Velkommen du julens velsignede fest

Velkommen, du julens velsignede fest.

Julesangen er skrevet av skrevet av Stavangerpresten og salmedikteren Jonas Anton Dahl. Den er ikke av hans mest kjente salmer og heller ikke hans mest brukte julesalmer. Likevel er dette en salme vi gjerne kan synge både til adventsamlingen og til julefesten.

Vi siterer strofe en:

Velkommen, du julens velsignede fest!
Velkommen til små og til store.
Og du, Herre Jesus, velkommen er mest.
En evig velgjerning du gjorde.
Nu lytter en jord og takker og tror
mens engelen tager til orde.

Jonas Anton Dahl er vel kanskje mer kjent for å ha skrevet en annen julesang. Det er salmen Nå vandrer fra hver en verdens krok. Men det mangler ikke på symboler og bilder fra julen i Velkommen du julens velsignede fest heller. Her finner vi både englene og krybben, og kirkeklokkene som ringer til fest. Det er julehøytid.

Vi siterer strofe to:

Vi trenger så sårt denne lysning fra Gud
i dagene triste og trange;
vi trenger så vel dette kjærlighets bud
som samler oss søtt under sange.
Vi trenger så på med barnene små
enfoldig til krybben at gange.

For mange er julen en familiefest. Og det er barnas høytid frenfor noen. Men vi må likevel ikke glemme at det også er noen som sliter med ensomhet nettopp. Det er nesten litt selvmotsigende. Jesus kom til vår jord for å ønske oss velkommen inn i hans samfunn. Derfor avslutter også Dahl med en bønn om gledelig jul til alle.

Vi siterer strofe tre:

Gud give oss alle en gledelig jul
hvor klokkene kimer og kaller
og rundt i hvert hjem til det ringeste skjul,
så engelens budskap må falle
som sol over sinn til syndere inn.
En gledelig jul til oss alle!

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 405-408

Den frie norske salmesiden
Artikkel i bladet Biblesk tro

Guds navn er en klippe i nøden

Guds navn er en klippe i nøden.

Sangen er skrevet av den svenske læreren, sangforfatteren og musikeren Anders Gustaf Lindqvist i 1887. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1948 som nummer 350 med seks strofer. Den står plassert under ”Hvile og tillit”. Den svenske tittelen er for øvrig Guds namn är ett fäste i nöden. Strofe fem er oversatt av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (SaB):

Guds navn er en klippe i nøden,
I stormen den tryggste borg,
Et lys som ei slukner i døden,
En tilflukt i nød og i sorg.

Anders Gustaf Lindqvist var de siste årene predikant og forstander i det svenske misjonsforbundet. Mange av sangene hans ble utgitt i bladet Sanningsvittnet og i Sabbatstoner i 1888, skriver svenske Wikisource om ham. Flere av melodiene i sangboken er også komponert av Lindqvist selv, skriver siden videre.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det salighets fylde har inne,
En fristad det er for min sjel;
All lykke jeg deri kan finne,
Ja der ene trives jeg vel.

Anders Gustaf Lindqvist ble født i Korsberga i Småland i 1834. Faren var salmaker, men gutten hadde lyst til å studere og tok lærerskoleeksamen i Växjö i 1853. Fra 1856 var han folkeskolelærer i Linderås og fra 1872 lærer og organist i Nye sokn, skriver Aanestad. Etter at Anders Gustaf Lindqvist gikk av med pensjon, ble han distriktsforstander for Jönköpings lens distrikt av Svenska Missionsförbundet. Han døde i 1897, 63 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Fra synden og Satan og verden
Jeg iler til dette Guds navn.
Når farer meg møter på ferden,
Se der er den stormfrie havn.

Det var etter Anders Gustaf Lindqvist begynte å lese C. O. Rosenius oppbyggelige blad Pietisten at han brøt igjennom til nytt åndelig liv, skriver Aanestad. Etter dette begynte Lindqvist å forkynne Guds Ord i Linderås og bygdene omkring. Dette utførte han trolig parallelt med sin lærergjerning.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Når stormene om meg er mange
Og alt volder strid og fortred;
Om hjertet for døden er bange,
Så er enda Jesus min fred.

Anders Gustaf Lindqvist begynte å skrive åndelige dikt i avisene allerede i 1867. Senere ble det også en hel del åndelige sanger som han selv satte melodi til. Svenske Wikisource lister opp nesten 70 sanger etter Anders Gustaf Lindqvist. Minst 44 av dem ble publisert i Sabbatstoner, sånger för söndagsskolan.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hans navn er den sikreste broen,
Som går over dødsflodens dal,
Her vandrer vi trygge i troen,
Til glede i himmelens sal.

Strofe fem har opprinnelig en annen utforming. Vi har omdiktet den noe slik at den mer går overens med den svenske originalteksten. Den opprinnelige norske oversettelsen har ”brygge” for ”brygga”. Ordet betyr ”bro” og det gir også mer mening ut fra sammenhengen. Den svenske originalen går for øvrig slik: ”Det namnet är säkraste brygga / Som går över dödsflodens dal / På den gå de vagaste trygga / Till glädje i himmelens sal”.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Hans navn skal i evighet fryde
De frelste om tronen engang;
Full salighet hjertet skal nyte
Og synge en frydefull sang.

Kilder:

Sangboken (1948)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 269-270

Guds namn är ett fäste i nöden
Anders Gustaf Lindqvist på Wikisource

 

Vår sol og skjold og styrke

Vår sol og skjold og styrke.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den publisert i Nokre Salmar, hefte III (1875), Nokre Salmar, utgave 2 (1883) og i Nokre Salmar, utgave 4 (1891). Ellers står salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 379 under “3. søndag etter påske” og i Sangboken (SaB) som nummer 410 under “Kamp og sier”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vår sol og skjold og styrke
Er Gud, vår Frelsar, blid.
Og kjem så tider mørke
Og stundom storm og strid,
Den sol går aldri under,
Om dagen sloknar her.
Den skjold går aldri sunder,
Kor hard enn striden er.

Åpningslinjen i salmen er hentet fra Salme 84, 12: «For Herren vår Gud er sol og skjold; Herren gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, ekter han ikke noe godt.» Ellers så bygger salmen på Jesu avskjedstale til sine disipler. Avsnittet har til overskrift ”Sorgen skal bli til glede”: ”Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’, og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.” (Matt 16, 16-22).

Vi siterer strofe to (SaB):

Når Gud sitt andlet gøymer,
Er alt omkring meg svart,
Og sorgi på meg strøymer,
Og hjarta kvider hardt.
Men nå så lyset bleiknar,
Og mørket om meg slær,
Og armen sig og veiknar,
Då står min Frelsar nær.

Versjonen fra 1875 har en litt annen slutt: “Når striden stend i loge / Då bryter nåden ny / Som vænast vederboge / Igjennom svarte sky“, men ellers er de tre utgavene av salmen like. Og her finenr vi en kjente kontraster hos Elias Blix som lys og mørke, og fred og strid. Det viser kampen mellom de gode og de vonde kreftene. Men det er det gode som seirer. Både fred og sol er sentrale Blix-motiver: “Når harmen heitast brenner / Og sender ljon på ljon / Guds sæle fred eg kjenner / Og vinner atter von“.

Fredssymbolet i salmen er knyttet sammen med regnbuen på slutten av strofe tre. Den symboliserer Guds pakt med Noa etter syndfloden: “Og Gud sa: «Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for de kommende ætter i alle tider: Jeg setter min bue i skyene; og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden, og buen blir synlig i skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og dere og hver levende skapning. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt liv. Buen skal komme i skyene; jeg skal se den og minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning, alt som lever på jorden.» Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt liv som finnes på jorden.»” (1. Mos 9, 12-17).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Når harmen heitast brenner
Og sender ljon på ljon,
Guds sæle fred eg kjenner
Og vinner atter von.
Når striden står i loge,
Då bryter nåden ny
Som sol i vederboge
Igjennom svarte sky.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1968)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Aschim sin BlixBlog for 03.10.03
Anders Aschim sin BlixBlog for 17.04.05

Sjå Jerusalem

Sjå, Jerusalem.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den blant annet i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891. Salmen fikk sin endelige form allerede i 1875-heftet av Nokre Salmar. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 75 med tittelen Seg, Jerusalem. Salmeboken har plassert salmen under ”1. søndag i advent”. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 60. Salmen står ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 17 med seks strofer. Her er salmen plassert under ”Advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, Jerusalem,
sjå, din konge kjem
som ein frelsar logn og tolen
ridande på asenfolen.
Gled deg, du Guds stad,
møt din konge glad!

Sjå, Jerusalem er en adventsalme skrevet til melodien Våk, o sjel og bed. P. E. Rynning oppgir Matt 21, 5-8 og Jes 9, 6 som bibelsk referanse til salmen, mens Anders Ashim skriver at salmen bygger på innoget i Jerusalem og profetiene om fredsfyrsten og om kongeveien i ødemarken.

Vi siterer strofe to (NoS):

Underfull i råd,
sterk i dug og dåd,
evig Gud, sin Faders like,
fredens fyrste i Guds rike –
med det namn han er
helsa i Guds her.

Mens strofe en bygger på teksten fra Matt 21, 5-8, tar strofe to utgangspunkt i profteordet hos Jes 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste”. Dette har Elias Blix kombinert og bygd inn i sin salme på en poetisk og velklingende måte. Og de to bokstavrimene i de to første strofene (konge – kjem, dug – dåd) gjør salmen både rytmisk og musikalsk på en fin måte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fredsam er hans ferd,
fager er hans gjerd.
Sjå, han kjem og byd deg frelsa.
Gå då ut og honom helsa!
Høgt av fagnad kved!
I din Gud deg gled!

Elias Blix benytter kongemotivet i flere av sine salmer. Dette understreker Jesu makt og rike. Men han rir ikke inn i Jersalem på en stridshest. Jesus kommer på et asen: “Sjå, Jerusalem, Sjå, din konge kjem / som ein frelsar logn og tolen / ridande på asenfolen“. Bokstavrimet understreker likevel at det er en konge som kommer. Men han er en fredens fyrste.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gjer då vegen jamn
og velsign hans namn!
Sions stad, syng ut og sanna:
No kjem Jesus! Hosianna!
Lova han som dreg
I Guds namn til deg.

En av evangelietekstene for denne søndagen finner vi hos Joh 12, 1-13: “Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!” Jesus hadde gjort mange tegn og under foran øynene på folk. Mange var begeistret og ville gjøre Jesus til konge. Det gikk ikke slik. Hans krone ble en tornekrone. Jesus kom for å tjene og gi sitt liv til løsepenge for oss. Hans rike var ikke av denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, til deg, til deg
går hans kongeveg.
I ditt hus han heim vil finna,
og ditt hjarta vil han vinna.
Inn din Frelsar bed,
og ditt hus får fred!

Jesu kongevei går inn til folks hjerter. Han vil bli konge i våre liv. Skal han bli det, må han først få være vår tjener. Jesus blir Herrens lidende tjener i Jesaia-boken: “Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom“. (Jes 53, 4-5). Da blir Jesus vår fredsfyrste.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Signa du som kjem
til Jerusalem!
Fredens fyrste frå Gud Fader,
drag du inn i alle stader!
Gjer kvart hjarterom
til din heilagdom!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 263

Anders Aschim: BlixBlog
Hele salmen i originalversjon