Kim alle klokker

Kim, alle klokker.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 57 med tittelen Kim, alle klokker og i Landstads reviderte salmebok som nummer 111 med tittelen Kimer, I klokker. Den finnes også i bokmålstillegget i Nynorsk Salmebok som nummer 734 under fanen ”Jul” og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 131 under overskriften ”Julaften”. Her er tittelen Kimer, I Klokker og vi finner den med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kim, alle klokker,
ja, kim nå før dag i det dunkle!
Tindre, Guds stjerner,
som englenes øyne kan funkle!
Fred kom til jord,
himmelens fred med Guds Ord!
Æren er Guds i det høye!

Salmen har gjennomgått noen mindre revisjoner i oversettelsen fra dansk. Men den største forandringen er trolig plasseringen av salmen i Landstads salmebøker (LK og LR). Dette er nemlig en juledagssalme og ikke en julaftensalme. Vi ser det klart i åpningsstrofen: ”Kim, alle klokker, ja kim nå før dag i det dunkle!” Dette bekreftes også av teksten slik vi finner den på Danske Salmebog Online: ”Kimer, I klokker! ja, kimer før dag i det dunkle!” Her finner vi for øvrig salmen som nummer 100 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julen er kommet
med solhverv for hjertene bange,
jul, med Gudsbarnet
i svøp under englenes sange,
kommer fra Gud,
bringer oss glederikt bud.
Æren er Guds i det høye!

Grundtvig elsket juleklokkenes klang. Men aldri var de kjærere for ham enn når de ringte julemorgen og når de – som i hans barndom – med engelstemmer forkynte julens store glede”, skriver Aanestad om salmen. Det samme skriver også Salmelid: ”Dette er en julemorgensalme med jubel og fest. Hvert av de tre versene ender med Æren er Guds i det høye!” Men Landstad gjorde en forandring i strofe tre. Han skiftet ut ordene «Synger og danser» med «Synger og leger». Slik går strofen på dansk: ”Synger og danser, og klapper i eders småhænder / menneskebørnene alle til jorderigs ender / Født er i dag / barnet til Guds velbehag / Æren er Guds i det høje!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kom, la oss synge
og leke og klappe i hender,
menneskebarn til
de ytterste jorderiks ender!
Født er i dag
barnet til Guds velbehag.
Æren er Guds i det høye!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 20

Kommentar til salmen på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online

Det er så yndig å følges ad

Det er så yndig å følges ad.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1855. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 844 med fire strofer. Den danske salmeboken har salmen som nummer 703 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Det er så yndig å følges ad
For to som gjerne vil sammen være,
Da er med gleden man dobbelt glad
Og halvt om sorgen så tung å bære.
Ja det er gammen Å reise sammen,
Å reise sammen, Når fjederhammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Det er så yndig å følges ad er trolig mest kjent som brullupssalme. Grundtvig var gift tre ganger og fikk til sammen fem barn. Elisabeth (Lise) døde i 1851, mens enken Marie Toft gikk bort i 1854 etter bare 3 års ekteskap med Grundtvig. Han fikk en sønn med Marie. I 1858 giftet så Grundtvig seg igjen og denne gang med Asta Tugendreich Adelheid Reedtz. Asta fødte ham, etter fem års ekteskap, datteren Asta Marie Elisabeth, oppkalt etter Grundtvigs tre hustruer. Jeg tok det derfor nesten for gitt at salmen ble skrevet til hans egen famile eller til sitt eget bryllup, men så er ikke tilfellet. Det er så yndig å følges ad ble skrevet til presten P. A. Fengers sølvbryllup, 3. juni 1855, året etter at Grundtvigs andre hustru døde fra ham.

Vi siterer strofe to (LR):

Det er så hyggelig allesteds
Hvor små og store har ett i sinne,
Og det som drager de store less,
I hjertekamret er innerst inne.
Ja det er gammen Å holde sammen
Å holde sammen Når ja og amen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Salmen ble første gang publisert som et særtrykk til Dansk Kirketidende i 1855 og senere i Steenruds Psalmer fra 1857. Her hos oss ble salmen trykt opp både i Wexels Christelige Psalmer (1859), Nynorsk Salmebok (1925) og i Landstads reviderte salmebok (1926). Salmen ble oversatt til nynorsk av H. Seland i 1919 og her heter salmen Det er so fagert i fylgje gå. Den danske originaltittelen er eller Det er saa yndigt at følges ad.

Vi siterer strofe tre (LR):

Det er så herlig å stole på
Vi har en Herre som all ting mekter
Han oss ei glemmer når vi er grå,
Hans nåde rekker til tusen slekter.
Ja det er gammen At alle sammen
At alle sammen Er ja og amen
Guds nådes ord, Guds nådes ord.

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig var allerede godt oppi årene da han skrev denne salmen i 1855. Det er en mann med livserfaring, både på godt og vondt. Han sitter med en barneflokk på fire og han er enkemann. Men Grundtvig henger så visst ikke med hodet og han er full av kraft og optimisme: ”Det er så herlig å stole på / Vi har en Herre som all ting mekter / Han oss ei glemmer når vi er grå / Hans nåde rekker til tusen slekter.” Salmen er en av våre mest brukte bryllupssalmer. Landstad har plassert salmen under ”Åndelige sanger for hjemmet”, mens den danske salmeboken har den under bryllup/vielse.

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvert ektepar som med kjærlighet
I Jesu navn holder bryllupsgilde,
Om alt i verden går opp og ned,
Skal finne tidlig og finne silde:
Det er dog gammen Å sitte sammen
Å sitte sammen Hvor arneflammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 46
Tobias Salmelid (1997), s. 72
John Stene (1933), s. 85 og 219
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 469

Salmen på norsk
Salmen på dansk

Hvor er det godt å lande

Hvor er det godt å lande i himlens trygge havn.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og ble første gang publisert som sang nummer 68 i Svane-Sang i 1765, et år etter forfatterens død. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 850 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 383, begge steder med kun en strofe.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn
fra verdens ville strande,
fra fremmed land og stavn!
Fra dødens kyst til livets lyst,
fra sult og savn til Faders favn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn,
i Jesu arm fra strid og harm
og alt som har av sorger navn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn!

Den første strofen på norsk er skrevet om og gjort mer generell enn den danske originalen. Temaet er nok det samme og plasseringen i salmeboken er også identisk. Men i Norsk Salmebok finner vi den under ”Det kristne håp”, mens den i den danske salmeboken står under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Allehelgen”. Det er spesielt avsnittet om den fortapte sønn som er bearbeidet på norsk. Salmen står i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 570 med tre strofer. Det er derfor naturlig å gjengi salmen på dansk.

Vi siterer strofe en (DaS):

Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
fra verdens vilde strande,
fra fremmed land og stavn,
fra røver-nest til engle-fest,
fra svine-egn til Faders favn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
i brudgoms skød, fra strid og stød,
ja alt, hvad har af sorrig navn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn!

Salmen bygger på avsnittet i Luk 15,11-32. Første del av kapitlet er evangelieteksten for ”5. søndag etter pinse”, mens andre delen står under ”4. søndag etter påske”. Vi siterer fra vers 11: ”Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.” (Luk 15, 11-24).

Vi siterer strofe to (DaS):

Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår,
sin arv blandt dem at tage,
som hist for tronen står!
Ja, ja! at se især de tre
personer, alting overgår!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!
O herlighed, som ingen ved,
før han de søde grænser når!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!

Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’» (Luk 15, 25-32). Mens Brorson i første del av strofe en skilder den fortapte sønnens situasjon, er det den himmelske bryllupsfesten som står i fokus i resten av salmen. Vi finner vakre bilder og uttrykk som englefest, himmelhavn, brudekrans, englefryd og himmelglans.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans
og se, hvad skat så mange
Guds helgen får til mands,
at høre lyd af englefryd,
som overstiger sind og sans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans,
at sidde der Guds Søn så nær,
i så utrolig Himmel-glans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Salmen Hvad er det godt at lande i original på Kalliope

Gud vil ikke miste en eneste en

Gud vil ikke miste en eneste én.

Sangen Gud vil ikke miste en eneste en er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1967. Melodien er ved Gunstein Draugedalen fra 1981. Vi finner sangen i Rop det ut (RuT) som nummer 125 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (RuT):

Gud vil ikke miste en eneste en.
Han alle vil adle og eie.
For ham er en sjel som en perlesten
Hvis verd bare himlen kan veie.

Trygve Bjerkrheim skrev sangen på selveste nyttårsaften. Han hadde sittet og hørt på en radiogudstjeneste fra Nøtterø kirke. Det var biskop Dagfinn Hauge som talte og han sa noe som brente seg fast i hukommelsen hos dikteren: ”Gud vil ikke miste en eneste én”. Det ble utgangspunktet for en ny sang som trolig har vært til trøst og oppmuntring for mange. Sangen er spilt inn på plate blant annet av Espen Samuelsen og av Gunstein Draugedalen.

Vi siterer strofe to (RuT):

Fra evige tider Gud tenkte på deg,
det beste av alt har i tanker.
Så må du ei si ham ditt harde nei
når han på din hjertedør banker.

Gud har omsorg for den enkelte. Han vil ikke miste noen av oss. Vi er på vandring mot evigheten. Gud ville så gjerne få dele med oss av sin frelse og store rikdom. Han står og tar imot oss med åpne armer. Her finner vi både evighetshåpet og vekkelsestonen. Begge er sentrale tema i Trygve Bjerkrheims diktning.

Vi siterer strofe tre (RuT):

Du evighetsvandrer i fremmed land,
i tide du må deg besinne.
En skatt uten like du eie kan,
en vidåpen faderfavn finne.

Kilder:

Rop det ut (1989)

Trygve Bjerkrheim: Guds kjærlighet (1989), s. 18
Trygve Bjerkrheim Samlede verker (2002), Bind IV, s. 196
Trygve Bjerkrheim Samlede verker (2002), Bind V, s. 216

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.