Det var nitti og ni.

Salmen er skrevet av den skotske sangforfatteren Elisabet Cecilia Douglas Clephane i 1868. Den ble oversatt til svensk av Erik Nyström med teksten Det war de nittionio gömda väl og finnes i nyere utgaver på svensk som Det var nittionio gömda väl. På norsk heter salmen Det var nitti og ni som alle lå. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1948 som nummer 105 med fem strofer. Den er kun svakt fornorsket. Melodien er ved Ira D. Sankey fra 1874.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det var nitti og ni som alle lå
I den sikre fåresti;
Kun ett til hjemmet ei ville gå,
Men vandret dets dør forbi.
Det streifet kun om i berg og dal
:/: Og enset ei hyrdens ømme kall :/:

Vi finner få opplysninger om salmen på norsk, men det er skrevet litt på svensk om den. På norsk finner vi ellers sangen i eldre sangbøker. I nyere norske sangbøker er det bare sangen Ved korsets fot hos Jesus av Elisabeth Clephane som er tatt med. Men erkebiskop N. Söderblom omtaler salmen Det var nitti og ni som alle lå som ”Vackelsesfromhetens stridssång framföre nogon annan”. (Aanestad).

Vi siterer strofe to (SaB):

Herre, du har her de nitti og ni,
Er det ikke nok for deg?
Men hyrden han svarte: I min sti
Ett får det enn fattes meg.
Og ut i den ville skog jeg går
:/: Å søke med flid mitt tapte får :/:

Bakgrunnen for salmen finner vi i Lukasevangeliet om det fortapte får: ”Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” (Luk 15, 4-7).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Men ei noen av de gjenløste vet
Hvor hans gang var lang og hård,
De fatter aldri hva hyrden led
For å frelse det tapte får.
Han hørte dets skrik snart hist, snart her,
:/: Nu var det i angst og døden nær :/:

Elisabeth Clephane bruker et velkjent motiv som ramme for sin salme. Vi finner det igjen mange steder både i Bibelen og i salmene. ”Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (Jes 53, 6). Salme 23 forteller om at hyrden har omsorg for oss: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.” (Salme 23, 1-2).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Herre, se disse merker av din gang,
Er det dråper av ditt blod?
Den vei jeg gikk, var så tung og lang,
Og tornene stakk min fot.
Din hånd har jo også mangt et sår?
:/: Det blod ble utgytt for mitt tapte får :/:

I Johannesevangeliet kaller Jesus seg for den gode hyrde: ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.” (Joh 10, 11 i Bibelen fra 1985). Hyrdemotivet er ellers også godt kjent fra norsk salmediktning både hos Elias Blix (Vår Herre er ein hyrding god), Petter Dass (Å hvor er så god en hyrde) og hos Anders Christensen Arrebo (Gud Herren er min hyrde god).

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og straks gjennom berg og dal og skog
Et rop til nå himlen når.
Det var en jubel så full av lov:
Jeg fant mitt fortapte får!
Og englene sang til harpens slag:
:/: En synder er født påny i dag. :/:

Kilder:

Sangboken (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 55
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 373-374 og sp. 480

Elizabeth Clepane på Wikipedia
Elizabeth Clephane på CyberHymnal