Her er det nytt

Her er det nytt som på jorderik hendte.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698 og bearbeidet av Andreas Aarflot i 1983. Vi finner salmen Hør nå godt nytt som på jorderik hendte i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 92 med fem strofer. Siden salmen er beskyttet av åndsverksloven, har vi sitert salmen etter Landstads Kirkesalmebog (LK). Her finner vi den som nummer 149 med fem strofer. Salmen er forsiktig modernistert av Salmebloggeren i 2014.

Vi siterer strofe en (LK):

Her er det nytt som på jorderik skjedde,
hvorom det tales og synges så vidt,
Dette er dagen som Herren beredde,
hvoretter fedrene sukket så titt.
Under er skjedd,
dagen utbredd,
la oss da frydes og gledes derved!

Salmen er kanskje en av Petter Dass sine aller beste salmer. I Landstads Kirkesalmebog er den lagt til ”1. juledag”, mens Norsk Salmebok har den under ”Åpenbaringstiden”. Tittelen hos Landstad er Her er det Ny som paa Jorderig skeede. Originalstrofen begynner med ordene Det er det Nyt, som paa Jorderig skeede. Salmen er opprinnelig på 17 strofer.

Vi siterer strofe to (LK):

Konger og fyrster av hjertens formue
ønsket å leve den frydelig dag,
at de med legemlig øyne må skue
det som nu sees til manges behag.
De dog ei fikk
bese den skikk,
tiden for dem så forhastig forgikk.

Vi finner salmen som Den Tredie Sang i Petter Dass sine katekismesanger. Salmen har her overskriften: ”Undfangen af den Hellig Aand, fød af Jomfru Maria”. Petter Dass har anført at salmen synges på melodien til salmen Sorrig og Glæde de vandre tilhaabe. Salmen består av strofene 13-17 av fra Sødeste JEsu! jeg vilde vel gierne. (Rynning)

Vi siterer strofe tre (LK):

Men vi, som lever, vi bør oss og fryde,
for vi kan synge med hjertelig ro:
Herren for vår skyld lot himmelen bryde,
Herren er kommet blant folket å bo,
Herren er nær!
Herren er her!
Herren er sett, han er trodd av enhver.

Salmen bygger blant annet på ordene i Salme 118, 23-24: ”Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!”. I tillegg finner vi paralleller til Jes. 43, 19. ”Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen” og Luk 10, 24: ”For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»”. (Rynning).

Vi siterer strofe fire (LK):

Tross deg, du djevel! Hva kan du vel gjøre?
Hvem vil du klage? Se, Kristus er født!
Hvem vil du nu for vår Herre forføre?
Vet du ei, Kristus er blevet vårt kjød?
Er det nu så?
Hva står da på?
Kristus kan tusende djevler motstå.

Også Landstad har gjort rettinger i teksten. Strofe fem går slik i originalutgaven: ”Vær da velkommen ô JEsu, vor Broder / Vær nu velkommen i Kiødet os liig / Ingen af alle, som fødis af Moder / Holder vi meere kiærkommen, end dig / Tusind god Tak, Uden ald Lak / Vi din Velkom’ i Viin-Kalken uddrak”. Henvisningen til nattverden i siste verselinje er blitt borte. Norsk Salmebok har her: ”Til deg, velsignede, løftes vår takk”.

Vi siterer strofe fem (LK):

Vær da velkommen, o Jesus, vår broder!
Vær nu velkommen i kjødet oss lik!
Ingen av alle som fødes av moder,
holder vi mere kjærkommen enn deg.
Tusen god takk,
uten all lakk!
Bort fra oss aldri, velsignede gakk.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

P. E. Rynning (1967), s. 101
Tobias Salmelid (1997) s. 186

Salmen i originalutgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *