Vær i korset tro og stille.
Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Benjamin Prätorius i 1659. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 270 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 252 med seks strofer. Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 533 med fem strofer. Salmen står her plassert under temaet «det kristne livet». Den tyske tittelen er Sei getrau bis and das Ende. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734.
Vi siterer strofe en (ÆvG):
Vær i korset tro og stille!
Tenk hva Jesus for deg led!
La deg ingen jammer skille
fra hans kjærlighet og fred!
Tenk hvor tung en vei han gikk
før han deg tilbake fikk!
Da fra ham du vendte hjertet,
tenk, hvor dypt det ham har smertet!
Benjamn Prätorius var sønn av Andreas Prätorius, sogneprest i Obergreieslau nær Weissenfels i Sachsen. Han ble født på Obergreisslau, 1. januar, 1636. I 1637 ble hans far utnevnt til sogneprest i Gross-Lissa nær Delitzsch i Sachsen. Benjamin ble student i teologi og tok MA-graden, trolig i Leipzig. I ekteskapsregisteret i i Gross-Lista i 1657, er han beskrevet som «regelmessig ordinert erstatning og fremtidig etterfølger av denne menigheten». Han er aldri omtalt som pastorerstatning. Det er sannsynlig at han døde en gang i 1674, men registrene over dødsfall i denne perioden er tapt så vi kan ikke fastsette den eksakte dato.
Vi siterer strofe to (ÆvG):
Vær dog tro i troens strider,
uforandret, uforsagt!
Stol på Jesus alle tider,
så du fra den nådepakt
Herren har i dåpen gjort,
aldri, aldri viker bort!
Søk din Frelser alle dager,
ham og det som ham behager!
Ifølge Wetzel ble Prätorius kronet som en poet 15. februar 1661. Han omtaler seg selv som «Poeta Caes.» og senere som «Kais. gekrönter Poeta» Hans salmer dukket opp i Jauchtzendes Libanon og i Spielende Myrten-Aue. Forordet til sistnevnte bærer signaturen som «CP Caes. Und Diener am Wort daselbst». Den eneste hymnen som er oversatt til engelsk er Sei getreu bis an das Ende. Den engelske tittelen er The Reward of the Faithful.
Vi siterer strofe tre (ÆvG):
Vær dog tro i kjærligheten
til din Gud av all din sjel!
Elsk din neste, og isteden
for hans vrede unn ham vel!
Tenk hvor Jesus bad for dem
som ham pinte – hvert et lem!
Gud din brøde ut vil slette,
bli ham også lik i dette!
Det bibelske grunnlaget for salmen er Åp. 2,10: ”Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.” Det er strke ord til trøst og oppmuntring for oss: ”Vær ikke redd for det du skal lide – Vær tro til døden”. Lidelsene i denne verden er for intet å regne mot livets seierskrans.
Vi siterer strofe fire (ÆvG):
Vær dog tro i håp å vinne!
Kan du ingen utgang se,
Gud skal snart et middel finne
til å ende all din ve.
Håp kun stadig, Gud er her,
han deg har av hjertet kjær:
Håp at Gud din sak vil fremme,
håpet skal deg ei beskjemme.
Salmen Vær i korset tro og stille er mer en salme om håp enn om trengsel. Den bygger på en bearbeidelse av salmen med tittelen Sei getrau i deinem Leiden. Brorson tok salmen inn i Nogle Psalmer om Troens Frugt i 1734. Men Benjamin Prätorius er en dikter vi vel kanskje ikke kjenner så mye til. Vi vet likevel at han er fra Weißenfels i Sachsen og ble predikant i 1657. Fra 15. februar 1661 ble Prätorius trent av Theodor Securius til å bli dikter. Han publiserte to samlinger av salmer: Jauchzender Libanon (1659) og Spielende Myrtenaue (1664). I disse to samlingene finner vi til sammen 188 salmer. Flere av dem har funnet veien til forskjellige salmebøker. Hans mest kjente salme er sannsynlig Wohl mir, Jesus, meine Freude, lebet noch und schafft mir Ruh.
Vi siterer strofe fem (ÆvG):
Vær dog tro til siste ende,
før til seier hver en strid!
La det smerte, la det brenne,
det er kun en liten tid!
All vår strid og trengsel her
aldri verdt å nevnes er
mot den herlighet som venter
når som brud han hjem oss henter.
Kilder:
Ære være Gud (1984)
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 694
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1164
