Å hvilken ære.
Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson. Vi finner den første gang publisert i Troens rare Klenodie i 1739 med elleve strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 146 med seks strofer. Her en den plassert under ”Søndag etter jul”. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 365 med fire strofer under temaet ”Takk og tilbedelse”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Å hvilken ære,
for tanken altfor stor,
hans barn å være
som i det høye bor!
Når jeg er blevet
til Herren rett omvendt,
fra verden revet,
med Jesus rett bekjent,
i himlen skrevet
med Lammets røde prent!
Det er bare tegnsetting som skiller strofen hos Landstad fra den versjonen vi finner i Norsk Salmebok. Her har Landstad vært trofast mot originalen da han tok salmen med i sin salmebok. Slik går den opprinnelige teksten når vi fjerner skilletegn: “O! hvilken ære / Og al begrib for stor / Hans børn at være / Som i det høye boer / Naar man er bleven / Til HErren ret omvendt / Fra verden reven / Med JEsu ret bekiendt / I himlen skreven / Med lammets røde prent”.
Vi siterer strofe to (NoS):
Å hvilket smykke
jeg da fra himlen får,
å hvilken lykke
er dette barnekår!
Hva enn oss skader,
vi kan for tronen gå
og sige: Fader,
ditt barn du hjelpe må!
Min Gud, hvor lader
det deilig der å stå!
Siste delen av strofen følger den danske originalen, mens første delen av strofen er skrevet om. På dansk finner vi første delen slik: “O hvilke smykker / Fra himlene er det / O alle lykker / O alle ting i eet.” Norsk Salmebok følger her Landstads reviderte salmebok som har smykker og lykker i entall, samt skrevet om teksten med barnekår for å rime på får.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Hvem kan utsige
hva Kristi kraft formår,
når himlens rike
i sjelen rett oppgår!
Når i meg brenner
min Jesu kjærlighet
og meg omspenner
som himlen selv så bred,
hvor jeg meg vender
og tenker opp og ned!
Det er uforståelig hvorfor Landstad har fjernet brudemotivet i strofen. På dansk går siste delen av strofen slik: ”Naar bruden svarer / Til hendes brudgoms røst / Naar hand forklarer / Sig selv i hendes bryst / Naar sindet farer / Fra verden op med lyst.” I stedet har vi i den norske utgaven fått inn en omskrevet versjon av siste del av strofe åtte som går slik på dansk: ”Saaledes brander / Min JEsu kierlighed / Hvor jeg mig vender / Og tænker op og ned / Og mig omspender / Som himlen selv saa breed.” Strofe tre står opprinnelig som strofe seks hos Brorson.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Å, jeg har funnet
lykksalighetens stand
og overvunnet
min første fødsels bann.
Å, hvor fornøyet
er nå min arme sjel!
Før dypt nedbøyet
til jorden som en trell,
nå høyt opphøyet
med sin Immanuel.
Strofen er trofast mot originalen. Det er meget små avvik i teksten. Og dette er virkelig høyverdig og flott poesi. I tillegg er det ekte og genuin lovsang og tilbedelse til Gud for frelsen i Kristus. Den kuede og arme syndetrellen er blitt frigjort og glad. Nå kan han glede seg i sin nye lykksaligs stand. Vi finner strofen som strofe ni hos Brorson.
Vi siterer strofe fem (LR):
Å dyrt fortjente
Mitt hjertes frydestund!
Å dyre rente
Av Jesu smertes pund!
Er førstegrøden
Så meget rik og kjær,
Hva engleføden
Jeg har i vente der,
Når etter døden
Jeg riktig hjemme er!
John Stene skriver blant annet at Brorson i denne salmen «synger herlig om gleden i nådesamfunnet med Gud». Og det ser vi da også i de fire første strofene gjengitt i Norsk Salmebok. Første del av salmen har mye av lovsangstonen og jubelen over barnekåret hos Gud i seg. De siste to strofene hos Landstad bærer derimot litt mer av dødens preg over seg. Men også her skriver Brorson både om engleføden og hjertets frydestund. Visst møter han døden. Men selv om støvet på jorden faller ned, så skal det i himmelen tindre i evig lys og fred.
Vi siterer strofe seks (LR):
Når jeg skal tage
Mot dødens siste bud,
Da kan jeg drage
Med glede til min Gud.
Hans hånd skal lindre
Meg dødens kamp og sved,
Hva kan det hindre
At støvet faller ned?
Hist skal det tindre
I evig lys og fred.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)
H. Blom Svendsen (1959), s. 50-55, 82-85 og s. 166
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
John Stene (1933), s. 53-60
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-328
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63