Herre Jesus, du har frelst meg.
Sangen er skrevet av Anna Jonassen i 1907. Vi finner den blant annet i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 257 med fem strofer og refreng. Koret er ved Elsa Borg. Sangen er plassert under temaet “Tro og tillit”. Tonen er av William Howard Doane fra 1871.
Vi siterer strofe en (SaB):
Herre Jesus, du har frelst meg,
Kjøpt meg med ditt eget blod.
Trygg på denne faste klippe
Synger jeg med freidig mot:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.
Anna Jonassen ble født i Stavanger i 1871. Hun arbeidet som telegrafist i Stavanger og ble tidlig grepet av misjonstanken. Hun var således hele sitt voksne liv aktivt med i foreningsarbeidet i Det Norske Misjonsselskap. Anna Jonassen er representert med en salme i Norsk Salmebok. Men hun var mye syk det siste året. Anna Jonassen ble lagt inn på Stavanger Sykehus i 1938 og følte seg trist og mismodig. Men hun fikk hjelp av en troende lege som pekte på noe som var skrevet om bønn. Og hennes siste dikt kom nettopp til å handle om bønnen. Anna Jonassen døde i 1939, 68 år gammel.
Vi siterer strofe to (SaB):
Om meg synd og Satan frister
Og vil røve meg min tro,
Alle fiender må rømme
Når jeg synge kan i tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.
Anna Jonassen har skrevet en rekke kjente sanger. I Sangboken fra 1968 finner vi fire sanger av henne. Det er fortrøstningssalmen Herre Jesus, du har frest meg, bønnesangen Ta tid til å bede, misjonssangen Seirende og for å seire og kvinneforeningssangen O Gud, vår Fader kjære. Og Norsk Salmebok (1985 og 2013) har også tatt inn den kjære barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Vi finner den for øvrig både på bokmål og på nynorsk i begge salmebøkene. Her ser vi hvordan hun på en glimrende måte klarer å forene både lov og evangelium også for barn.
Vi siterer strofe tre (SaB):
Om mitt hjerte meg fordømmer,
Og jeg ser kun synd i meg,
Vil jeg synge gjennom tårer
Inntil stormen legger seg:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.
Selv om sangen Herre Jesus, du har frest meg er en lovprisning til Jesus for frelsen full og fri, ser vi tydelig at Anna Jonassen også er vel kjent med tårer og motgang. Hun har fått erfare både fristelser og syndenød, men vet at hun kan gå til Jesus med det som er tungt. Også i prøvelsens stund vil hun synge om ham inntil hun igjen finner tryggheten og hvilen hos Jesus.
Vi siterer strofe fire (SaB):
Ja, i livets sorg og glede,
Under kamp og under ro,
Alltid stolende på Jesus,
Synger jeg i håp og tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.
Jesus har lovet å gå med oss alle dager inntil verdens ende så sant vi holder oss til ham. Den som tar sin tilflukt til Jesus, skal så visst ikke vises bort. Både i sorgen og i gleden kan vi få lov til å gå til Jesus med alt. Det gjelder både her i livet og i dødens og avskjedens stund.
Vi siterer strofe fem (SaB):
Og når engang døden kommer
Med sitt alvorsfulle bud,
Også da min sang skal lyde
Mens min sjel går hjem til Gud:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.
Kilder:
Sangboken (1968)
Tobias Salmelid (1997), s. 76 og 163
Tobias Salmelid (1997), s. 215 – 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1119 – 1120
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119