Når hav og himmel dynja.
Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgåve, som nummer 4 under “2. søndag i advent”. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 84 under samme plassering i kirkeåret. Nynorsk Salmebok har Når hav og himmel dynja som nummer 68. Også her står salmen med fire strofer under “2. søndag i advent”.
Vi siterer strofe en (LR):
Når hav og himmel dynja
Med storm og toreljom,
Og folk i redsla stynja
Og gruva for Guds dom,
Når jord og himlar skaka
Og skjelva i sin grunn,
Då gjeld det vel å vaka
Og venta endens stund!
Salmen følger evangelieteksten for “2. søndag i advent” slik vi bl. a. finner den i Luk 21, 25-33: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.»
Vi siterer strofe to (LR):
Når lauv i skogen spretter,
Det bod om sumar ber.
So upp, Guds folk, sjå etter
Og merk deg varslet her:
Når desse teikn er hende,
Då renn Guds rikes tid,
Då upp di syn du vende!
Det til di løysing lid!
Bibelavsnittet har en dyster bakgrunn med tidens ende og Guds endelige dom. Det er likevel ikke disse tonene som får lov til å dominere i Elias Blix sin salme: «Når desse teikn er hende / Då renn Guds rikes tid / Då upp di syn du vende / Det til di løysing lid!». Våren bærer bud om sommeren. Når løvet spretter i skogen, minner det oss om at årstiden går over i sol og varme. Slik er det også i Guds rike: «Når lauv i skogen spretter / Det bod om sumar ber / So upp, Guds folk, sjå etter / Og merk deg varslet her.»
Vi siterer strofe tre (LR):
So vakna, du som blundar,
Or syndesvevnen statt!
Til enden snøgt det stundar,
Snart kjem den siste natt.
So vak og haldt deg ferdig,
Og bed i tru og von
At du må finnast verdig
Å fylgja med Guds Son!
Jesus illustrerer det som skal komme med en lignelse om fikentreet: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.» Blix har overført tegn i tiden på hjemlige forhold slik at vi kan skjønne hva som skjer. Motiver hentet fra havet er allment kjent: «Når hav og himmel dynja / Med storm og toreljom / Og folk i redsla stynja / Og gruva for Guds dom / Når jord og himlar skaka / Og skjelva i sin grunn / Då gjeld det vel å vaka / Og venta endens stund». Det er storm og torden. Folk er redde og jorden skjelver i sine grunnvoller. Men det er også positive tegn. Det går mot nytt liv: “Å Gud, når domsens tider / Bryt inn som flod i elv / Og som i føderider / Den heile skapning skjelv.” Derfor skal vi våke og be slik at vi kan være rede når Jesus kommer og henter sine hjem til seg.
Vi siterer strofe fire (LR):
Å Gud, når domsens tider
Bryt inn som flod i elv,
Og som i føderider
Den heile skapning skjelv,
Gud, lat oss vakne venta
Og undan vreiden fly!
Kom, Herre Krist, og henta
Oss heim med deg i sky!
Kilder:
Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1979)