Har du ditt hus oppå klippen bygt.
Sangen er skrevet av ukjent engelsk forfatter i 1888 etter en amerikansk melodi fra 1888. Vi finner sangen i en svensk oversettelse fra 1890 og den ble publisert på norsk i førsteutgaven av Sangboken fra 1928 med fem strofer. Ellers så står sangen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 254 og i Metodistenes Salmebok fra 1987 som nummer 234 med fire strofer.
Vi siterer strofe en (SaB):
Har du ditt hus oppå klippen bygt,
Sikkert i stormen det står,
Da kan du alltid få hvile trygt,
Stormer det år etter år.
Og du som seiler blant blinde skjær,
Husk, i Guds havn er det fred og ro,
Ankergrunn sikkert du finner der,
Kast kun ditt anker i tro!
Den svenske tittelen er Har du ditt hus uppå klippan byggt. Sangen ble revidert i 1950 og er en god del omarbeidet fra den svenske oversettelsen. Videoene viser to eldre svenske utgaver av den. Den opprinnelige svenske teksten understreker mye sterkere Jesus som klippen enn det vi finner igjen i den norske versjonen. Den bærer også mer preg av å være en vekkelsessang ved at det blir fremhevet i sangen at Jesus kommer snart igjen.
Vi siterer strofe to (SaB):
Intet kan rokke den sterke grunn,
Klippen for evig står fast
Selv når i dødens og dommens stund,
Jorden forsvinner i hast.
Evig fortapt er da en og hver
Som ikke frelsen i Jesus har,
Søk da ditt feste på klippen der,
Vil du fra dommen gå klar!
På norsk står sangen under temaet ”Hvile og tillit” i 1928 utgaven av Sangboken, mens den i versjonen fra 1962 står under ”Tro og tillit”. I Metodistenes Salmebok finner vi salmen under fanen ”Tillit og trøst”. Det er også temaet i salmen. Vi er trygge hos Gud når vi i tillit får hvile på klippen Jesus Kristus. Han er troens gunn og fullender.
Vi siterer strofe tre (SaB):
Her på vår reise til fredens land
Synger vi freidig og glad,
Hviler på klippen, den holder stand,
Bærer oss trygt til Guds stad.
Der skal vi alltid få skue ham,
Frelste for evig ved nådens ord,
Tenk, når vi møter Guds dyre Lam,
Glade ved glarhavet bor!
Sangen bygger på Jesu egne ord i lignelsen og huset som ble bygget på fjell: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.» (Matt 7, 24-29). Den som bygger sitt hus på en klippe, er trygg i stormens stund. Da har vi troens øyne festet på Kristus. «Klippe du som brast for meg, la meg skjule meg i deg», synger Augustus Montague Toplady om i sangen Rock of Ages, Cleft for Me. Noe av den samme tryggheten finner vi hos Trygve Bjerkrheim: «Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand».
Vi siterer strofe fire (SaB):
Ankeret faller, vi er i havn,
Møtes av Jesus, vår venn.
Han som er klippen, oss tar i favn,
Venner ei skilles igjen.
Bølgene raste så mangen gang,
Skyllet mot fjellveggens sterke barm,
Klippen, den holdt! – nå vår glade sang
Klinger av kjærlighet varm.
Kilder:
Sangboken (1962)
Metodistenes Salmebok (1987)
Tobias Salmelid (1997), s. 150