Så ta da mine hender

Så ta da mine hender.

Dette er en av våre aller mest kjente salmer som vi finner både i Norsk Salmebok (NoS) og i Landstads reviderte salmebok. På bokmål står den i NoS som nummer 608 og på nynorsk som nummer 609 med tre strofer. Melodien er etter Friedrich Silcher fra 1842. Salmen er oversatt fra tysk til bokmål av Peter Waage i 1887 og til nynorsk av Peter Hognestad i 1909.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Så ta da mine hender
og før meg frem
Inntil jeg salig ender
i himlens hjem!
Jeg kan ei gå alene,
nei, intet sted.
Hvor du meg fører ene,
jeg følger med.

Vi har bare en salme etter Julie Hausmann på norsk. Hun var lærer og dikter født i Riga i 1826 som datter av en tysk gymnaslærer. Kvinner i salmelitteraturen er vel gjerne lite påaktet. De fleste forsvant i glemselens hav. Men det finnes da noen få unntak som Lina Sandell og Fanny Crosby. Disse er rikt representert både med salmer og biografisk materiale.

Vi siterer strofe to på bokmål (NoS):

La intet mer meg skille
fra nåden din,
og gjør meg ganske stille,
o Jesus min.
Ved dine føtter ene
er barnet trygt,
på deg, på deg alene
min tro er bygt.

Salmen til Julie Hausmann er på tre strofer og kalles vanligvis for en bønnesalme. Men hos Landstad ble den plassert under Åndelige sanger for hjemmet. I dag synges den i kirken under høymessen så vel som under begravelse. Sangen er også en av våre mest kjente bedehussanger. Den passer utmerket som en avslutningssang og det er også der den er plassert i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe tre på bokmål (NoS):

Selv om jeg ei fornemmer
din sterke hånd,
min salighet dog fremmer
din gode Ånd.
Så ta da mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem.

På tysk heter salmen So nimm denn meine Hände og bygger på Bibelens ord i Salme 73, 23: «Du hast meine Hand ergriffen und hältst mich.» Psalm 73,23. På norsk heter det Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. Salmen finnes for øvrig også både på engelsk og på fransk. Den engelske tittelen er O take my hand, dear Father. Salmen er oversatt fra tysk til engelsk av Hermann Brueckner.

Vi siterer strofe en på tysk:

So nimm denn meine Hände
und führe mich
bis an mein selig Ende
und ewiglich.
Ich mag allein nicht gehen,
nicht einen Schritt:
wo du wirst gehn und stehen,
da nimm mich mit.

Det fortelles at Julie von Hausmann ble forelsket i en ung tysk mann i Riga. Hun var lærer, han skulle bli misjonær. De forlovet seg og han dro først ut til Sør-Afrika. Senere skulle hun komme etter og de to skulle så gifte seg. Julie sa opp lærerjobben og dro den lange ferden med båt for å gjenforenes med sin elskede. Men det gikk ikke som de hadde tenkt. Det var vennen til hennes forlovede som møtte opp for å ta imot henne. «Han som hun hadde reist halve jordkloden rundt for å gifte seg med – er død. En heftig, tropisk feber hadde tatt livet hans for bare et par uker siden», skriver E. Brager. Det er mer sparsomt med opplysninger om Hausmann etter dette. «Vi vet imidlertid ganske sikkert at det var i sorgen over sin knuste jordiske lykke hun skrev sin berømte bønnesalme», skriver Brager videre.

Vi siterer strofe to på tysk:

In dein Erbarmen Hülle
Mein schwaches Herz
Und mach es gänzlich stille
In Freud und Schmerz.
Laß ruhn zu deinen Füßen
Dein armes Kind;
Es will die Augen schließen
Und glauben blind.

Vi aner smerten hennes gjennom salmeordene. Hun valgte imidlertid å dra hjem til Latvia igjen. Julie Hausmann hadde en svak helse livet ut. Kanskje anstrengelsen med den lange reisen og sjokket som møtte henne i Sør-Afrika var medvirkende til dette. Men hun holdt fast på troen til det siste. «Så ta da mine hender / Og før meg frem / Inntil jeg salig ender / I himlens hjem!»

Vi siterer strofe tre på tysk:

Wenn ich auch gleich nichts fühle
von deiner Macht,
du führst mich doch zum Ziele
auch durch die Nacht:
so nimm denn meine Hände
und führe mich
bis an mein selig Ende
und ewiglich!

Elseth skriver at hun måtte oppgi sin lærerstilling og vie sitt liv til å pleie sin blinde far. Selv var hun mye plaget av sykdom og søvnløshet. Det var en utrygg tilværelse som møtte henne hjemme. Hun prøvde å livnære seg som guvernante forskjellige steder, men måtte oppgi det også da helsen sviktet. Guds veier er ikke alltid så lette å forstå. Men i den norske teksten legger oversetteren disse ord i hennes munn: «La intet mer meg skille / Fra nåden din / Og gjør meg ganske stille / Du Frelser min», heter det i en litt eldre utgave. Jordiske bånd blir slitt av, men Herrens nåde står fast.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Så tak då mine hender
og før du meg
til ferdi heim seg vender,
min Gud, til deg!
Eg kan’kje gå åleine
det minste steg.
Du er mi von, den eine,
styr du min veg!

Tyske kilder forteller en litt annen historie. Hausmann tilbrakte fire år i Biarritz i Sør-Frankrike. Her bodde hun hos sin yngste søster Organstin. Og i 1870 reiste hun til St Petersburg hvor hennes eldste søster oppholdt seg. Her tok hun seg av husholdningen, men hun drev også med litt undervisning i musikk både i og utenfor hjemmet. Og i Tyskland ble hun bedt om å få offentliggjøre salmer hun hadde skrevet i ledige stunder. Jeg vet ikke om noen av disse foreligger på norsk.

Vi siterer strofe to på nynorsk (NoS):

Å, lat di miskunn gøyma
mitt hjarta mildt,
så det seg sjølv kan gløyma
og verta stilt!
Lat barnet ditt få kvila,
ja, ber det du!
Då kan det roleg smila
og trygt deg tru.

Salmen har vært til rik velsignelse for mange mennesker. De fire siste verselinjene er identiske med de fire første verselinjene i første strofen. Det understreker budskapet i salmen: «Så ta da mine hender / og før meg frem / inntil jeg salig ender / i himlens hjem».

Vi siterer strofe tre på nynorsk (NoS):

Og skulle natti dylja
di store makt,
eg veit du fram vil fylgja
som du har sagt.
Så tak då mine hender,
og før du meg
til ferdi heim seg vender,
min Gud, til deg!

Kilder:

Bibelen (1930)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1953)

Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Oscar Lövgren (1964), sp. 271-272
Tobias Salmelid (1997), s. 154 og 387
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 874-875
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1024

Julie von Hausmann på tyske Wikipedia
Salmen i originaloversettelse etter Hognestad

Salig er de døde hine

Salig er de døde hine.

Salmen er skrevet av den tyske dikteren Friedrich Gottlieb Klopstock og første gang publisert i hans Geistliche Lieder i 1758. Vi finner salmen som nummer 746 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 632 i Landstads Kirkesalmebog. I begge salmebøkene har salmen tre strofer. Landstads reviderte salmebok har plassert den under «Sykeleie, død og jordeferd», mens den i gamle Landstad står oppført under «Særlige Salmer». Salmen er også tatt inn i Sangboken (SaB) som nummer 815 med tre strofer og vi siterer salmen etter denne.

Vi siterer strofe en (SaB):

Salig er de døde, hine
Som dør i Herren, ingen pine
Skal noensinne røre dem.
Ånden sier de får hvile,
Og brutt er alle dødens pile,
De funnet har et fredens hjem.
Og deres gjerning all
Dem hisset følge skal,
Pris skje Herren, som vel har gjort!
Dem som gikk bort,
Han favner innen himlens port.

Friedrich Gottlieb Klopstock ble født i Quedlinburg i Tyskland 2. juli 1724. Han studerte ved universitetet i Jena i 1745 og året etter i Leipzig hvor han begynte å lese teologi. Men han var imidlertid mer opptatt av litterære sysler og allerede i 1748 forlot han universitetet i Leipzig og fikk seg en huslærerpost i Bad Langensaza. Her forelsket han seg i kusinen Sophia Schmidt og paret giftet seg i 1754. Samlivet varte i fire år. Hans hustru døde i barselseng i 1758 og hennes bortgang kom siden til å prege mye av det Klopstock skrev. Klopstock er kjent for blant annet å ha skrevet eposet Messiaden og han regnes som en av de mest betydningsfulle diktere i tysk litteraturhistorie. Han fungerte også som idealet for salmediktere som leverte bidrag til Guldbergs Salmebog. Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye var svært begeistret for Klopstocks salmer. Friedrich Gottlieb Klopstock døde i Hamburg 14. mars 1803.

Vi siterer strofe to (SaB):

Takk, tilbedelse og ære,
Makt, visdom, herlighet skal være
Guds Lam som verdens synder bar!
Skare, som har overvunnet,
Som har din seierskrone funnet,
Pris Lammet som oppofret var!
Han gikk for oss i grav,
Vi står med ham derav,
Synger seiers- og gledeskvad
I englerad,
I Herrens lys og himlens stad.

Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Den tyske tittelen på salmen er «Selig sind des Himmels Erben» og det er originalens første og to siste strofer som ble oversatt fra tysk av Landstad. Salmen ble skrevet mens Klopstock var i København og han skriver at salmen kan synges som en forberedelse til døden. Den kan også benyttes til begravelser, beretter han videre. Salmen bygger blant annet på ordet i Åp 14, 13: «Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja,» svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ikke månen, ikke solen,
Et bedre lys fra nådestolen
Er Krist, Guds Sønn, vår Herre bold.
Dagen hvortil vi har stundet,
Nu, Gud skje lov, er den opprunnet,
Vår Herre selv er sol og skjold,
Nu sørger vi ei mer,
Det gamle borte er,
Halleluja, Her er det ny!
Bort gravnatts sky!
Rinn opp, Guds store morgengry!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 259 og s. 348
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 63-64 og sp. 789

Friedrich Gottlieb Klopstock på Wikipedia
Friedrich Gottlieb Klopstock på Store Norske Leksikon
Friedrich Gottlieb Klopstock på CyberHymnal

Den siste skilnad er vel sår

Den siste skilnad er vel sår.

Salmen er skrevet av Sigurður Jónsson i 1652. I Nokre Salmar fra 1891 står salmen som nummer 137 med elleve stofer under «4. søndag etter treenighet». Vi finner den ellers i Landstads reviderte salmebok som nummer 742 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 510 med ni strofer. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 847 og vi finner den sitert med seks strofer. Salmen står her plassert under «Det kristne håp». Vi finner bare denne ene salmen av Sigurður Jónsson i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den siste skilnad er vel sår,
når ven vert boren ut på bår.
Men midt igjennom daudens tjon
i Jesus Krist gror livsens von.

Den islandske presten og salmedikteren Sigurður Jónsson levde fra 1598 til 1661. Han er vel kanskje mest kjent for sin bearbeidelser av tyske salmer etter verk av Johann Gerhard og Paul Gerhardt. Men den islandske salmeboken inneholder også flere av hans originalsalmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Dei som kan tru i hjarta visst
at opp er reist i Herre Krist,
dei kan alt her i spegel sjå
kor Gud lèt liv av daude stå.

På Island blir Sigurður Jónsson regnet som en av ortodoksiens største salmediktere. Men han levde på samme tid som Islands største salmedikter, Hallgrimur Pétursson, og måtte vel kanskje finne seg i å komme litt i skyggen av ham. Sigurður Jónsson er representert med 8 salmer i den islandske salmeboken fra 1997, mens Hallgrímur Pétursson har hele 67 salmer i den.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sjå, lauvet døyr på tre og tein,
men livnar atter grønt på grein.
Og inkje frø står opp i gror
som ikke fyrst vil døy i jord.

Salmen Den siste skilnad er vel sår er oversatt til nynorsk av Elias Blix etter Grundvig-teksten I dødens stund tænk først og sidst. Denne salmen er på sytten strofer og er en forkortet gjendiktning av den islandske salmen O Christen Sál umhuxa fyrst av Sigurður Jónsson, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Oversettelsen til Elias Blix er opprinnelig på femten strofer (Rynning).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Oppreiser Gud så ved sitt ord
det liv som døyr og vert til jord.
så kan hans ord og andedrag
og vekkja oss på domedag.

Norsk Salmebok har en svært redusert utgave av salmen Den siste skilnad er vel sår. Salmen til Elias Blix inneholder en rekke flotte lyriske perler som ikke er tatt med i salmeboken vår. Strofe tre går omtrent slik i forsiktig norsk moderniserering: «Sjå sol som gjeng i grav om kveld / Om morgon gyller sky og fjell / Sjå blom og gras som døyr i år / Det gror og grønkar neste vår«. Her finner vi igjen både solmotivet og vårmotivet hos Blix i tillegg til bokstavrim og innslag fra norsk natur som kjennetegner Blix-salmene.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Så er den vennen ikke mist
som sovnar inn i Jesus Krist,
men går igjennom skodde-eim
til liv og ljos i himmelheim.

Aanestad skriver at Sigurður Jónsson først og fremst er læreren «som underviser i den rette læren». Men han har også med en karakteristikk av de tyske bearbeidelsene til Sigurður Jónsson som passer godt til salmen Den siste skilnad er vel sår: «Ved den hjertevarme og inderlighet som mange steder ånder fra dikterhjertet gjennom disse salmer, nådde de en stor popularitet». I den siste strofen av salmen, klinger det med tydelige grunntoner fra Grundtvig med utrykkene «gylne strålar» og «gullharpe».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gylne stålar går frå sol,
så syng dei der framfor Guds stol
ein lovsong glødd av heilag glo
til tusenfelt gullharpe-ljod.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. E. Rynning (1967), s. 41, 134 og 347
Tobias Salmelid (1997) , s. 68 og 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1120-1121
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50-51

BlixBlog for 01.12.2005
Sigurður Jónsson på Wikipedia

Du kommer Jesus til meg inn

Du kommer Jesus til meg inn.

Dette er en kjent sang skrevet av den danske presten og forfatteren Niels Peder Madsen i 1905. Vi finner sangen i Sangboken fra 1962 som nummer 243 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 303. I begge sangbøkene er sangen plassert under temaet «Tro og tillit» og vi finner sangen med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du kommer, Jesus, til meg inn,
Og så er solen tent,
Så flykter skyggen fra mitt kinn,
Og hvert et savn er endt.

Sangen er en av Madsens mest personlige sanger og en av de siste han skrev. Vi kan spore mye av hans egen livshistorie i sangen. Den ble funnet etter hans død sammen med en del etterlatte papirer. Blant notatene lå også en annen mindre kjent sang av ham. Det er sangen Kom til Jesus, kom dog nu. Madsen minnes spesielt den natten i København da han ga seg over til Gud. Det skjedde etter en gudstjeneste «da Jesus var kommet til ham på en spesiell måte», skriver Aanestad. Og siden fikk han komme til Jesus på nytt og på nytt.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du kommer, som hin første natt,
Da jeg på deg fikk tro,
Og alle stormer tier bratt,
Og tvilen går til ro.

N. P. Madsen er en av Danmarks mest markante og innflytelsesrike prester. Han ble født i Tune på Sjælland i 1860. Madsen ble student i 1882 og tok sin teologiske embetseksamen i 1889. I året 1890 ble han prest på Christiansø før han i 1892 ble sogneprest i Kollerup. Men i 1897 måtte han imidlertid søke avskjed fra sitt presteembete på grunn av sykdom. Madsen prøvde et par kuropphold i Sveits og Tyskland uten at det hjelp noe særlig på helsen hans. Han kom deretter til å arbeide som redaktør, først for bladet Annexet og siden for sitt eget Filadelfia. Madsen er også kjent for å ha skrevet en rekke oppbyggelsesbøker og romaner. Mest kjent og lest er trolig hans Husandaktsbog fra 1895. Niels Peder Madsen døde i Odense i 1916, 56 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du kommer, og så svinner alt
Som ellers gjør meg redd.
Da kan jeg stå hvor før jeg falt,
Og smile hvor jeg gred.

Madsen hadde egentlig tenkt å bli lege. Men etter at han i studietiden ble omvendt til Gud, valgte han å studere til prest i stedet. Hans forkynnelse var preget av sterk vekt på omvendelse og formaning til et hellig liv. Og gjennom sine mange religiøse bøker fikk han også store skarer i tale. Madsens sanger finner vi spredt om både i hans bøker og blader.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du kommer, så er all ting glemt
Og godt hva enn som skjer.
Og trengslene som har meg skremt,
Er ikke trengsler mer.

Etter lang tids sykdom fikk Madsen bekreftet at flyttedagen nærmet seg. Det var hjertet som sviktet. Hans hustru gir ham et meget vakkert ettermæle. Da han fikk vite det gikk mot slutten, jublet han: Halleluja! Og en dag spurte Madsen legen hvor lenge han hadde igjen å leve. Dr. Scroll svarte at han hadde bare 10 dager. Legen takket Madsen for at han i døden hadde bekreftet det han hadde forkynt i livet. Den 11. dagen var han meget trett og led meget. Fra midnatt til klokken tre på natten kjempet han med åndenød, men falt så i rolig søvn en time. Rett før han døde slo han øynene opp og åndet ut med et strålende smil om munnen.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Du kommer, Jesus, slik som før,
Når jeg skal gå herfra,
Og lukker øyet når jeg dør
I deg, halleluja!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 83 og s. 267
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 500-501
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 323-324

Om N.P. Madsen på Prosjekt Runeberg
Bokomtale N.P. Madsen: Ordet
Thys historie på nettet