Far verden farvel

Far, verden, far vel.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1681 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 406 med ni strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 463 med syv strofer. Landstad har salmen under «1. søndag etter trefoldighet» mens Norsk Salmebok (NoS) har plassert den under «Lydighet og etterfølgelse».

Vi siterer strofe en (NoS):

Far, verden, far vel!
Jeg vil ikke lenger være din trell.
De byrder du byltet og lesset meg på,
dem kaster jeg fra meg og vil dem forsmå.
Jeg river meg løs for jeg kjeder meg ved
forfengelighet,
forfengelighet!

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 614. Her finner vi den også med ni strofer. Salmen er opprinnelig på 15 strofer og den danske salmeboken har ikke mindre enn 82 originale salmer av Thomas Kingo. Han regnes som en av Danmarks aller største salmediktere. I Norsk Salmebok finner vi 24 salmer av Thomas Kingo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva er det vel alt,
som verden så listig har sminket og malt?
Det er bare skygger og drivende sky,
det er bare bobler som brister på ny,
det er bare gynge-is, svik og fortred,
forfengelighet,
forfengelighet!

Verden med alt dens vesen og forfengelighet er ikke varige verdier. Det ser fint ut, men når det kommer til stykket, er det bare bedrag. Sminken dekker over alle rynker og pletter. Men under fasaden, er huden den samme. Verden er som såpebobler som før eller siden brister og forsvinner. Far, verden, far vel. Kingo kaster det fra seg som skrap. Denne verdens glans er bare forfengelighet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva er mine år,
som smygende svinner og snikende går?
Hva er min bekymring, mitt tyngende sinn,
min sorg og min glede og tankens spinn?
Hva er vel mitt arbeid, min møye, min sved?
Forfengelighet!
Forfengelighet!

Og hvilken forskjell gjør vel all min bekymring for timelige ting. Det fører ikke noe sted hen. Men det er menneskelig. Jesus vet om det også: «Kom til meg alle dere som strever og har tunge byrder å bære. Hos meg skal dere finne hvile.» Andre ganger refser han oss: «Hvem kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslenge.» Men i neste nu er han der med trøsten igjen: «Bekymre dere ikke for den dagen i morgen. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å rikdom og gull,
du jorderiks avgud i skinnende muld!
Du er dog av verdens mest skuffende ting,
som vokser og minker og veksles omkring,
Hva er du når man deg i solen har sett?
Forfengelighet!
Forfengelighet!

Det mangler ikke på advarsler mot rikdom og penger i Bibelen. Ofte blir den omtalt som mammon. Den er denne verdens gud fremfor noen. Mange setter all sin lit til rikdom og gull. Men Kingo har nok rett: «Du er dog av verdens mest skuffende ting.» Det har også Skriften mange eksempler på: «Skaff dere ikke venner ved den urettferdige mammon.» Når pengene er borte, forsvinner også vennene. Jesus viser en ny og bedre vei: «Samle dere skatter i himmelen hvor verken tyver eller røvere bryter seg inn og stjeler.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Akk, ære og glans,
hva er vel din blendende krone og krans?
Misunnelse sitter deg alltid på rygg,
du hemmelig støttes og sjelden er trygg,
Så ofte du snubler hvor andre de gled –
forfengelighet,
forfengelighet!

Flere har pekt på at strofen minner om hva som skjedde med Griffenfeldt. Kingos gode venn, Peder Schumacher, eller Griffenfeldt som han kalte seg, var falt i unåde hos kongen. Han hadde jobbet seg oppover i systemet og var blitt kabinettsekretær. Griffenfeldt var blitt en av rikets ledende menn. Men så blir han anklaget for landsforræderi og dømt til døden. Rett før Griffenfeldt skulle henrettes, kommer det bud om at han var benådet. Straffen ble omgjort til livsvarig fengsel. Hans tragiske skjebne skal ha sjokkert Kingo. Vi finner tydelige spor av Griffenfeldts skjebne i strofen. Rikdom og berømmelse er kortvarige gleder. Bak en vellykket fasade sitter misunnelsen. Den har ført mange ut i ulykke. Salmen er derfor en advarsel om å sette sin lit til det forgjengelige her i denne verden.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Akk, kjødelig lyst,
din giftige leppe så mange har kyst!
Ditt fengende knusk og din flyvende gnist
ble mange til evige luer til sist.
Din skål ligner honning, men drikken er led –
forfengelighet,
forfengelighet!

Kingo er Danmarks største barokkdikter. Samtidig har han beholdt sin meget sterke posisjon i dag fordi han fremdeles virker aktuell og fremtrer mer folkelig enn mye av den barokke diktningen. Det er en fin balansegang. Danmark har modernisert ham mer forsiktig enn her i Norge. Språklige hensyn gjør at vi på norsk ikke får frem hele storheten i Kingos salme. Men utgaven i Norsk Salmebok ligger likevel nærmere opp til originalen enn i Landstads reviderte salmebok hvor enda større deler av salmen var skrevet om. I forhold til den danske teksten, har den norske versjonen litt andre strofer. Rekkefølgen på flere av strofene er også byttet om sammenlignet med originalen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så far da, far vel!
du skal ikke lenger forføre min sjel.
Du dårende verden, jeg sier deg av
og senker deg ned i forglemmelsens hav.
Jeg lengter mot dagen da sorg blir til sang
i Abrahams fang,
i Abrahams fang.

Aanestad påpeker også flere andre mulige påvirkningskilder for salmen. Han nevner en tysk salme med omtrent samme navn som trolig Kingo må ha kjent til. Det er en viss likhet, men samtidig skriver han at det ikke var uvanlig i tiden å skrive nye salmer med utgangspunkt i en kjent salmetittel. Og vi vil legge til at et slikt utgangspunkt ikke gjør salmen mindre. Poetisk regnes salmen Far, verden, far vel! som en av Thomas Kingos aller beste salmer. Innholdsmessig står den heller ikke tilbake for noen. Men det er ikke til å stikke under en stol at salmen har mistet noe av sin poetiske kraft i den norske oversettelsen fra dansk. Landstad har likevel klart å beholde enderimene og rimmøsteret (aa-bb-ccc) i salmen og det er ellers godt gjort.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Der skal mine år
begynne i evighets deilige vår.
Der skal ikke dagen ved solrenning gry
og månen formørkes i ne og i ny.
Min Jesus er solen, og sæl er min sang
i Abrahams fang,
i Abrahams fang.

Den aller viktigste inspirasjonskilden for Kingos salme er trolig Bibelen selv. Ordene om forfengelighet er hentet fra Predikerens Bok. Bedre enn å stole på egen makt og rikdom, er det å sette sin lit til Herren: «Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den. Alt er tomhet, sier Forkynneren. Ja, alt er bare tomhet.» Forkynneren 12, 6-8. Her hadde eldre bibelutgaver forfænglighed i stedet for tomhet som de nyere bibeloversettelsene har: «Det er idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, det er altsammen Forfængelighed«. (Pred 12, 8 – 1853 utg). Uttrykket Abrahams fang finner vi i beretningen om den rike mann og Lasarus i Luk 16: «Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.» (Luk 16, 19-22)

Vi siterer strofe ni (NoS):

Min glede og fryd
forfriskes av englebasunenes lyd.
Ja, Gud han er gleden for meg og for dem.
Far opp da, min sjel, og all verdslighet glem!
Men glem ei at gleden er lykkelig lang
i Abrahams fang,
i Abrahams fang!

De gamle prekentekstene for 1. søndag etter trefoldighet er hentet fra Luk 16, Luk 12 og Matt 16. Alle stedene advarer Jesus mot rikdom og havesyke. Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Luk 16, 24-28 taler om å følge etter Jesus: «Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler og skal da gi enhver igjen etter det han har gjort. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»»

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 108
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp 594
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 215-216

Thomas Kingo på NetHymnal
Thomas Kingo på Store Norske Leksikon
Thomas Kingo på Wikipedia

Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *