Et stille barnehjerte.
Sangen er skrevet av Emil Gustafson og vi finner den blant annet i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 398 under rubrikken Helgelse og i Hjärtesånger fra 1895 under overskriften Stilla undergifvenhet och förtröstan. I den siste sangboken står sangen som nummer 142 med fem strofer. Originaltittelen er Ett stilla barnahjärta. Strofe en, tre og fem er fritt gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.
Vi siterer strofe en (LeH):
Et stille barnehjerte
vi får ei hvor som helst.
Det skjer ei uten smerte
å bli så gjennomfrelst.
Det koster tårestrømmer
å helliggjøres slik,
at alle mine drømmer
på Jesus mer blir lik.
Ett stilla barnahjärta er en sang om helliggjørelse av Emil Gustafson. Han bruker en rekke bilder fra det gamle testamentet med fortellinger fra Abrahams, Isak og Jakobs liv. De ble alle på forskjellige måter satt på prøve av Gud. I den siste strofen benytter Gustafson regnbuens tegn som et bevis på at Gud for alltid vil ta seg av oss og føre oss frelst hjem.
Vi siterer strofe to (LeH):
Men vil enn hjertet briste,
når tanken rettes på
å ofre alt og miste
sitt eget liv også,
jo dypere er gleden
å følge Herrens bud,
når vi i sorg og beven
får vitnesbyrd av Gud.
Hymnologen Oscar Lövgren sier at sangen er inspirert av et dikt av Otto Funcke i boken Kristi bild i Kristi efterföljelse, oversatt til svensk i 1891. Både tåreströmmer, drömmer, sorgevågen og segerbågen forekommer i dette diktet. Melodien er en gammel svensk folkmelodi av ukjent opphav.
Vi sitererer strofe tre (LeH):
Igjennom sorgens bølger
et herlig syn jeg så,
Guds bue, seier følger
jeg vil til Herren gå.
Igjennom sky av nåde
du ingen feiltrinn gjør
og sorgeflodens våde
meg hjem til Jesus før.
Kilder:
I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia