O du min Immanuel

O du min Immanuel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 368 med fire strofer. Salmen står plassert under «Takk og tilbedelse». Hos Landstad finner vi den i Landstads reviderte salmebok som 62 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 79. Også i Landstads salmebøker er salmen sitert med 4 strofer. Begge salmebøkene har plassert salmen under temaet «Til slutning». Melodien er en norsk folketone fra Bratsberg i Trøndelag.

Vi siterer strofe en (NoS):

O du min Immanuel,
hvilken himmelglede
har du gjort min arme sjel
ved din purpurvæte!
Fienden tenkte den var fast,
men hans onde snare brast.

Den norske versjonen er ganske trofast mot originalen som også er på fire strofer. Salmen tar utgangspunkt i navnet Immanuel. Det hadde derfor kanskje vært naturlig å plassere salmen under advent eller julen i salmeboken. Immanuel betyr «Gud er med oss». Men «julens dikter» dveler ikke så mye ved Jesu fødsel i denne salmen. Brorson går videre til frelsen og til dens betydning i våre liv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er i min Faders skjød,
har i himlen hjemme.
Der er ikke synd og død
mere å fornemme.
Arven får jeg visst og sant,
har den Hellig Ånd til pant.

I Matteusevangeliet får vi høre om at Maria er blitt gravid. Josef er fortvilet for han var bare forlovet med Maria. Han ville derfor skille seg fra henne i stillhet. Men slik gikk det ikke. Josef fikk englebesøk: Du skal få en Sønn. Ham skal du kalle Jesus, «for han skal frelse sitt folk fra deres synder», sa engelen. Bakgrunnen fra GT var en gammel profeti fra Jes 7. 13-14. «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud«. (Matt 1,18–23). 

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud skje lov for dag som går,
og for den som kommer!
Dermed har vi jubel-år,
evig, evig sommer,
da det siste morgenskjær
er oss, halleluja, nær!

Dette er derfor en salme om Guds omsorg. Gud er med oss. I salmen er dette understreket ved aalle ordene som handler om glede. I tillegg til «purpurvæte» møter vi kjente og kjære ord og begreper som himmelglede, Faders skjød, himlen hjemme, arven, jubelår, evig sommer, siste morgenskjær, gledeståre og harpelyd. Til og med salmistens død er fylt med glede. Gud er med oss fra vugge til grav. Derfor vil vi også i evighet prise ham i takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Opp, min sjel, til sang og fryd,
flyte gledeståre!
Hver en puls med harpelyd
klinge til min båre!
Du som for oss kalken drakk,
Jesus, deg skje evig takk!

Kilder:

Bibelen

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på dansk i original på Kalliope
Salmen på den danske salmebog online

Til høgtid no seg samle

Til høgtid no seg samle.

Dette er opprinnelig en gammel adventsalme. Den er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 10 med to strofer. Den danske originaltittelen er Bort, Verdens Jule-Glæde. Salmen er opprinnelig på ni strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til høgtid no seg samle
i Jesu Kristi namn
dei unge med dei gamle
og haste i hans famn!
Han sjølv er jolegåva,
vår lyst og livsens sol,
me honom høgt vil lova,
med honom held me jol.

Salmen ble oversatt til nynorsk av Mattias Skard i 1904. Melodien er ved H. O. C. Zinck fra 1801. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 104 med to strofer. Her er salmen plassert under «4. søndag i advent». Det er en salme om ham som er den sanne julegave, Jesus Kristus, vår Frelser. Jesus er livsens sol. Finner vi ham, vil også gleden og takken tone med når salmen synges.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å Jesus, deg å vinna
er all vår hjartans trå!
Så hjelp oss deg å finna
og glade til deg gå
og oss om krubba kringa
i samlynd takk og tru,
så salmen klårt må klinga
frå kvar manns heim og bu!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 29 og 282

På Jesu død og dyre sår

På Jesu død og dyre sår.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 11 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 70 med fire strofer under «1. søndag i advent». Melodien er hos Valentin Schumann (1539). Den danske originalen heter Paa Jesu Død og blodig Saar og er på syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

På Jesu død og dyre sår
begynner jeg mitt kirkeår;
den vei han viser, vil jeg gå,
den arv han lover, skal jeg få,
og uten ordets klare skinn
jeg vil ei gjøre minste trinn.

Salmen røper tidlig forfatterens grunntone ved sin inderlige og personlige stil. Jesus er troens skatt og kjære eie. Intet annet er å akte mot dette: «For intet er så kjært og stort / at ei for ham jeg gir det bort!». Det jeg måtte gi avkall på for Jesu skyld, gis meg mange ganger tilbake.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til Jesus alt jeg ofre vil,
meg selv og hva meg hører til,
for intet er så kjært og stort
at ei for ham jeg gir det bort!
Hva ham til ære ofres hen,
det finnes tusenfold igjen.

Det nye kirkeåret innledes med advent. Mens det profane året starter etter Jesu komme til vår jord, begynner kirkeåret fire uker før julen. Advent kommer fra latin og betyr «komme». Vi venter på ham som skal komme til oss. Det er dette vi samles om i den kristne menighet. Og han som skal komme, er han som kom og som en dag skal komme igjen. Derfor kaller Brorson også tiden for «himmelblid». Det er som om våren allerede er kommet til vår jord. Våren brukes som bilde på Guds evige rike bortenfor død og grav. Det minner oss også om evighetens kirkeår som aldri tar slutt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Gud skje lov til evig tid,
at tiden er så himmelblid
som om det alt på jord var vår
før evighetens kirkeår,
så kan vi her begynne på
for tronen dag og natt å stå.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967) s.253-255

Vær frimodig redde hjerte

Vær frimodig, redde hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 484 under «Trygghet og glede» og i Landstads reviderte salmebok som nummer 643 med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av M.B. Landstad i 1861. I Landstads reviderte salmebok står salmen plassert under «24. søndag etter trefoldighet». I den siste salmeboken er tittelen på salmen Dristig nu, mitt bange hjerte.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vær frimodig, redde hjerte,
dristig, du forsakte sinn!
Skynd deg nå med all din smerte
like til din Jesus inn!
Ja, jeg løper like til,
la kun spotte, hvem som vil!
Slikt jeg ei kan se og høre,
når jeg har med Gud å gjøre.

Hjertet står som symbolet på selve livet. Det knyttes ofte til kjærligheten, men også til andre sterke, positive følelser. Hjertet er et sentralt bibelsk motiv både i det gamle og i det nye testamentet. Salmedikterne benytter det også ofte i sine salmer. På noen kan det virke klisjeaktig særlig i sammensetning med hjerte-smerte, men hos Brorson finner det enten nye og uventende forbindelser eller bruken glir naturlig inn i salmen på en naturlig måte. I strofen ovenfor brukes hjertet som et bilde på den troende.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg vil ikke tigge lenger
der hvor intet er å få.
Makt og ære, gods og penger,
si, hvor langt kan de vel nå?
Da jeg var i sjelenød,
var den hele verden død.
Ingen kunne, ingen ville
hjertets dype lengsel stille.

Det er hjerteforholdet til Jesus det kommer an på. Vi blir ofte urolige og redde når det er noe galt med hjertet vårt. Selve livet springer ut fra det. Men i troens liv er det alle utenomtingene, som kommer inn i vårt sinn og forstyrrer troens liv, som gjør det vanskelig for oss. Da er det viktig å ha troens blikk festet på Jesus. Det er troens retning som teller, ikke dens styrke. Har jeg Jesus, er jeg sterk i ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus, Jesus, han alene,
han er den som kan og vil!
Hva så andre enn vil mene,
ham jeg trenger meg hen til.
Det er ham, min sjel, du må
ene, ene lite på!
Ham jeg også fast vil holde
inntil hendene er kolde!

Salmen finnes i en samling som opprinnelig var skrevet til privat bruk. Men mange mennesker har senere funnet stor trøst og oppmuntring i disse salmene. Slik er det også med Vær frimdig redde hjerte. Strofene er trolig sitert utallige ganger i kristelige møter, stevner og gudstjenester rundt om i vårt vidstrakte land. Vi finner også de samme tankene i Skriften selv: «Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. (5. Mos 31, 6). Også i Salmene og hos Jesaja finner vi dette: «Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!» (Salme 27, 14).»Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde!» (Jes 45, 4).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, takk at alle steder
får jeg være deg så nær.
Du har milde ord som gleder,
sterke ord som frelser her.
Bort all synd og sorg og savn!
Se, jeg er i Jesu favn!
Det er ære her å ligge,
det er rikdom her å tigge!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Store Norske Leksikon

O Fader la ditt ord din Ånd

O Fader, la ditt ord, din Ånd.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 530 med tre strofer. På dansk heter salmen Ak, Fader! lad dit ord og Ånd og vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 347 med tre strofer. Originaltittelen er Ak Fader! lad dit Ord og Aand og salmen står ellers både hos Landstad og hos Blix. Salmen er tatt inn i Norsk Salmebok (2013) som nummer 525 med tre strofer. Den står plassert under «Kirken og det kristne fellesskapet». Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Fader, la ditt ord, din Ånd
hos oss få overhånd!
Og se hvor full din urtegård
av torn og tistel står!
Din vekst du har vel her,
men akk, hvor tynn den er!
Hvor lite er dog kraften kjent
av ord og sakrament!

Salmen O Fader, la ditt ord, din Ånd ble funnet blant Hans Adolph Brorsons etterlatte papirer. Etter hans død fant en 70 åndelige sanger og salmer fra de siste år han levet. De er alle sammen betydelig kortere enn hans tidlige salmer og er ellers skrevet til populær verdslig musikk. Diktene ble utgitt av sønnen Broder Brorson, i 1765, under tittelen Svane-Sang. Ifølge forordet ville Brorson oppmuntre seg selv og sin familie med dem uten at han egentlig hadde tenkt å publisere sangene.

Vi siterer strofe to (NoS):

O Jesus, Jesus, kom dog snart
og se din vingårds art!
Av døpte vrimler stad og land,
men hvor er troens brann?
Hva hjelper det vi vet
du døden for oss led,
når vi ei står mot Satans verk
i troen frisk og sterk?

Denne salmen har et annet preg enn salmene i for eksempel Troens rare Klenonie. Mens Brorson i unge år først og fremst gjorde bot på folkets vegne, tar han i salmen O Fader, la ditt ord, din Ånd seg selv og den kristne menighet med i boten, skriver en nettside. «Av døpte vrimler stad og land / men hvor er troens brann / Hva hjelper det vi vet / du døden for oss led / når vi ei står mot Satans verk / i troen frisk og sterk?»

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Hellig Ånd, til deg vår skatt,
vi sukker dag og natt.
Kom, gi oss samme lys og kraft
som fedrene har hatt,
da kristendommen stod
som tre med sterkest rot,
med frukt som purpur og som sne –
ja, Herre, la det skje!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for Dansk Litteratur

O Hellig Ånd mitt hjerte

O Hellig Ånd mitt hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner salmen i den danske sangboken Hjemlandstoner (HjT) som nummer 594 med tre strofer. Her står salmen plassert under temaet «Herlighedshåbet». Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1922 og vi finner den i Nynorsk Salmebok under tittelen Å Gud, mitt hjarta stundar. Her står salmen med fire strofer, men originalen er bare på tre.

Vi siterer strofe en (HjT):

O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår,
det søde hjem,
Jerusalem,
hvor al min nød og smerte
sit pas og afsked får.
O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår.

Svane-Sang ble utgitt året etter forfatterens død. Tittelen Svane-Sang refererer til den forestilling at svanen synger i sitt dødsøyeblikkk. Den består av åndelige sanger som var skrevet i de siste årene av Brosons levetid. Sangene er mer av en privat oppbyggelig karakter enn salmene ellers. De var ikke beregnet til offentliggørelse. Svane-Sang består for det meste av åndelige viser, men enkelte dikt betegnes likevel som salmer og er tatt inn både i de danske og norske salmebøkene. Det gjelder ikke minst salmene Den store hvite flokk å se og Jeg ser deg o Gud lam å stå.

Vi siterer strofe to (HjT):

Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor
blandt blinde skær
mod strøm og vejr,
til frydeborg at lande?
Jeg skal, jeg er derfor.
Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor.

I motsetning til Troens rare Klenodie som hadde som oppgave å være salmebok for Brorsons menighet, så har Svane-Sang en langt mere personlig tone. Mange av diktene i samlingen kan nærmest defineres som subjektive og moderne jeg-dikt. Det meste er sprunget frem av Brorsons personlige religiøse liv og av den musikkglede som han dyrket innenfor familiens vegger. Brorson vender blikket oppover og skuer med lengsel i et himmelsk syn den triumferende Kristus som regjerer på tronen. Om ikke så lenge er han også der.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!
Gør troen kek
mod bølgens skrek,
hold selv ved roer og anker,
du ved, hvad jeg formår!
Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Salmen på Kalliope
Salmen på Cyberhymnal

Nu har jeg vunnet

Nu har jeg vunnet.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Originalen heter Nu! jeg har vunden og salmen er opprinnelig på seks strofer. Hos oss finner vi salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 626. Her er tittelen Nu har jeg vunden. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 733 under Nu har jeg vunnet. Her finner vi salmen under ”Sykeleie, død og jordeferd” og salmen ble også benyttet til gravferd i Norge før i tiden. Men vi finner ikke salmen i vår nyeste salmebok. Salmen er svakt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu har jeg vunnet
Og stridt den gode strid,
Nu er opprunnet
Min avskjedstime blid.
Gå til din hvile,
Min sjel, av verden kjed,
Legg dine pile
Og skjold og bue ned,
Skynd deg å ile
Til faderhusets fred!

Salmen ble første gang publisert i Troens rare Klenodie og senere hos oss tatt inn i både Lammers, Hauges og Landstads salmebøker. Vi finner ellers salmen i Dansk Salmebok som nummer 535 med tre strofer. I Danmark brukes ellers salmen ofte i bisettelser og begravelser og vi finner salmen under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Døden”.

Vi siterer strofe to (LR):

Av mine mange
Med tårer og med ve
Oppfylte gange
Jeg kan den siste se.
Jeg måtte renne
Og som på gløder gå,
Og foten brenne
Som ville stille stå –
Nu har det ende,
Nu skal jeg kronen nå.

Salmen bygger blant annet på 2. Tim 4, 7-8: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.” Brorson er sikker på å nå frem til det endelige målet i ”faderhusets fred”. Han er stridt den gode strid og fullført løpet. Snart skal han motta ”rettferdighetens krans” eller ”troens skatt” og ”ærens krans” som han kaller det i salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Her har jeg skjoldet!
Jeg går av striden ut
Med hender foldet
Og troens skatt til slutt.
Hvor er der tvistet
Om denne dyre skatt!
Hvor har han vristet
På troen dag og natt,
Han som meg fristet,
Men selv er felles bratt.

Vi finner litt avvik i den norske teksten i forhold til den danske, men ikke så mye. Slik går strofe tre i original: ”Her har jeg skjoldet / Nu kampens tiid gaaer du / Jeg har beholdet / Den sande troe til Gud / Hvor er der tvistet / Om denne dyre skat / Hvor har hand vristet / Paa troen dag og nat / Som mig har fristet / Men selv er bleven mat”.

Vi siterer strofe fire (LR):

Så er da kronen
Til meg i himlen gjemt.
Guds Sønn på tronen
Har ærens krans bestemt
Ei meg alene,
Men også hver især
Som ville tjene
Den milde Frelser her,
Og finnes rene
For ham som lyset er.

Det er litt synd at vi har mistet avslutningen på strofe fire. Her har originalen ”Og findes rene / I lammets høytids-ferd”. Dansk Salmebog følger denne tradisjonen og avslutter strofen slik: ”og findes rene / i Lammets højtidsfærd”. Avslutningen på salmen har ellers klare paralleller til Åp 19, 7-9: ”La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» ” Den danske originalen er her en lovprisning til Lammet: ”Al priis og ære / Ja i al evighet / Skal lammet være / Som for os døden leed / Hans blod og vunder / Som hialp saa ofte, at / Jeg ey gik under / Dem er det jeg har fat / Og trøstig blunder / I JEsu saar: god nat.”

Vi siterer strofe fem (LR):

All pris og ære
Her ved mitt hvilested
Skal Jesus være,
Som døden for meg led!
Hans dype vunder,
Min trøst i stridens natt,
Min frelses under,
Nu evig er min skatt.
Jeg trøstig blunder
Ved Kristi kors, god natt!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for Dansk Litteratur

Korset vil jeg aldri svike

Korset vil jeg aldri svike.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner salmen Korset vil jeg aldri svike i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 75 under ”Stefanusdagen” og i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 636 med to strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 467 under ”6. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen være
uten Kristi kors å bære?
Jesus har dog i sitt rike
aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.

Dette er en salme om å holde ut i prøvelser og se fremover mot det fullkomne Guds rike hvor det ikke er noen trengsler mer: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!» (Fil 2, 4-11).

Med blikket festet på Jesus, får vi frimodighet på vandringen til det skjønne løftenes land: «… med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» (Heb 12, 2-3).

Vi siterer strofe to (NoS):

På de mørke ørkenganger
følger siden løftets land.
Har vi trengsel alle vegne,
er det kun for litt å regne
mot de klare frydesanger
i fullkommenhetens stand.
På de mørke ørkenganger.
følger siden løftets land.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Lov Herren
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Saligheten er oss nær

Saligheten er oss nær.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1732. Den ble første gang publisert i Nogle Juule- Psalmer det samme året. Brorson satte som overskrift Nyt-Aars-Sang Om JESU Nafn. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 84 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 160 med seks strofer. Originalsalmen heter Nu vel an! et freydigt Mood og den er opprinnelig på åtte strofer. I Norsk Salmebok og Landstads reviderte salmebok finner vi gjengitt strofe 1-2 , 4 og 6-8. Dagens danske salmebok har salmen som nummer 135 med syv strofer. Tittelen her er Nu velan, et frejdigt mod.

Vi siterer strofe en (NoS):

Saligheten er oss nær,
opp mitt hjerte, opp min tunge,
opp om Jesu navn å sjunge,
om hvor dyrebart det er!
Alt som i meg er, seg fryde
til min Frelsers lov og pris,
så min jubelsang kan lyde
like inn i paradis.

Salmen bygger på evangelieteksten for første nyttårsdag. Vi finner den i Luk 2, 21: ”Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.” Salmeteksten hos Brorson er en lovprisning til Jesu navn: «Saligheten er oss nær / opp mitt hjerte, opp min tunge / opp om Jesu navn å sjunge / om hvor dyrebart det er!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Å du kjære Jesu navn!
Min forløsnings morgenrøde,
paradisets førstegrøde,
bange sjelers trygge havn,
troens sterke seiersfane,
håpets rette ankergrunn,
lyset på min trange bane,
trøsten i min siste stund!

Vi ser et visst slektskap med Thomas Kingos salme Rind nu op i Jesu navn. Salmen benytter samme melodien i den danske salmeboken. Dette er en morgensalme som ble skrevet i 1674. Første strofen går her slik: ”Rind nu op i Jesu navn / du livsalig morgenrøde / Jeg vil i basunen støde / ved min seng og hvilestavn / Alt mit indre skal sig røre / med al tak for nattely / og min frelsers lov op føre / til den høje himmelsky!” Men Brorson skriver også om forløsnings morgenrøde og paradisets førstegrøde. Jesunavnet er morgenrøden som bærer bud om den store soloppgangen ved Kristi komme og ved forløsningen i hans navn. At han er paradisets førstegrøde betyr trolig at Jesus var den første som etter frelsesverket på Golgata gikk inn i paradiset, skriver Arkiv for dansk litteratur på sin nettside.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus oss til trøst og gavn
dette navn har villet bære,
men han måtte tidlig lære
at det var et smertens navn.
Han til blodet måtte stride
for det frelsernavn han fikk,
all vår syndeangst og kvide
dypt ham gjennom sjelen gikk.

Brorson utdyper videre i salmen hva Jesu navn betyr for oss. Det er: ”bange sjelers trygge havn / troens sterke seiersfane / håpets rette ankergrunn / lyset på min trange bane / trøsten i min siste stund!” (str 2). Håpets ankergrunn finner vi også i Heb 6, 19-20: ”Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.” Og Jesu navn blir til evig tid: ”Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved ham, og alle hedninger skal prise ham salig.” (Salme 72, 17). Dette navnet er et frelsernavn (str 3): “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt 1, 21). Det var budskapet Josef fikk fra engelen om Maria.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg er en synder stor!
Det er all min navneære,
bedre kan det ikke være
når jeg hører lovens ord.
Men da du er Jesus blevet,
og fordi min skyld du tok,
derfor står mitt navn innskrevet
deilig nå i Livets bok.

På grunn av Jesu navn og hans frelse er jeg i troen på ham også et Guds barn. I meg selv er jeg bare en synder: ”Å, jeg er en synder stor / Det er all min navneære / bedre kan det ikke være / når jeg hører lovens ord.” Men for Jesus skyld er mitt navn innskrevet i Livsens bok: ”Men da du er Jesus blevet / og fordi min skyld du tok / derfor står mitt navn innskrevet / deilig nå i Livets bok.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg skal opp i dommen stå,
inn med fryd i himlen stige,
og i herlighetens rike
skal jeg livets krone få.
Hvite klær og palmegrene,
engledrikk av livets flod,
dette nyter jeg alene
for min Jesu navn og blod.

De to siste strofene understreker at dette også holder i dommen: ”Jeg skal opp i dommen stå / inn med fryd i himlen stige / og i herlighetens rike / skal jeg livets krone få.” På grunn av Jesu navn skal jeg få nyte salighetens frukter: ”Hvite klær og palmegrene / engledrikk av livets flod / dette nyter jeg alene / for min Jesu navn og blod.” Brorson ber om at Jesunavnet må få følge ham hvor han går. Og Jesu navn holder både i døden og i evigheten: ”Og i dødens siste dvale / la det styrke sjel og sinn / at jeg må om Jesus tale / til jeg går i himlen inn!” Da er jeg trygg. Saligheten er oss nær.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La det navn, o Jesus, som
du for meg har villet bære,
alltid meg i tanker være
Hvor jeg går i verden om!
Og i dødens siste dvale
la det styrke sjel og sinn,
at jeg må om Jesus tale
til jeg går i himlen inn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen i original på Kalliope
Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

I denne søte juletid

I denne søte juletid.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 44 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 37 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I denne søte juletid,
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt i verdens land
at jorden den skal ryste!

Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 121 med tittelen I denne søte juletid. Etter å ha stått i salmeboken vår fra 1985 med tittelen I denne glade juletid, er nå salmen tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013) med tittelen I denne søte juletid.

Vi siterer strofe to (NoS):

En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i sådan hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.

Salmen er opprinnelig på seks strofer. Den ble første gang trykt i Tønderheftet Nogle Jule-Psalmer i 1732 med seks strofer og ble senere tatt inn Troens Rare Klenodie i 1739 med syv strofer. Herfra vandret så salmen videre til Pontoppidans og Guldbergs salmebøker før den på norsk jord dukket opp i Wexels og Hauges salmebøker. Fra og med Landstad har den stått sammenhengene i alle våre norsk salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.

Vi aner allerede i strofe en i salmen noe av Brorsons program. Han skrev blant annet sine julesalmer som en protest mot datidens løsslupne julefeiringer. Sann juleglede tar utgangspunktet i julens egentlige mening. Gud sendte Jesus til jorden for å frelse oss fra våre synder. Da er ikke julen lenger så sentimental. Den er sentral for min tro.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud er nå ikke lenger vred,
det kan vi derav vite
at han har sendt sin sønn her ned
for verdens synd å lide.
Gjør dette vidt i verden kjent
at Gud sin sønn for oss har sendt
til jammer, ve og våde!
Hvem vil da ikke være sæl
og trøste seg i ve og vel
til Jesu rike nåde!

Barnet i krybben viser oss lidelsens vei gjennom denne verden. Gud valgte ikke kongers palasser og keiseres trone som bakteppe for julenattens hellige fødsel. Jesus ble født i en stall. Så dypt fornedret han seg og ble ett med oss i våre kår, at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han ikledde seg vårt kjød og sonet vår synd under Guds vrede for at vi skulle kunne trøste oss under Jesu rike nåde. Derfor er Brorsons julesalme egentlig forkynnelse av evangeliet i dets hovedsum.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se, da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge,
og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.

Mens Brorson i de foregående versene har vist oss betydningen av Jesus fødsel, peker han i de to siste strofene på noe av det vi som troende møter i livet under nåden. Som kristne møter vi også motgang. Men Gud gir oss ikke mer enn vi klarer å bære. Gråt og sukk bærer også håp om glede og fryd i seg: ”Når hjertet sitter mest beklemt / se da blir frydens harpe stemt / så den kan bedre klinge. Salmen er for øvrig skrevet samme året som Brorsons mor døde og hans eldste sønn ble sinnssyk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?
Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:
Halleluja, nå har jeg nok,
den lyst er uten like!
Halleluja, halleluja!
Guds Sønn er min, jeg går herfra
med ham til himmerike.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 188-191
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1013-1014

Om Brorsons julesalme på Wikipedia