Krist stod opp av døde.
Dette er en kjent påskesalme skrevet av den danske presten og salmeforfatteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1845. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 182 med tre strofer. Melodien er ved den norske organisten og komponisten Ludvig Mathias Lindeman fra 1871. Grundtvig har omformet salmen til en mektig lovsang over påskens oppstandelsesunder. Budskapet er understreket i begynnelsen og slutten av hver strofe: ”Krist stod opp av døde / Ære være Gud i det høye!”
Vi siterer strofe en (NoS):
Krist stod opp av døde
i påskemorgenrøde!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!
Salmen Krist stod opp av døde er en fri bearbeidelse av den tyske påskesalmen Christ ist erstanden. I katolsk tid ble salmen benyttet i sekvensen Lov og takk for påskens offer, skrevet af Wipo af Burgund som døde ca. 1048. Lov og takk for påskens offer kan synges som vekselsang med strofer fra salmen Krist stod opp av døde. Salmen er litt yngre enn selve Wipo-sekvensen, men er likevel blant de aller eldste eksempler med kirkesang på tysk. Luther var veldig glad i denne salmen og vi finner den da også i de aller første salmebøkene etter reformasjonen. Grundtvigs første bearbeidelse av den tyske salmen er fra 1815, mens hans endelige versjon er fra 1845. Salmen er opprinnelig en gammel leise som ble avsluttet med omkvedet Kyrie Eleison.
Vi siterer strofe to (NoS):
Krist stod opp av døde,
nu sonet er vår brøde!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!
Salmen er blant annet innspilt på plate og fremført av Oslo Kammerkor, Skruk og av Sondre Bratland. Vi finner den også på påskealbumet Som den gylne sol innspilt på plate i Odense Domkirke i Danmark. Det er Knut Reiersrud på gitar, Iver Kleive på orgel og Povl Dissing med sang som fremfører salmene på dette siste albumet.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Krist stod opp av døde,
i himlen vi ham møte!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), s. 232
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 160-162