro mon slå!
Fred med de få som meg har kjær,
Og dem, jeg aldri så.
Kilder:
Missionssangbog til brug for indre- og ydremission (1907)