Fagert er landet du oss gav.
Salmen Fagert er landet du oss gav er skrevet av Anders Hovden i 1907. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 740 med tre strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
soleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.
Salmen er en av våre mest kjente nasjonalsanger og tåler å måles og sammenlignes både med Elias Blix: Gud signe vårt dyre fedreland og Bjørnstjerne Bjørnson: Ja vi elsker dette landet.
Vi siterer strofe to (NoS):
Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utan livd i vind frå nord
tett innmed kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt gjev du livd og fred,
er oss så kjærleg ein Fader.
Fagert er landet du oss gav ble skrevet mens Anders Hovden var sokneprest i Krødsherad i Buskerud. Han forteller selv at salmen ble til etter at en skitur i kaldt vintervær. Hovden gikk på ski fra prestegarden og ned til Bjertneset.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Her ned i grunnen sveitten rann
trufast åt fedrane våre.
Her dei sin heim og hugnad fann,
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod,
her har me grorbotn å veksa.
Hovden ble grepet av det vakre vinterlandskapet. Det var som i et eventyrland med måneskinn. Og så steg landet frem for hans indre. Da han kom inn på kontoret sitt, skrev han salmen ned.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter!
Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!
Teksten stod på trykk første gang i diktsamlingen Solhov i 1907. Melodien som vanligvis benyttes i dag er ved Melchior Vulpius fra 1609. Opprinnelig skrev imidlertid Hovden salmen med tanke på at den skulle synges til Kirken den er et gammelt hus. Salmen brukes ellers ved mange anledninger, så vel som til vigsel som til 17. mai. Fagert er landet du oss gav er ellers den mest kjente av Anders Hovdens salmer og den ble sunget i hans egen begravelse i 1943.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærleg arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver oss du ljoset og livet!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Stig Wernø Holter (2011), 360-364
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591
En fin salme, og sang, og en fin hyllest til det fine lande vårt
Takk for din kommentar
Kva betyr?
Varda vårt land frå fjell til flud
Det er nok det samme som i No livnar det i lundar. Der heter det i strofe ni: Då ljosnar det i landet/frå fjell og ned til fjord.
I salmen du kommenterer, er det i stedet for fjord brukt flud. Vi snakker gjerne om flo og fjære. Da er nok flod brukt om havet eller synonymt med fjord i dette tilfellet.
Oversatt til bokmål blir det da:
Beskytt vår land fra fjell til fjord.
Mvh
Salmebloggeren
Jeg er i en begravelse i Ghana, og kirkekoret (i den presbyterianske kirken) synger en engelskspråklig salme med den samme melodien.
Jeg hører på nidarosdomens versjon av denne salme hvert 17de mai, og alltid synes hvor vakkert er nynorsk! «Fader, ver alltid Norges ljos, radt til dei seinaste ætter!» er en fint bønn. Men skulle det ikke være «Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud» istedenfor «vår Noregs Gud»?