Midt i livet finnes vi

Midt i livet finnes vi.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524. Strofe en bygger på en latinsk sekvens oversatt til tysk, mens strofe to til tre helt og holdent er hans egne. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 824 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 204 med tre strofer. I Landstads Kirkesalmebog står salmen som nummer 223 med tittelen Midt i Livet ere vi. Vi finner ellers salmen i den danske salmeboken som nummer 495 med tittelen Midt i livet er vi stedt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Midt i livet finnes vi
stedt i dødens våde,
hvem er den som kan oss fri,
hvem kan gi oss nåde?
Du , Herre Krist, alene!
Med anger vi bekjenne må
all den synd vi bærer på.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei gå under
i den hårde dødens nød,
Gud, miskunne deg!

Kirkesangen i middelalderen besto gjerne av en antifon eller vekselsang mellom to kor. Slike vekselsanger ble ofte sunget om døden. Også i livets vanskeligste situasjoner eller under krig ble antifonen benyttet. En skulle helst innhente biskopens tillatelse for å synge den. Noen ganger ble den nok også tillagt magisk kraft slik at en trodde selve sangen kunne utfri en fra overhengende fare. Det er knyttet en rekke legender til antifonen. Luther løftet på en måte vekselsangen opp fra overtroen og gjorde den legitim innefor den kristne kirken. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Melodien er ved Johann Walter fra 1524.

Vi siterer strofe to (NoS):

Midt i denne hårde død
helveds avgrunn truer.
Hvem kan da i slik en nød
dempe angstens luer?
Du, Herre Krist, alene!
Så full av medynk ned du kom
til vår synd og usseldom.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei fortvile
for den dype helveds ild!
Gud, miskunne deg!

Nelle kaller denne salmen ved siden av litaniet for en av de ”mest gripende bots- og dødssalmer som kristenheten kjenner til.” Og Aanestad skriver at dens oppbygning følger et klart mønster. Mens vi i strofe en finner middelalderens syndserkjennelse, er strofe to og tre en understreking av reformasjonenes syndbekjennelse og dens syndstilgivelse. Hos Luther handler tilgivelse av synden også om utfrielse fra døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under kapitteloverskriften ”Livets forgjengelighet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Midt i denne redsels-port
syndene oss jager,
hvem er den som kan ta bort
angstens bitre plager?
Du, Herre Krist, alene!
Ditt dyre blod det gir oss bud:
All vår synd er glemt av Gud!
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss aldri falle
fra den rette troens trøst!
Gud, miskunne deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 274
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 292-293

Salmen i den katolske salmeboken Lov Herren
Salmen på Den Danske Salmebog Online
Notker Balbubus på Wikipedia