Åpen ligger graven

Åpen ligger graven.

Påskedagssalmen finner vi i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 175. Den står plassert under «Påsketiden» og har i den norske salmeboken fra 1985 bare fem strofer. Salmen er skrevet av Hans Adolf Brorson i 1735 og den hadde opprinnelig ti strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Åpen ligger graven!
Hun som gråt i haven,
fikk sin Mester se!
Hun har brakt hans venner
dette ord som ender
all vår sorg og ve:
«Hør fra Gud
hans påskebud,
Jesus lever! Han, vår glede,
han er her til stede!»

En åpen grav forbinder vi ofte med en begravelse. Noen er død og graven ligger allerede åpen i dagen. De pårørende og andre sørgende skal ta den siste avskjed. For mange er det de tyngste skritt de tar i livet. Med Jesus var det annerledes. Kvinnene som kom til graven for å salve Jesu døde legeme, fant en åpen grav. Men Jesus var stått opp. Det bryter helt med våre forestillinger og fatteevne. Gråt ble vendt til glede. Dødens lenker var brutt. Jesus var ikke lenger i graven. Bare linklærne lå igjen. Jesus var oppstanden.

Vi siterer strofe en (LK):

Hører I, som græde
Og med tårer væde
Jesu hvilested,
Bort med gråd og plage,
Her er gode dage,
Her er fryd og fred!
Jesus tog
Til magten slog
Sønder alle fiendens skjolde,
Intet kunde holde.

Salmen står både hos Landstad og i Hauges salmebok, men den hadde en annen begynnelse. I Landstads Kirkesalmebog het salmen «Hører I, som græde». Den stod som nummer 360 og var plassert under «Anden Påskedag». Her finner vi salmen gjengitt med ni strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) er salmen nummer 357 og salmen begynner med ordene: «I som sørger såre». Her har salmen seks strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Senk nu ned i graven
Hvor han lå i haven,
Eders sorg og ve!
Hast hen til hans venner
Med det bud han sender:
Snart I skal meg se!
Si enhver
Som bange er,
Hans disipler, ingen annen:
Jesus er opstanden.

Det er bare brokker igjen av teksten hos Landstad. Men vi kjenner igjen ordene «graven» og «haven». Også «sorg og ve» er beholdt. Men englebudskapet er fjernet fra teksten i den moderne utgaven. Det er litt synd. Hos Matt 28, 5-7 finner vi det gjengitt slik: «Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ Nå har jeg sagt dere det.»»

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, du arme hjerte
som i lengsels smerte
etter Jesus går:
Her er trøst i nøden,
her er førstegrøden
av Guds nådes vår!
Brøt han ut,
så kan hans brud
ved den samme kraft utbryte
og i Gud seg fryde.

Strofe to er satt sammen av originalens strofe fem og strofe syv. Første del av strofe fem lyder slik: «Men de arme hierter / Som i længsels smerter / Efter JEsum gaaer / Løber dem i møde / Med den første grøde / Af Guds naades vaar.» Mens de to første strofene i den norske utgaven av salmen er bearbeidet ganske fritt, finner vi den danske strofen ordrett gjengitt etter originalteksten. Tittelen på den danske salmen er som i gamle Landstads Kirkesalmebog: «Hører, I, som græde». Vi finner den som nummer 242 under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». I Dansk Salmebog (DaS) har salmen seks strofer.

Vi siterer strofe to (DaS):

Han er alt fra døde
standen op at møde
eder sejerfuld;
engle kan I finde,
intet mer herinde
i hans graves muld.
Ser kun på
det sted, han lå!
Kaster derhen al den smerte
bort fra eders hjerte!

Tidlig søndags morgen tok Maria Magdalena og noen kvinner med seg urter til Jesu grav. De var bekymret. Hvem skulle hjelpe dem med å velte stenen fra graven? Men det som møtte dem ved graven denne morgenen, skulle forandre deres liv for alltid. Vi siterer fra Matt 28, 1-4: «Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.» Kvinnene fikk englebesøk. Stenen ble veltet fra graven slik at kvinnene fikk se. Jesu grav var tom.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Har du mange synder,
Jesus deg forkynner:
Gjelden er betalt!
Her er ingen vrede,
nåden den er rede,
som utsletter alt.
Jesu død
og at han brøt
gjennom dødens vold og vrede,
det for deg jo skjedde.

Salmestrofen vender seg til den enkelte. «Har du mange synder / Jesus deg forkynner / Gjelden er betalt!» Det er følgene av Jesu død og oppstandelse. Det som skjedde, hendte for meg og for hvert eneste menneske. Her finner vi det personlige aspektet: «Her er ingen vrede / nåden den er rede / som utsletter alt / Jesu død / og at han brøt / gjennom dødens vold og vrede / det for deg jo skjedde.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Derfor alle vegne,
kan du deg tilregne
med et trøstig mot:
Jesus for deg døde,
for din skyld og brøde,
og igjen oppstod.
Grip kun til!
Han gjerne vil
være din med hva han eier,
med sin død og seier.

Vi kan stole på det Jesus har gjort. Jesus døde for meg. Men han er ikke lenger i graven. Derfor kan jeg være frimodig: «Derfor alle vegne / kan du deg tilregne / med et trøstig mot / Jesus for deg døde / for din skyld og brøde / og igjen oppstod.» Livet har seiret over døden: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15, 55).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Synd, hvor er din felle,
helvede, ditt velde,
død hvor der din brodd?
Jesus, han har vunnet,
jeg har seier funnet,
du er undertrådd!
Gud som gav
ved Jesu grav
oss så stor en seiers ære,
evig priset være!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Å hvilken ære

Å hvilken ære.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson. Vi finner den første gang publisert i Troens rare Klenodie i 1739 med elleve strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 146 med seks strofer. Her en den plassert under ”Søndag etter jul”. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 365 med fire strofer under temaet ”Takk og tilbedelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å hvilken ære,
for tanken altfor stor,
hans barn å være
som i det høye bor!
Når jeg er blevet
til Herren rett omvendt,
fra verden revet,
med Jesus rett bekjent,
i himlen skrevet
med Lammets røde prent!

Det er bare tegnsetting som skiller strofen hos Landstad fra den versjonen vi finner i Norsk Salmebok. Her har Landstad vært trofast mot originalen da han tok salmen med i sin salmebok. Slik går den opprinnelige teksten når vi fjerner skilletegn: “O! hvilken ære / Og al begrib for stor / Hans børn at være / Som i det høye boer / Naar man er bleven / Til HErren ret omvendt / Fra verden reven / Med JEsu ret bekiendt / I himlen skreven / Med lammets røde prent”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å hvilket smykke
jeg da fra himlen får,
å hvilken lykke
er dette barnekår!
Hva enn oss skader,
vi kan for tronen gå
og sige: Fader,
ditt barn du hjelpe må!
Min Gud, hvor lader
det deilig der å stå!

Siste delen av strofen følger den danske originalen, mens første delen av strofen er skrevet om. På dansk finner vi første delen slik: “O hvilke smykker / Fra himlene er det / O alle lykker / O alle ting i eet.” Norsk Salmebok følger her Landstads reviderte salmebok som har smykker og lykker i entall, samt skrevet om teksten med barnekår for å rime på får.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvem kan utsige
hva Kristi kraft formår,
når himlens rike
i sjelen rett oppgår!
Når i meg brenner
min Jesu kjærlighet
og meg omspenner
som himlen selv så bred,
hvor jeg meg vender
og tenker opp og ned!

Det er uforståelig hvorfor Landstad har fjernet brudemotivet i strofen. På dansk går siste delen av strofen slik: ”Naar bruden svarer / Til hendes brudgoms røst / Naar hand forklarer / Sig selv i hendes bryst / Naar sindet farer / Fra verden op med lyst.” I stedet har vi i den norske utgaven fått inn en omskrevet versjon av siste del av strofe åtte som går slik på dansk: ”Saaledes brander / Min JEsu kierlighed / Hvor jeg mig vender / Og tænker op og ned / Og mig omspender / Som himlen selv saa breed.” Strofe tre står opprinnelig som strofe seks hos Brorson.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg har funnet
lykksalighetens stand
og overvunnet
min første fødsels bann.
Å, hvor fornøyet
er nå min arme sjel!
Før dypt nedbøyet
til jorden som en trell,
nå høyt opphøyet
med sin Immanuel.

Strofen er trofast mot originalen. Det er meget små avvik i teksten. Og dette er virkelig høyverdig og flott poesi. I tillegg er det ekte og genuin lovsang og tilbedelse til Gud for frelsen i Kristus. Den kuede og arme syndetrellen er blitt frigjort og glad. Nå kan han glede seg i sin nye lykksaligs stand. Vi finner strofen som strofe ni hos Brorson.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å dyrt fortjente
Mitt hjertes frydestund!
Å dyre rente
Av Jesu smertes pund!
Er førstegrøden
Så meget rik og kjær,
Hva engleføden
Jeg har i vente der,
Når etter døden
Jeg riktig hjemme er!

John Stene skriver blant annet at Brorson i denne salmen «synger herlig om gleden i nådesamfunnet med Gud». Og det ser vi da også i de fire første strofene gjengitt i Norsk Salmebok. Første del av salmen har mye av lovsangstonen og jubelen over barnekåret hos Gud i seg. De siste to strofene hos Landstad bærer derimot litt mer av dødens preg over seg. Men også her skriver Brorson både om engleføden og hjertets frydestund. Visst møter han døden. Men selv om støvet på jorden faller ned, så skal det i himmelen tindre i evig lys og fred.

Vi siterer strofe seks (LR):

Når jeg skal tage
Mot dødens siste bud,
Da kan jeg drage
Med glede til min Gud.
Hans hånd skal lindre
Meg dødens kamp og sved,
Hva kan det hindre
At støvet faller ned?
Hist skal det tindre
I evig lys og fred.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

H. Blom Svendsen (1959), s. 50-55, 82-85 og s. 166
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
John Stene (1933), s. 53-60
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-328
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Wikipedia