Bare et skritt til Jesus

Bare et skritt til Jesus.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1873 og melodien er ved W. Howard Doane fra 1873. Vi finner sangen i Frelsesarmeens sangbok (FaS) fra 1948 som nummer 4 med tre strofer. Det er ikke angitt noe navn på oversetter. Originalen har ellers fire strofer og den engelske tittelen er Only a step to Jesus. Salmebloggeren (LeH) har oversatt siste strofen til norsk i 2012.

Vi siterer strofe en (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Å, hvorfor venter du?
Kom og bekjenn din brøde,
Han frelse vil just nu.

Ira D. Sankey skriver litt om denne sangen. Redaktøren av et religiøst tidsskrift sendte ham følgende historie som hendte da han holdt møter i en liten by: «En kveld var en av landets mer fremtredende menn i byen. Han var selv ikke noen kristen. Men etter å ha hørt den vakre sangen, gikk han inn på møtet noen minutter for å lytte til en eller to sanger. Han hørte bare én sang og så gikk han igjen, men denne sangen fulgte ham. Det var Only a step to Jesus. Then why not take it now? Ordene ble hos ham og ble gjentatt igjen og igjen. De kom tilbake til ham neste dag, og vekket ham opp. Til slutt førte det også til omvendelse og en lykkelig overgivelse. Mange gråt da han delte sin erfaring med kirken.» (Sankey, s. 212).

Vi siterer koret (FaS):

Bare et skritt, bare et skritt,
Kom, han venter nu.
Kom og bekjenn din brøde,
Og du velsignet bliver,
Fritt han deg frelse giver,-
Å hvorfor venter du?

Vi vet ikke om mange som har gjørt noen dyptgående analyse av sangene til Fanny Crosby. Kanskje virker det store antallet sanger litt avskrekkende på mange. Det kan også være at noen synes det er litt urettferdig å vurdere en som er blind opp mot andre seende kristne forfattere. Men noen synspunkter finner vi i de forskjellige kildene. Fred Sanders skriver i artikkelen Fanny Crosby: Beheld the Wondrous Love om fem kjennetegn eller tema ved Fanny Crosbys diktning. Nesten alle sangene hennes handler om et av disse tema: Frelsen, innvielsen, tjenesten, himmelen og sangen.

Vi siterer strofe to (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Blott tro, og du får liv.
Nådig han alt tilgiver,
Ditt hjerte nu ham giv!

Det må være overgivelsen eller innvielsen (consecration) som danner bakgrunnen for denne sangen. Hvordan sangen ble til, vet vi ikke. Men det er noe viktig som ligger Fanny Crosbys hjerte og som hun må å få sagt i denne sangen. Ta imot Jesus som din frelser. Det er Only a step to Jesus. Then why not take it now: ”Bare et skritt til Jesus / Blott tro, og du får liv / Nådig han alt tilgiver / Ditt hjerte nu ham giv!”

Vi siterer strofe tre (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Et skritt til nådens grunn.
Det liv eller død nu gjelder –
Og nu er valgtes stund.

Overgivelsen er vel egentlig meningsløs uten noen frelse. Skal jeg ha noen å gå til, så må det være til Jesus. Det er her jeg finner nådens grunn. Derfor kan jeg glad legge mitt liv i Herrens hånd: “Only a step to Jesus / O why not come and say / Gladly to Thee my Savior / I give myself away”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Bare et skritt til Jesus,
Hvorfor ei kom og si,
Glad jeg til deg min Frelser,
Livet vil overgi.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 25-26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 176a

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på HymnTime
Only a step to Jesus
Ira D. Sankey om sangen

Guds sønn har gjort meg fri

Guds Sønn har gjort meg fri.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert posthumt i Svane-Sang fra 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 330 med tre strofer. Dansk Salmebog har salmen som nummer 514 også med tre strofer og her står salmen plassert under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Tittelen på den danske salmen er Guds Søn har gjort mig fri. Den norske salmeboken har salmen under ”Kristus, vår Frelser”. Melodien her er en norsk folketone fra Heddal i Telemark. I Norsk Salmebok (2013) finner vi ellers salmen som nummer 340. Det er en dyp og inderlig salme om forsoningen og nådens frigjørende krefter.

Vi siterer strofe en (NoS)

Guds Sønn har gjort meg fri
fra Satans tyranni,
fra syndestand,
fra lovens bann,
fra dødens skrekk og helvedsbrann.
Min Jesus lagde seg
imellom Gud og meg,
seg undergav
min syndestraff
til smerte, død og grav.
Det var den kjærlighet
til meg som er så ubegripelig.
Så god
imot
en ond fra topp til rot,
hvem ingen ting var til behag
unntagen den forbudte smak,
med munn og hånd,
ja, sjel og ånd
I fiendens lenkebånd.

Hans Adoplph Brorson regnes som pietismens store salmedikter. Mens Brorson tidlig i studietiden ble kraftig advart mot pietismen og dens subjektive kristendomsforståelse, skulle han senere i livet bli en sentral skikkelse som la vekt på det personlige aspektet i den kristne troen. Den pietistiske bevegelsen var en religiøse retning som kom til Danmark fra Tyskland. Hans Adolph Brorson møtte den gjennom sine brødre og gjennom tiden han var på Løgumkloster og han kom til å utvikle seg til en stor salmedikter helt i pakt med pietismens ånd. Hans folkelige språk og enkle og forståelige poesi, gjorde at Brorson ble godt mottatt også blant den vanlige mann og kvinne i hans samtid.

Vi siterer strofe to (NoS):

Nu er jeg Gud i vold
tross slangen tusenfold!
La ham kun stå
og se meg gå
med frihets purpurkledning på!
Hvor gjør det godt i bryst
å følge Jesu røst
på sannhets sti,
alt ondt forbi,
til himlens sorgenfri!
La verden seg ei bille inn
ennu engang å få meg blind!
Nei, nei,
den vei
til pølen går jeg ei!
Nei jeg er kjøpt for dyre til
å prøve syndens lykkespill,
jeg blåser ad
den lokkemat
og ser til himlen glad.

Brorsons salmer hører til de best kjente og mest avholdte i den dansk-norske kirken. I Norge hadde vi tatt i bruk Kingos salmebok i 1699. Thomas Kingo varsler noe nytt i salmesangen. Selv om salmene hans er skrevet i barokk stil, og han fremdeles har sin fot stående i rasjonalismens tidsalder, foregriper han pietismen ved at salmene uttrykker følelser med utgangspunkt i konkrete situasjoner som også alminnelige kristne kunne forstå. Kingos salmebok ble svært populær hos oss og var i bruk i store deler av landet helt til den ble avløst av Landstads Kirkesalmebog i 1870-årene. Men det er trolig haugianernes fortjeneste at vi fikk så mange salmer av Brorson inn i Landstad. I 1799 tok Hans Nielsen Hauge med 52 salmer av Hans Adolph Brorson i sin salmebok De sande Christnes udvalgte Psalmebog. I gamle Landstad kom det inn det 57 av Brorsons originale salmer, mens Landstads reviderte salmebok hadde hele 59 salmer av Brorson. Også i sangbøkene hadde Brorson en svært sentral posisjon. I den norske Sangboken fra 1968 finner vi 39 originale og 28 oversatte salmer av ham. I den danske Hjemlandstoner fra 1989 står det 48 originale og 28 oversatte salmer av Hans Adolph Brorson.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjerte i meg ler
når jeg min grav beser,
ei blomsterdal,
ei fyrstesal
så trygg en seng meg vise skal.
Min død er ferjemann
til livets faste land,
Gud Sebaot,
hans eget slott,
ja, der er evig godt!
Skjønt vinden her er titt imot
og speker litt det kåte blod,
all kur
er sur
for menneskets natur,
den gjør dog lett som rå og hind
det deruti forsøkte sinn,
ja, korsets hegn
er just det tegn
til frihets rette egn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), 141

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Salmen på Danske Salmebog Online