Den tro som Jesus favner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Den ble første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr som kom samme år. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 206 og den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Hans versjon heter ”Den tru som Jesus femner”. I Nynorsk Salmebok står salmen sitert med fire strofer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 107 med 8 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den tro som Jesus favner
og hjertet rense kan,
den tro hvormed vi havner
i himlens frydeland,
den tro er sterk og må
til offer være rede,
i sorger og i glede
sin prøve kunne stå.

Vi finner salmen i Dansk Salmebok som nummer 578. Her står den plassert under ”Kristenlivet – Tro”. I den norske salmeboken finner vi den under ”Fastetiden”. Salmen følger stort sett den danske versjonen, men sjette verselinje er annerledes på dansk. Her står det ”al verden undertræde” hvor den norske utgaven har ”til offer være rede” og det er vel i sak nesten det samme. ” Med kraft og dyp innlevelse skildrer Brorson troens kamp og seier”, skriver Salmelid om salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men gjør deg ingen tanker
om troen i ditt sinn
hvis du med vilje vanker
i verdens lyster inn!
Vil du ha fred og ro
og vil du ikke stride
mot synden, må du vite:
Du har slett ingen tro!

Brorson understreker i salmen hva det vil si å ha en tro. For det første så er den levende troen en kjempende tro. Dette finner vi igjen også andre steder. Den klassiske fastesalmen til Lars Linderot understreker dette veldig sterkt: ”Ingen vinner frem til den evige ro / som seg ei veldig fremtrenger / Sjelen den må utstå en kamp for den tro / hvorav vår salighet henger / Porten kalles trang og veien heter smal / Dog kan Herrens nåde åpne himlens sal / Kjemp da alvorlig, treng fremad med makt / om du vil himmerik vinne.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Den tro som vil med lempe
og uten møye frem,
den tro som ei vil kjempe
seg gjennom verden hjem,
den tro er død og kold,
ei verd en tro å nevne,
har ingen kraft å evne
mot Satans pil og skjold.

Det andre kjennetegnet på en levende tro, er at den er preget av handling. En død tro kan gjerne være en bekjennelse med munnen. Men hjertet henger ikke med. Det er bare en tom tro. Både hjerteforholdet og bekjennelsen hører med til en levende tro. Dette blir klart understreket i strofe to i den danske teksten: ”Var det en tro, med munden / at sige kun: Jeg tror! / når hjertet ej i grunden / er renset ved Guds ord / da var der fromme nok / og troende i tiden / da var den ej så liden / den rette troens flok.” Den levende troen vender synden ryggen og vender seg mot Gud. Det er en sann omvendelse. En sann kristen kan falle i synd, men han kan ikke ble værende der.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vår tro, om den er liten,
så er den dog av Gud.
Stå derfor sterkt i striden
mot alle Satans skudd!
Vår tro er dog den seir
som verden overvinner,
som alle lyster binder
og spotter Satans leir.

For det tredje så er det ikke bevis på vantro, om troen er liten og svak. Det avgjørende er ikke styrken på troen, men hvem den retter seg mot. En av prekentekstene for 2. søndag i faste finner vi hos Luk 7, 36-50. Bibelavsnittet handler om synderinnen i fariseerens hus. Fariseeren Simon hadde bedt Jesus hjem til seg for å spise. Dette fikk synderinnen også vite om. Hadde det vært hos oss, hadde vel alle dører vært lukket. Men slik var det ikke her. Kvinnen hadde tatt med seg en krukke med kostbar alabaster-salve. Hun sto og gråt og Jesu føtter ble våte av tårer. Med sitt eget hår tørket hun av Jesus føtter, kysset dem og salvet dem med alabaster. Fariseeren ble irritert og Jesus merket det. Han forteller lignelsen om de to skyldnerne og Simon svarer riktig på Jesus spørsmål. Men hjertet er ikke med og det blir bare en bekjennelse med munnen. Han har ikke skjønt at den levende tro, er en tro på Jesus. Fariseerens gudsdyrkelse er en død gudsdyrkelse. Og han blir refset av Jesus: ”Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; du ga meg ikke noe kyss, men hun holdt ikke opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; du salvet ikke mitt hode med olje, men hun slavet mine føtter med salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Den kan vel også slukkes
i hjertet ganske ut,
når viljen den forrykkes
og viker fra sin Gud.
Men vil det svake sinn
sin Jesus ikke slippe,
så står den som en klippe
mot opprørt hav og vind.

For det fjerde så er den levende tro rettet mot Jesus. En sann kristen kan ikke slippe Jesus. Det ser vi også hos synderinnen. Hun kunne ikke forlate Jesus. Kvinnen skjønte at her er det en som visste alt om henne. Jeg er en synder, men han viser meg ikke bort. Salvingen av Jesu føtter er en symbolsk handling som har med rensing å gjøre. Men det er samtidig en kjærlighetshandling. Troen var omsatt i praksis. Kvinnen kunne ikke la være å tjene Jesus. På samme måte som hun vasket Jesu føtter med sine tårer, renset han hennes hjerte for synd. Det er bare Jesus som kan tilgi synd. Der ved Jesu føtter fikk kvinnen et nytt liv. Hennes hjerte ble fylt av kjærlighet til Jesus. Salvingen av Jesu føtter var hennes måte å takke ham på. Hun gråt over sitt liv, men fikk også der ved Jesu føtter et møte med Guds kjærlighet til synderen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Frisk opp, du svake hjerte,
og fatt et freidig mot!
La det kun koste smerte,
ja, ære, liv og blod!
Hold du deg alltid nær
til Kristi kors og vunder,
så ligger Satan under
med hele mørkets hær!

Det femte kjennetegnet på en levende tro, er forsakelsen. Å følge Jesus kan koste dyrt. Det er martyrer som har vandret før oss. De kunne ikke fornekte Jesus selv om det kostet dem livet. Mange misjonærer har også opplevd forsakelsen, savnet og smerten på veien i Herrens tjeneste. Noen måtte begrave sine kjære i fremmed jord. Sykdom og død fulgte med i kallet. Likevel holdt de ut. Han er trofast han som en gang ga dem kallet. Gud svikter ikke sine løfter. I Herren er vi sterke: «Hold du deg alltid nær / til Kristi kors og vunder / så ligger Satan under / med hele mørkets hær!»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det er en sak og merke
til trøst i kampens tid,
de svake, de blir sterke
i aller største strid.
Jo verre det går til,
jo mere skal du vinne
og større styrke finne,
når du kun stride vil.

Dansk Salmebog Online never 1 Joh 5, 5 som bakgrunn for salmen. Vi siterer hele avsnittet fra vers 1-5: «Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?» Troen kan med andre ord ikke komme av seg selv. Det må en åndelig fødsel til. Vi må bli født på nytt ved Guds Ånd for å tro at Jesus er Kristus. Det er bare denne tro som kan seire over verden. Derfor kan vi være frimodige og trøste hverandre med disse ord: «Det er en sak og merke / til trøst i kampens tid / de svake, de blir sterke / i aller største strid.»

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Å, du min lyst og ære,
min Gud og Frelser god,
jeg vil din evig være,
det gjelde liv og blod!
La komme hva som vil!
Jeg vil på Jesus lite
og intet annet vite
enn høre Jesus til.

Salmen hører med blant Brorsons kjernesalmer, men den er ikke tatt inn i vår nye salmebok som kom ut i 2013. Det synes vi er trist. Få salmer i salmeboken vår skildrer klarere og bedre for oss hva en levende og kjempende tro er for noe. Og avslutningen kan stå som et motto og overskrift over en kristens vandring med Herren her i denne verden: «La komme hva som vil! / Jeg vil på Jesus lite / og intet annet vite / enn høre Jesus til.»

Vi siterer strofen på dansk:

Nej, nej, min lyst og ære,
du er mig alt for sød,
nej, din jeg vist vil være,
det gælde liv og død!
Lad komme, hvad der vil,
jeg vil det alt bestride
og intet andet vide
end høre Jesus til!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 69
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 466

Den Danske Salmebog Online