Den fyrste song

Den fyrste song eg høyra fekk.

Salmen er skrevet av Per Sivle i 1877. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 757 med fire strofer. Det er vel kanskje en av de aller første salmene vi møtte på nynorsk i skolen før i tiden. Melodien er ved Lars Søraas fra 1909.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den fyrste song eg høyra fekk,
Var mor sin song ved vogga.
Dei mjuke ord til hjarta gjekk,
Dei kunde gråten stogga.

Forfatteren, redaktøren og språkmannen Per Sivle ble født i Flåm i Aurland 6. april 1857. Hans mor døde tidlig og Sivle kom til å vokse opp hos slektninger på Voss. Som 16-åring gikk han på folkehøgskolen til Jakob Sverdrup i Sogndal. Han ville studere teologi og bli prest og reiste til Kristiania for å ta artium. Men en nervesjukdom siste året på gymnaset satte en stopper for videre studier og dette plaget Sivle livet ut. I stedet ble han avismann og selvlært dikter. Sivle arbeidet som redaktør for Buskeruds Amtsidende fra 1883-1885 og for Kristianiaposten fra 1887-1891. Han var en ledende talsmann for den nasjonale selvstendigheten frem mot 1905. Sivle døde i Kristiania 6. september 1904.

Vi siterer strofe to (SaB):

Dei sulla meg so underleg,
Så stilt og mjukt te sova,
Dei synte meg ein fager veg
Opp frå vår vesle stova.

Og Per Sivle er ellers en mesterleg humorist og folkelivsskildrer, skriver Sivlesiden forfattarar.sfj.no om ham. Sivle regnes også som en av våre fremste nasjonale diktere på landsmålets grunn. Men vi har ikke så mange salmer etter ham. Vi finner bare én i Norsk Salmebok og det er Eg stemner fram på livens strand. Salmen er omarbeidet og oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1920. De mest kjente sangene etter Per Sivle ellers er vel kanskje Og vesle lerka ho hev det so, Den fyrste song eg høyra fekk og Blåkors-sangen Hvor lenge skal det vare som vi blant annet finner i Sangboken (SB) fra 1962.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den vegen ser eg ennå tidt
Når eg får auga kvila,
Det stend ein engel, smiler blidt
Som berre ei kan smila.

Per Sivle har skrevet en rekke verker både av lyrisk og mer episk karakter. Mest kjent er vel kanskje Digte fra 1879, Vossa-Stubbar fra 1887 og Streik fra 1891. Av sangene hans kan vi kanskje spesielt fremheve nettopp Den fyrste song eg høyra fekk som den mest berømte og siterte av Sivles sanger. Men det er noe usikkert hvor mye Sivle husker fra sin mor. Hun døde da han bare var to år gammel. Sangen til Per Sivle er likevel blitt stående for ettertiden som sangen om mor fremfor noen annen. Salmen er regnet med blant våre aller vakreste sanger.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Og når eg sliten trøytnar av
I strid mot alt som veilar,
Eg høyrer stilt frå mor si grav
Den song som all ting heilar.

Kilder:

Sangboken (1962)

P. E. Rynning (1967), s. 357
Tobias Salmelid (1997), s. 357
Lars Aadland (1965), bd.2, sp. 912-913
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 86

Per Sivle på Wikipedia
Per Sivle i Store Norske Leksikon

6 tanker om “Den fyrste song

  1. Då Per Sivle skreiv denne songen, var han på to strofer med åtte linjer i kvar. Såleis hang første og andre strofe i hop og tredje og fjerde strofe hang i hop. Sivle heldt på dette i si levetid, men teksten stramma han inn i høve til slik det var i første utgåva. (Døme:»Dan fyrste songen, eg høyra fekk
    var mor sin song attmed vogga» i 1874)
    Mykje meir om dette og om dei ulike tonane til songen, skriv Terje Aarset i boka «Den nynorske songskatten».

  2. I andre verset står oftast «underleg», men ein sjeldan gong finn me og «uneleg». Kva er Sivle sin versjon? Er det ei forklaring på dette. Eg tykkjer «underleg» er det mest logiske. Sivle har truleg ikkje noko minne om mor si. Men han har nok som barn sett at at andre born hadde det. Han har nok også sett at mange born fann trøyst hos mor si når livet gjekk dei imot. Anders Hovden seier at Per ofte drøymde om mor si, Det er heilt forståeleg. Han må nok ha funne det «underleg» kor mor si trøyst roa borna ned.

    • Det er nok en feilskriving. I et sitat fra Søraas sangbok er det brukt unerleg i stedet for underleg som står i notevedlegget. Andre har også skrevet om ordet til inderleg som også etter min mening er feil. Originalen har undarleg. Ordet betyr noe som er vanskelig å forstå eller som også skaper undring.

      Mvh
      Salmebloggeren

      • Uneleg er et ord som ikke blir mye brukt lenger. Jeg forstår det slik at det betyr omtrent det samme som koselig. Eks. Småsporven gjeng i tunet – « han hev så god ei une». Han koser seg.
        Jeg mener det også handler om det samme når vi unner noen noe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *