Jeg lever og vet

Jeg lever og vet hvor lenge for visst.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1851. Strofe en bygger på Martin Luther fra 1531, men salmen er ellers helt og holdent Ingemanns egen. Den første strofen er mer en bearbeidelse enn en oversettelse. På dansk heter salmen Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst. Vi finner salmen Jeg lever og og vet hvor lenge for visst i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 877 med fire strofer. Salmen er ellers meget svakt fornorsket av meg.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg lever og vet hvor lenge for visst,
Jeg lever til Herren meg kaller;
Jeg lever og venter den kallende røst,
Jeg lever som gjesten på fremmed kyst,
Til Faderen barnet hjemkaller.

Salmen er mye brukt ved begravelser og bisettelser i Danmark. Men hos Landstad står  salmen oppført under temaet «Åndelige sanger for hjemmet». I den danske salmeboken finner vi imidlertid salmen som nummer 543 under «Kødets opstandelse og det evige liv – Døden».

Vi siterer strofe to (LR):

Jeg dør og jeg vet hva time det skjer,
Det skjer i beskikkelsesstunden;
Jeg dør når mitt øye fullendelsen ser,
Jeg dør når ei døden meg truer mer,
Men kilden til livet er funnen.

Dette er en salme om både glede og bedrøvelse. Vi finner ofte denne dobbeltheten hos Ingemann. Kanskje mest kjent er den fra julesalmen Deilig er jorden hvor han fanger inn både skjønnheten på jorden og i himmelen på samme tid. Dette forener han med pilegrimsmotivet på en genial, poetisk måte. Salmen Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst er en begravelselsessalme, men samtidig holder Ingemann fast ved trøsten i at hans liv er en vandring til Guds salige hjem. Pilegrimsmotivet er derfor også sentralt i denne salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg reiser og vet hvor reisen går hen,
Den går til Guds salige riker;
Jeg reiser til åndenes Fader og venn,
Til landet hvor aldri med sorg igjen
Fra sjelene sjelene viker.

Det knyttes et lite spørsmål til ordet fuldtrøst i strofe en. Ordet finnes ikke lenger i moderne dansk, og heller ikke Dansk Ordbog har ordet. Fuldtrøst kommer trolig fra det oldnorske traustr og/eller er påvirket av det tyske getrost. Så betydningen ligger vel mer i retning av trøstig, fast, sikker, sterk, pålitelig og trofast. Utgiverne av Landstads reviderte salmebok har dermed fanget inn betydningen ganske godt med sitt Jeg lever og vet hvor lenge for visst. Ingemann er trygg og glad og tar hver dag han får leve på jorden fra Guds hånd med takknemlighet. Han vet at det livet han lever her, har han allerede i Gud. Når stunden for det endelige oppbrudd fra jorden kommer, dør han for evig å leve hos Gud. «Jeg lever og vet hvor lenge for visst / Jeg lever til Herren meg kaller / Jeg lever og venter den kallende røst / Jeg lever som gjesten på fremmed kyst / Til Faderen barnet hjemkaller.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg lever alt her mitt liv i Gud,
Jeg dør kun for evig å leve,
Jeg reiser med gledens det evige bud;
Hvi ånder jeg ikke min glede ut
Hver stund jeg i verden skal leve!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 147

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *